Latest Entries »

Vinter med stor V!

Noen bilder fra rundt årsskiftet og fra de første dagene i det nye året. Rett og slett fantastiske vinterforhold i marka for tiden. Moderat/passe med snø på bakken, mye snø i trærne. moderat kaldt, moderat vind – alt dette gir topp score på fotomotiver. Det er definitivt utetid.

Tiuren på Elgsethytta var fortsatt på plass 4. januar (se forrige innlegg). Den var litt mer tilbaketrukket enn tidligere, og det var nok ikke mange av gjestene på hytta som fikk sett den da. Fuglen ruslet på nedsiden av hytta og åt grus og småstein, noe storfuglen (og andre arter som lever av tungfordøyelig kost vinterstid) gjør for å bedre fordøyelsen.

Ellers består denne bildekolleksjonen av bilder fra ulike steder i Bymarka, de aller fleste tatt i forbindelse med solopp-/solnedgang.

Siste bildet ble med for å ønske godt nytt år fra denne blogg. Motivet er fra Klett/Leinstrand, som i flere år har bydd på et fantastisk felles fyrverkeri på nyttårsaften, sponset av lokalt næringsliv. Og det er vel måten å gjøre det på i framtiden – hvis det i det hele tatt SKAL være fyrverkeri. Konsekvensene er dramatiske for mange dyr, både husdyr og ville dyr og fugler. Hvor mange liv som går tapt de timene det intense bråket står på vites ikke, men det er garantert et svært høyt antall! Mye bedre med et digitalt, felles opplegg – fritt for støy. Som det er i marka for tiden – fritt for støy.

Tiur ved nyttårsleite

Jeg hadde fått med meg (på Fb, seff…) at det har vært en «tam» tiur noen dager i mellomjulen, et eller annet sted i Bymarka, men registrerte ikke noe info om hvor det var. På en skitur på selveste nyttårsaften (dagtid), blant annet med en del basking utenom løyper ved Rundheia, var Elgsethytta et delmål. Like før vi ankom dit, fikk jeg en storvokst fugl i øyekroken, i snøen ved siden av løypa. DER var tiuren, gitt! Og den var meget rolig av seg – lot seg ikke affisere av passerende mennesker og hunder. Det så vel nærmest ut til at den likte å stå vakt ved «Dagens løype». Med rolige bevegelser kunne jeg manøvrere meg rundt omkring fuglen, og fikk diverse skiløpere i bakgrunnen. På et tidspunkt satt den like ved Elgsethytta, men da en par hunder ble tillatt i å dra i båndet og bjeffe iltert mot tiuren, ble det for mye. Den fløy opp i en grantre og satt rolig der – godt i skjul og på trygg avstand. Irriterende uomtenksomt gjort av hundeeier å la hundene komme så nær. Tiuren var svært så tillitsfull, og lot mange få fine bilder med mobilen, men nærgående hunder ble for mye. En artig opplevelse, likefullt. Såkalte «tulltiurer», med hormoner i ubalanse, er ikke så uvanlig på vårparten i leiktia, men ikke på den mørkeste vinteren som nå, etter det jeg vet i hvert fall.

Og sannelig ble det ikke oppslag i Adressa og: https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2022/01/03/Uvanlig-m%C3%B8te-p%C3%A5-skitur-Det-var-en-kjempeopplevelse-24995133.ece

God jul!

Med noen bilder fra Trondheim, alle minus ett tatt på bittelille juleaften, ønskes ei riktig god jul fra denne blogg. Motivene består av adventlysene på Kristiansten Festning, utsnitt fra byen med bl.a Munkholmen og Powerhouse, og Østmarka med Fosenalpene i bakgrunnen. Bildet i blåtimen er tatt i morgentimene på Leinstrand. Og toppmeisa slet seg med helt på tampen. Endelig en solrik førjulsdag – ikke for mange av dem i desember.

To bilder fra det, som alltid, trivelige og flotte julemarkedet på Torvet i Trondheim, det ene fra bakkenivå og det andre tatt fra toppen av Pariserhjulet i nordenden. Greit å ikke ha høydeskrekk der ja…

Vinterfugler

Rett og slett et knippe fuglebilder, samtlige tatt i dagene 4 – 6 desember. En skikkelig kald periode, der fuglene har full fokus på å skaffe nok næring. Blandingsflokken med gråspurv og pilfink er tatt ved mølla på Byneset, gulspurvene likeså. Sistnevnte beitet på spillkorn i veikanten, og fløy opp hver gang det passerte ei bil. En får tru at det ble mer tilførsel av energi enn forbruk gjennom stadige oppflukter. Fjæreplytten beitet alene i den smale strandsonen mellom vei og sjø på Frøset. Den ble ikke forstyrret av trafikken. Dvergdykkeren på Skansen brydde seg heller ikke nevneverdig med passerende tog og mennesker, der den fisket i kanalen ved svingbrua. Sidensvansene er kronisk urolige, selv om det ikke er noen form for forstyrrelser. Det er vel bare sånn de er, de svinsende svansene…

Hustrig for krikkanda

En krikkand hann rastet i vinterlige omgivelser et sted i Trondheim i dag, men så ikke ut til å la seg affisere av et tosifret antall minusgrader. Jeg passerte nokså nært på en sti, stoppet noe lengre ned, monterte dertil egnet objektiv på kameraet, snek meg rolig innpå og stoppet på betryggende avstand. Tok noen få bilder, mens anda pusset fjær i ro og mak. Trakk meg så rolig tilbake, slik at den kunne fortsette sitt opphold i den (heldigvis) ennå åpne bekken. All mulig grunn til å opptre varsomt under kritiske forhold som nå….

2 sjeldenheter 1. desember ´21

Det ryktes fort i fuglemiljøet. I går tikket det inn melding om en grønlandsmåke og en sothøne ved Nedre Leirfoss. Begge uvanlige arter på de kanter, selv om de observeres år om annet. Jeg tok turen i dag i håp om å får et glimt av en av dem, eller gjerne begge. Sothøna viste seg såvidt fram, mens jeg sto og pratet med noen fuglevenner. Men ingen grønlandsmåke. Noen bilder av en storskarv (mellomskarv) ble en «trøst», før jeg ruslet nedover elvestien i retning Sluppen. Det var full fart på elva ned mot Leirøya, med hissige stryk, og stedvis flotte, isblå reflekser. Noen bilder av de og. Jeg hadde så vidt rukket fram til Leirøya, da Arnt ringte og fortalte at grønlandsmåka var på plass. Retur. Og da var både måka og sothøna i godlune, og eksponerte seg villig mens 100-vis av eksponeringer ble festet til brikkene våre. Bra start på julemåneden. Klikk på bildene for fullt format.

Korsnebb og konglebit

Makan til korsnebb-mengder denne høsten/vinteren har jeg vel aldri opplevd. Det «plyttes» overalt, enten fra større og mindre flokker som beiter i konglerike trær, eller ditto i flukt. I tillegg så har det også dukket opp noen småflokker av konglebit, for så vidt ganske lik korsnebbene, men noe større og ikke kryssende over-/undernebb. De voksne hannfuglene hos både korsnebber og konglebit er vakkert karminrøde, mens hunner og ungfugler er mer duse grå/grønne/blekrøde.

Etter som den kalde fine tia meldte sin ankomst i dag, med en 10-centi snø på bakken, noen få blå, og med snødekte trær, ble det fattet en beslutning om et streif etter de omtalte fugleartene. Litt på måfå, men med skarpt blikk mot det som er igjen av rogn/rognasal med bær, og mot grantrær stinne av kongler.

Brukbar suksess etter min mening, med bilder av både grankorsnebb og konglebit på sine respektive matsøk. Jeg hadde for øvrig en liten «passiar» med de to konglebitene. Jeg plystret muntert, og de plystret muntert tilbake med sine særpregede triller. En hyggelig naturopplevelse.

Her er et utvalg av dagens bildefangst.

To tre-rariteter

MYE tid har jeg gjennom årene brukt på turer i skog og mark. Jeg har ofte kommet over rariteter av mange forskjellig slag, men makan til de to som jeg presenterer her har jeg aldri opplevd. De første 3 bildene viser et gran- og et furutre som vokser tett sammen. Ja, så tett sammen vokser de at de to stammene er helt sammenvokst opp til ca 2-2,5 meter. De må da altså ha et felles ledningsnett for transport av vann og næring. Snakk om å dele på godene! Som det første bildet viser, skiller stammene lag igjen lenger oppe, og vokser da videre som to selvstendige trær. Det vil si – ca 3 meter over bakken har furua utviklet en rirkul som støter mot granstammen. Akkurat som om den har lengtet etter den tette kontakten som var… Pussig.

Det siste bildet viser en annen type raritet, tilfeldig kommet over et sted i Stjørdals dype skoger i forrige uke. Ei eldgammel og grovvokst gran, sikkert 3-400 år, har utviklet flere svært kraftige sidegreiner. 3 av greinene er tett sammenvokste, men har etter hvert har vokst sammen til ei grein. Og denne har i neste omgang vendt «nesen» oppover, og vokser videre med en ordinær treform, altså parallelt med hovedtreet. Utrolig hva som kan skje av rariteter når skogen får stå i fred og bli skikkelig gammel. Og til overmål står det ei eldgammel maurtue, godt over meteren høy og kraftig mosegrodd, nokså tett inntil denne kuriositeten av et grantre. Det er nesten så man blir litt andektig når man tenker på hvor lang tid det tar å utvikle en skogscene av denne typen…

To tre- rariteter funnet i løpet av november, altså. Apropos den litt pussige tittelen.

Sånn der midt i november…

… går det jo mest i brunt og grått. Men – noen unntak kan dukke opp, særlig på morgenhimmelen mot øst. Så kan det jo dukke opp en liten fargeklatt i skogen også, jfr bildene av «trollfuglen» lavskrika. Med unntak av den stillesittende lavskrika er alle bildene tatt de siste par dagene. For ordens skyld: Bildene må klikkes på for å betrakte dem i fullt format. Og så kan man bare pile seg frem og tilbake.

Tur til Gaulosen i dag for å lete etter mulig pygmésnipe (en nordamerikansk fugleart). En kandidat til denne sjeldenheten ble observert i går, så det var en smule sitrende spenning blant observante observatører i noen timer i dag. Dessverre ingen snipe sett, men noen bilder av fugl ble det da likevel. Sogar fikk vi sett den sjeldne snøgåsa som har vært i området en god stund. Fluktbildet der den hvite gåsa med svarte vingespisser inngår i en liten flokk med andre gjess, ble til da de ble jaget opp av en passerende havørn. Bildet av snøgåsa på bakken ble mulig etter at flokken landet igjen. Silanda, som de 3 første bildene viser, lettet fra dammen ved fugletårnet på Øyamælen etter å rastet/fisket en liten stund. I 14- tiden begynte en lavtrykksfront å sige inn mot Gaulosen, så da var det bare å returnere (P.S. Det ble et skikkelig ruskevær videre utover dagen og kvelden…)

Frostdag

3 bilder tatt på den første utpregede frostdagen i høst. Noen farger finnes da enda, selv om vi skriver litt ut i november. Og med frost blir det også fine motiv med vinterstandere i motlys…

Gul er fargen

Vi skriver november og det blir gråere og gråere i landskapet. Men – fortsatt henger en del fargeklatter igjen, både på trær og på bakken. Ikke så stor variasjon nå – gul er den dominerende fargen. De 3 bildene her er fra henholdsvis Nidarø, Ringve botaniske hage og Ørin i Verdal.

Fargepaljetter på himmelen

Rykende ferskt innlegg, etter morgentur i nærområdet. Ante et visst potensial for en fin morgenhimmel, med kuling fra sørøst og pluss 12 grader ca i 08- tiden i dag. Og det slo til. I løpet av en halv times tid ble himmelen farget i alskens flotte farger, mot øst i starten, men etter hvert ble det også fargepaljetter mot nord/vest. Som vanlig ble det flotteste skuet av kort varighet – men uansett en himmelsk opplevelse!

Sulaopplevelser høsten ´21

Det ble to turer til fugleparadiset Sula sensommer/høst 2021, en i månedsskiftet august/september og en i slutten av september, siste med alle de faste «traverne» representert. Som sedvanlig returnerer man ikke fra Sula uten noen større og mindre fugle-/naturopplevelser.

Fra første turen, for øvrig med Erling som turfølge/medobservatør, ble en i lengre tid stasjonær rosenvarsler et åpenbart høydepunkt. Den ble observert som art nr. 27, rundt 3 timer etter ankomst. «Jessss!!» i feltnotatene sier sitt om godfølelsen da… Et annet høydepunkt, med litt mer trivielle arter involvert, inntraff på dag 2. Jeg la merke til at en dvergfalk til stadighet drev og fløy frem og tilbake lavt over lyngknausene på Skjøttholmen. Om den jaget kråkene eller om det var motsatt er ikke godt å si, men falken var uansett den som imponerte mest med snittflygingen sin. Og den hadde ikke bare meg som tilskuer. Et titalls gråhegrer satt nokså tett sammen og fulgte nøye med den lille falkens oppvisning. Utrolig fasinerende skuespill, med hegrene som vridde og vrengte sine særpregede hoder i den retning falken til enhver tid befant seg. Det eneste som manglet var wow-rop og bølgen fra publikummet. Dit har ikke hegrene kommet enda. 

Av alle stor opplevelser gjennom de mange årene på Sula, tror jeg denne opplevelsen oppnår pallplass. Seansen pågikk sikkert i 10 minutter, med en innlagt pause ca midt i. Makan!

Ellers av høydepunkter fra denne høstens første Sulatur kan nevnes et jevnt trekk av grålire, havhest, tyvjo og ikke minst en havlire på dag 4. Sistnevnte passerte på godt teleskophold fra fyret. Da var også flere ornisser på plass. Og Sula fyr – ja, det er utvilsomt et av mine desiderte jordbærsted på denne jord. Bare så det er klart.

Forresten: På morgenen dag 3 hadde vi rosenvarsleren på besøk rett utenfor kjøkkenvinduet i Edvinhuset. Til frokosten.

Sulatur 2/21 var en tredagers med Jan Erik som medsammensvoren. Med de store naturopplevelsene på forrige tur friskt i minne, sa jeg til meg selv at om jeg/vi dro like før eventuelle ekstremobservasjoner denne gang, så skulle det være mulig å bære av med det. Såpass bra ble første tur. Men både asiasvartstrupe på dag 1, einersanger (3.funn i Norge!) på dag 2, og dvergfluesnapper og dvergspurv på dag 3, gjorde samlet sett sitt til at utbyttet ble topp også på denne turen. Eneste skår i gleden var at svartstrupen ikke viste noen interesse av å bli fanget i nett. Jeg skjønner den egentlig godt. Så finurlig som artsbestemmelse kan være på sitt mest intrikate, betød det at det ikke blir mulig å fastslå om det var en russersvartstrupe eller taigasvartstrupe vi hadde på besøk. Og det selv om det ble tatt brukbare bilder. Noe frustrerende akkurat det. 

Konklusjon i tall etter de 2 høstoppholdene på Sula kan ikke bli annet enn 6 på terningen. Det kan ikke bestrides. 

På det første av bildene her kommer det tydelig frem hvorfor korsnebbene har fått navnet sitt. De kryssende nebbspissene er en fiffig og effektiv løsning for å kunne pirke frø ut av kongler på. En tur til Ringve botaniske hage i går, resulterte i et nærmøte med en gruppe gran-, og et par båndkorsnebb. Bildene her er bare av førstnevnte. Etter å ha oppholdt seg en god stund blant kongler og kvist i toppen av bartrærne, kom flere av korsnebbene ned mot dammen for å drikke vann. Men før det drev de og nærmest lekte seg i noen bjørketrær – jaget hverandre litt rundt, og av og til satt de tett sammen og pludret myke toner. Morsomt å bevitne. Den botaniske hagen består blant annet av et stort antall bartrær, nå for tiden med et enno større antall kongler. Dermed er hagen et yndet område for korsnebb, i tillegg til mange andre arter. En liten oase i byen dette.

Gjess i mengder!

En tur til nordre del av Trøndelag sist i oktober, med tema gjess på trekk. Primært for å få sett ei eskimogås som har holdt til i Levanger/Verdal/Inderøy en lengre periode, men også for å beskue de enorme flokkene med gjess denne høsten. Ingen tvil om hvem som var den dominerende arten (kortnebbgås), men innimellom de store flokkene av den arten, fant vi både grågås, tundragås, taigasædgås, tundrasædgås, hvitkinngås og en underart av kanadagås. I tillegg til eskimogåsa. Denne regnes for øvrig enn så lenge som en rømt parkfugl, men rykter vil ha det til at denne muligens blir godkjent som vill…

En opplevelse som skiller seg kraftig ut, og som ble et av de store høydepunktene, var da et helikopter skremte opp en flokk på rundt 4000 kortnebbgås fra en åker ved Røra. Ikke så hyggelig for gjessene å bli støkket fra etinga, men et utrolig skue da hele flokken lettet så og si samtidig. Og det er dette bildene her hovedsakelig dreier seg om. Også eskimogåsa kan skimtes på flere av bildene. Taigasædgjess på siste bildet. Fin, opplevelsesrik tur.

Høstglimt ´21

Et knippe høstmotiver, stort sett fra Trondheim og nærområdene rundt. Variert vær (som vanlig på disse trakter..) og mange opplevelser fra naturens rikdom kan stå som en grov oppsummering. Blir muligens noe større aktivitet på denne blogg når vinteren er ankommet. Til nå er feltvirksomhet prioritert, bl.a mange turer i Midt-Norge, som har utrolig mye fint å by på…

Fra en tur til Sula, en del av øyparadiset utenfor Frøya i siste del av august. Låvesvaleungene, som sikkert er født her ute i havgapet, er store nå, og forlengst flyvedyktige. Men – likevel lot de seg mer enn villig fóre av foreldrene. Moro å oppleve svalenes familieliv på nært hold.

Høsten har meldt sin ankomst – definitivt. Litt blasse høstfarger enda i lavlandet, men i fjellet har det dratt seg noe til. Og en lav høstsol gjør også sitt for å skape farger i vegetasjonen. Det første bildet er fra Lifjellet/Lierne i forrige uke. Skoginteriøret er tatt ved Egge museum i Steinkjer, også forrige uke. De fleste av insektene har gjort sitt nå, men fortsatt er noen målere og nattsvermer i full gang. Og hvilken sopphøst vi har! Makan har jeg vel aldri opplevd. En perfekt blanding av temperatur og fuktighet må være hovedårsaken. Det popper opp med sopp overalt, og jeg har også funnet noen svært så sjeldne arter, bl.a viser bildene støvkjuke, med kun få funn i Midt- Norge. Jordstjerner er også sjelden å finne, men jeg kom over noe eksemplarer av skaftjordstjerne ved Ørin i Verdal nylig. Det siste bildet viser en liten klubbesopp, en liten raring som dukker opp «overalt» nå, i den gamle barskogen. Begrepet «sopptember», som gjerne brukes av soppentusiastene, passer bedre enn noen gang i disse dager…

Reven rasket over musen

Artig opplevelse med en rødrev sist søndag, på et stykke beitemark mellom Buvika og Eggkleiva i Skaun. Det vil si – ikke så artig for de jordrottene som ble revemat da.. Reven brydde seg overhodet ikke om oss som satt i bila, men fortsatte sitt intense matsøk med full fokus mot et spesielt musehull. To jordrotter ble fortært mens vi så på, men jakten så ut til å fortsette på samme sted da vi kjørte. Ja ja – hver sin smak…

Høsten er her…

… gjerne med varierende værforhold over korte tidsrom. For eksempel kan perioder med regnbyger, kombinert med lav sol, kan gi flotte regnbuer. Her et par eksempler fra Leinstrand, tidlig i september.

Sabelveps

Møte med et stort og staselig insekt på ei tømmerlunne i finværet i går. Rhyssa persuasoria heter det på fint, og kalles sabelveps på norsk. Det er nok ikke et offisielt navn, men det lange eggleggingsrøret på bakkroppen kan jo se ut som en tynn sabel. Dette røret bores inn i en trestokk, etter at sabelvepsen har ha brukt de følsomme antennene til å spore opp larver av en treveps, der den kan legge sine egg. Når sabelvepslarvene klekkes har de lett tilgjengelig mat rett i nærheten. Fiffig, men «brutalt» som naturen gjerne er…

Noen av sommerfuglartene vi traff på under en østlandstur i midten av juni. Fokus var vel egentlig på både fugl og sommerfugl, men det ble i hvert fall mest bilder av sistnevnte. Av fuglehøydepunkt ble den etterhvert velkjente sumpriksen i Fredrikstad notert, og dermed en ny fugleart for meg (ikke så vanlig lenger det, ved oppnådd over 320 arter i Norge). Kamerat Bjørn fra Røros ble på sin side belønnet med 8 nye fuglearter, og var nok godt fornøyd med det. Et annet høydepunkt fra fuglenes verden, ble natta i fugletårnet ved et tjern like utenfor Fredrikstad. Da slumret de 3 turgutta Bjørn, Torgeir og Terje hen til et fantastisk nattspill fra nattravnene i nærområdet. Makan til opplevelse på en mild sommernatt! Av fugler ellers ble både trostesanger, tornskate, skjeggmeis, hortulan og trelerke notert. Og mye mer.

Fotomessig ble det som sagt sommerfugler som ble festet til brikkene i størst antall. Utvilsomme høydepunkter her var karminspinner og heroringvinge, begge artene med status EN (truet) på rødlista. Sistnevnte art fikk vi oppleve hos en idealistisk grunneier nær svenskegrensa øst for Kongsvinger. Han har i flere år lagt til rette for både heroringvingen og andre insekter, gjennom frodige beiteenger og nitidig oppfølging av artsmangfoldet, både av insekter og fugl. En sann ildsjel.

Bildene viser i rekkefølge: Insektfototgraf fra Røros i lav fotopositur, karminspinner, heroringvinge, rødfrynset bjørnespinner, dvergroteter, ribbemåler, og brunflekket perlemorvinge. Til sist snek det seg inn et bilde av en bløtvinge uten norsk navn, i det den tar av fra en stein. Og en aurorasommerfugl hann, tatt i Trondheim for noen dager siden. Bare for å vise at vi har noen vakre skapninger her også. Insekter er moro.

Sommerfugljakt

Mye spennende på sommerfuglfronten for tiden, både dag- og nattaktive arter. Her er to eksempler fra hver av gruppene. Juttas ringvinge er typisk knyttet til større myrområder og flyr på dagtid, mens ospesvermeren er nattaktiv og kan som i dette tilfellet komme til lyskilder nattestid. Sistnevnte finner man helst der det er innslag av osp/poppel og salix-arter/selje.

Fotografiske glimt fra en dagstur til Indre Fosen/Stadsbygd i siste del av mai 2021. Fokus både på tur som sådan, fugl, flora og insekter. Topp guiding fra kompis Einar K. til et par rike lauvskoglokaliteter, hvor vi bl.a fikk oppleve vårmarihand i begynnende blomstring, kusymre i full blomstring og diverse insekter. Fikk bl.a et møte med en smalkantet humlesvermer, ikke så vanlig på våre trakter. På slutten av turen kom det ei kraftig haglskur med rungende torden. Helt greit å sitte i bila da. Og helt greit at den kom etter at naturvandringene var avsluttet.

Vårtur i Rørosnaturen

Fotoglimt fra et 3 dagers raid i Rørosregionen i siste del av mai, i lag med et knippe gode kompiser med samme intense naturinteresse som meg. Kjølig vårvær med regn/byger/tåke/sol i fullt virvar, og fortsatt en del snødekt mark og islagte vann, men likevel et yrende fugleliv. I alt 111 arter i løpet av de få dagene sier sitt om akkurat det. Av høydepunkter må nevnes dvergmåkene tett på Røros by, et stort antall tårnfalk, og nærmøte med et knippe lavskriker. Ei svartryggerle ble også notert og fotografert. En topp tur, rett og slett!

Aprilbilder

Passer vel å runde av april måned med et knippe naturbilder. Typisk nok ble det en værmessig variert måned, med en gjennomgående sur vind fra nordvest, i styrke varierende fra bris til sterk kuling. Tidvis en del nedbør, med både regn, sludd, snø og hagl. Et par tordenskrall ble også notert. Men – tross generelt dårlig og kaldt vær, våren er klart i anmarsj. Som bildene viser, både natt- og dagsommerfugler er på plass når forholdene ligger til rette. Tidlig blomstrende planter er også i gang, tidvis nedsnødd, som seg hør og bør i april. Kurtiserende ærfugl får stå som eksempel på at fuglenes forberedelse til hekkesesongen er i full gang. Og så kommer det vel flere trekkfugler når vi når mai. Forhåpentligvis med litt varmere vær…

Vår i fjæra

11. april 2021 var det mange som hadde fått nok av vinterlige forhold i Trondheimsområdet, og oppsøkte i stedet Øysand/Gaulosen for å suge inn litt mer vårlig luft. Det var rett og slett stint av vårhungrige mennesker (og dyr) den dagen, med en stor variasjon av aktiviteter i og ved fjæreområdene – fra ståpadling/ordinær padling, vandring med eller uten hund, leting etter skjell og småkryp, og grilling. Blant annet. Ja, det var til og med noen som prøvde seg på et vårbad! Noen bildeglimt her:

Påsken 2021 – Dovrefjell

Noen bildeglimt fra påsken 21 på Hjelle seter, Dovrefjell. Stikkord: Svært variert vær, med temperaturer mellom -6 og + 3-4 grader, vind varierende fra bris til storm, tidvis sludd-/snøbyger, og brukbart med sol innimellom. Det meste av vær denne påsken, med andre ord. Skiføret? Bra i de oppkjørte løypene mellom Hjelle seter og Fokstua, endel barflekker og generelt lite snø ellers. Og fugl? Tidlig påske betyr ofte lite fugl i fjellet, men noen fjell-/liryper ble observert (noen i par), og ellers en gedigen flokk på minimum 400 individer snøspurv ved Fokstua gård. En trekkende kortnebbgåsflokk ble observert over Hjelle seter. Så faktisk ut til at gjessene fløy strake veien over Snøhetta, med stø kurs nordover! Ellers ble det mange fine turer med huskyen Sito, en erfaren trekkhund «lånt» fra Team Smistua Husky. Makan til hund og turkompis!

Med årets første funn av sommerfugler (les målere og nattsvermere), er det bare å erklære insektsesongen 2021 for åpnet for min del. Da blir det jevnlig sjekk av faste punkt i nærområdet hjemme, først og fremst på steder det er kraftige lyspunkt på nattestid. Både nedgang til fellesgarasjer og andre mer eller mindre offentlige områder er utvalgte «hotspots». Etter hvert som våren skrider frem og går over i sommer, blir det også søking vidt omkring, både nært og fjernt. Insekter er en spennende hobby! Bildene viser to blad Krokan, som også er blitt hektet på virvelløse, i det de dokumenterer årets første vårhalvspinner (bilde 1 og 2). De andre er grått kappefly, en art som overvintrer som voksent insekt, marsmåler (flyr i mars/april) og en møll uten norsk navn – Agonopterix aranella, funnet blant vissent løv i Leangenbukta.

Vårlige kontraster!

To bilder, det første hjemmefra 21. mars, og det andre 23. mars ved Leira, viser eksempel på den ofte kontrastrike våren. Fra ca 20 cm snø til tilnærmet 0 på et par dager! Fascinerende.

Fra Bakklandet ved Bybrua i dag – to litt småkjeklende skarv, sikkert om å få den beste plassen for tørking av vinger etter dykk i Nidelva…

4 fugler – og 1 sopp

4 fuglebilder fra de siste dagene – en gråhegre, en rødstrupe, en nøtteskrike og en kjøttmeis, sistnevnte på en knivkjuke. Intet mer, intet mindre.

«Mann» på kvinnedagen!

På alle vis bra med kvinner i fokus 8. mars. Men likevel kult å tilfeldig komme over en «mann»/hann av det litt sjeldne slaget på akkurat den dagen – nærmere bestemt en voksen hann av svartstrupe. Dette er en sjelden fugleart her i Trøndelag enda, men den er visstnok i sterk vekst lenger sør. Faktisk ble det observert en svartstrupe i fjor på samme sted, ved Øvre Leirfoss, men det var en litt mer anonymt farget hunn, og det var en måneds tid senere. Det som var tenkt som en kjapp liten trimtur i området, ble redusert til et minimum etter at jeg oppdaget den sjeldne fuglen. Heldigvis var fotoutstyret med, og dermed ble hovedfokus vridd fra trim til foto-dokumentasjon. Og prat med skuelystne fuglefolk som hadde snappet opp nyheten. Trimmen får en vel ta igjen senere. I skrivende stund snør det tett, så det spørs hvordan det går med matsøket – insekteter som svartstrupen er. Fingre krysses. Her er i hvert fall noen ferske bilder av en fargerik fugl i vinterland.

Vårlig i februar

Etter en lang periode med iskaldt vær, ser slutten av februar 2021 ut til å bli rekordmild. Bildene her er alle tatt 24. februar. Det er vel ikke stuerent å kalle det vår enda, men en vårlig dag var det definitivt – med 10-12 grader på max, mye varmende sol, og intens snøsmelting, både på vei og åkrer. Det er påfallende hvor mye vær-rekorder det settes for tiden, både på minus og på pluss-siden. Vi kan nok forvente flere vær-rekorder fremover, forårsaket av et endret klima. Lik det eller ikke – vi er midt oppe i det nå…

Februarbilder 2021

Et knippe bilder tatt i løpet av første del av februar – så langt, og i likhet med januar, en iskald måned. Med mye snø, kulde og lav sol har det ikke stått på motiver, med både natur, fugl og mennesker i fokus.

Haveller på Grilstad

En liten bildeserie fra i går, tatt ved de ytterste boligene på Grilstad Marina. En liten flokk med haveller kom sigende inn mellom husene og moloen, og begynte å dykke etter noe å ete. Spesielt hannene er flotte nå, i sin kontrastrike vinter/vårdrakt. Litt spesielle motiv ble det også, der hus og brygger/terrasser speilte seg i en rolig sjø. Og så ble det en smule drama, i det en hunnfugl ikke klarte å komme seg helt gjennom isen, eller mer slush kanskje, etter et dykk. Bilde nr 4 viser en hann og to andre hunner som tilsynelatende spent følger med om artsfrenden klarer å trenge seg gjennom. Og det klarte den ved å senke seg ned, for så å dukke opp igjen der det var isfritt. Deretter svømte den lille flokken rolig tilbake til mindre «riski» farvann. En fin fugleopplevelse.

Søndag ble skidag. Ganske kraftig snøfall i løpet av siste natt ga magiske vinterforhold i marka. Samme varierende været som på kysten dagen før, med mørke truende skyer mot nord-vest. Mye snø i trærne gir som vanlig fine fotomotiv, med skarpe kontraster mellom hvit snø, mørke skyer og blå himmel. Nærmest silkeføre, en god del sol og bare et par minus lokket masse folk til løypene. En søndag for minneboka dette.

Fugl og vær i fokus på lørdag. Svært varierende vær på kysten, med svulmende bygeskyer og sol mot mørke blå skyer i det ene øyeblikket, og mørkt jevnt over, med tett snøvær i det neste. Fascinerende forhold. Bra med fugl på Ørlandet, med en jaktfalk som det desiderte høydepunktet. Ellers en del overvintrende vadere, mye sangsvane og gjess, samt flere flokker med snøspurv. Blant mye annet. Noen bildeglimt viser noe av den værmessig varierte dagen:

Nærmøte med storskarv

En vandring langs Nidelva byr garantert på naturopplevelser, så også på turen i dag, 20 januar 2021. Det ble noen bilder av snø, is og rim etter den kuldeperioden vi nå har hatt. Naturlig nok litt sparsomt med fugl nå, i en så langt iskald januar. Men jeg hørte faktisk både syngende kjøtt-, blåmeis og spettmeis, sikkert drevet frem av stigende temperatur denne dagen. Men – det desiderte høydepunktet ble et nærmøte med en storskarv som satt ytterst på en brygge i elvekanten ved Nedre Leirfoss. Den hadde sikkert vært på matsøk, og satt nå bare å fordøyde dagens fiskemåltid. At jeg beveget meg forsiktig mot den affiserte den overhodet ikke. Skarven så vel heller ut til å nyte den smule oppmerksomhet fra fotografen. Liggende i ro, flatt på den snødekte bakken, ble jeg vel ikke betraktet som en trussel heller. Altså – både skarv og fotograf nøt stunden i vinterlandskapet. En annen storskarv, forøvrig ikledd full hekkedrakt, satt nedenfor fossen og tørket vingene på karakteristisk vis. På avstand virker skarven helt svart, men bare sjekk de flotte nyansene i fjærdrakten. En flott fugl, rett og slett – perfekt «designet» for en tilværelse både over og under vann.

En takk til naturen som alltid er åpen, og som øser av gode opplevelser – også i krisetider som nå….

Bare MÅ ta med noen flere bilder fra Leinstrandmarka. Det er varslet kraftig vind de neste dagene, noe som sikkert vil «ødelegge» de fine vinter-stemningene med snø- og rimdekte trær. Litt lite snø på bakken, men generelt gode skiforhold. Bildene er alle tatt mellom 17. og 19. januar 2021.

Tirsdag 12 januar 2021 var det et intenst snøvær hele dagen, etter en lang periode med sørøst og tørt vær. Dagen etter var det skyfritt og iskaldt, en sterk kontrast til dagen før. Bildene er alle fra en skitur mellom Skogly og Rønningen gård. Det var ikke kjørt løyper der jeg gikk, men fine forhold likevel. Litt kaldt på nesetippen, men flott vinterstemning!

De lyse timene i løpet av helga 9. og 10. januar ble benyttet til skøyteturer på Litl-Jonsvatnet ved Trondheim. Flotte forhold for skøyting, særlig lørdag, da været var fint med lite snø på isen. Søndag kom det en del intense snøbyger fra nordvest, men likevel bra forhold på isen. Som bildene viser var det stint av folk – naturlig nok litt mindre antall søndag enn lørdag. Aldersspennet blant skøyte-entusiastene var stort, fra de bitte små på vaklende skritt til seniorer med turskøyter, staver og stor sekk på ryggen, rustet for lengre turer. Når dette skrives er det snøfall og full vinter, så det spørs om videre skøyting blir på brøytede vann heretter. Og så kan man jo leve på gode fotominner fra Jonsvatnet – så lenge det varte…

En ren fugletur i nærområdene til Trondheim sentrum med kompis Erling, en iiiiskald dag i starten av januar 2021, bød på noen fine opplevelser. Høydepunktet var nok utvilsomt havørnen som plutselig dukket opp i lav flukt over Nidelva ved Valøya. I neste øyeblikk slo den ned på elva så vannspruten sto rundt den, før den flakset med tunge vingeslag videre oppover elva – nå med en ganske storvokst laks i klørne. Alt foregikk i løpet av noen få sekunder, og jeg rakk akkurat å slenge opp kameraet for å dokumentere en stor naturopplevelse. Ikke noe sylskarpe blinkskudd akkurat, men et minne for livet ble festet både til bildebrikke og hode! De andre bildene fra de kalde timene ved Nidelva viser 2 brunnakker i frostrøyk, en fiskende dvergdykker, en hvilende krikkandhann, dog med et årvåkent blikk, og til sist 2 damer som forer måker, kråker og ender ved Nidarø. Munnbindene gir et bilde på den tiden vi er inne i….

Godt nytt år 2021…

… med noen bilder fra nyttårsaften og noen dager ut i det nye året. De to første bildene er tatt akkurat i vendingen til et nytt år, begge på frihånd, og viser store og små som vifter med stjerneskudd. Helt tilfeldig resulterte det ene i et tilnærmet hjerteformet lys, formet av jentas vifting med stjerneskuddet. Det får stå som et symbol og et håp om bedre tider i det året vi nå er inne i. 2020 ble jo til de grader et «annus horribilis». Det tredje bildet, med rester av fyrverkeri, ei sjampanjeflaske og et brukt munnbind, er tatt på første nyttårdag, ikke arrangert på noen måte, og får stå som et bilde på en ansvarlig markering av det spesielle året vi nå har lagt bak oss. De øvrige bildene er tatt i løpet av de to første dagene i 2021, begge kalde dager med mye rimfrost på bakken. Greit å varme seg ved et bål de dagene. Nissen på Heimdal ser ut som han tar et siste kritisk blikk på røyken fra søppelforbrenningsanlegget på Tiller, før han returnerer til Nordpolen (eller til lageret av jule-effekter, sikkert mer rett…).

Første juledag 2020

I «gamle dager» skulle man visst ikke oppholde seg utendørs første juledag. Så ikke i 2020, ikke her i hvert fall. Utetur ble det, til og med med en mininisse på slep. Snøen kom julaften, så det holdt akkurat i en ellers mild og nedbørsfattig november og desember.

Førjulsglimt 2020

Glimt fra Innherred