Sjelden måke ved Nedre Leirfoss

Ei kaspimåke har hatt tilhold ved Nedre Leirfoss siden 29. januar – skarpsynt oppdaget av Fredrik Schevig og senere observert og dokumentert av et stort antall ornitologer og fotografer. Denne måkearten hører opprinnelig til i østre deler av Europa og i Sentral-Asia, men er under ekspansjon mot vest. Den har vært observert mange ganger på Østlandet, og har lenge vært en forventet art i Trøndelag og. Fuglen ved Nedre ble den første. Kult. Det er tatt 1000-vis av bilder av den eksklusive måka, så den er solid dokumentert. Her er noen av mine bilder. For variasjonen sin del hekter jeg på 3 xtra på slutten. Det første av dem viser avtrykk av ei kattugle på et kontorvindu like ved Trondheim. Spesielt. Fuglen er ikke funnet under vinduet, så den fløy vel videre etter sammenstøtet, forhåpentligvis uten å bli skadet. De to siste viser 2 svaner mot knallblå himmel, tatt innimellom kaspimåkefotgraferingen, samt et øyeblikksbilde tatt i går av en blek måne, en såvidt snødekket åker, og en Sea-King som snek seg med som linselus mellom de to. Et sjeldent syn det og.

Fjærpuss i fjæra

En kjapp dagstur til Uthaug i Ørland nylig, med forhåpninger om at noen interessante havsfugler hadde «blåst» inn fra havet på en sterk sørvest-kuling dagen før. Ingen spesielle ble observert, men det ble likevel et utbytte fotomessig. En liten flokk med fjæreplytt søkte ivrig etter næring blant tang, tare og stein, mens bølger fra storhavet stadig skyllet inn. En tøff liten vadefugl dette – en av de få som overvintrer i våre kystområder. Etter en periode med intens matsøk, rett som det var med bølger skyllende over, og delvis også svømmende, var det tid for en fjærpuss i fjæra. Artig å følge med på denne seansen, som også resulterte i en oppdatering av arkivbilder av denne fascinerende og hardbarka vaderen.

Vær, lys og natur i 3 juledager 2022

Noen fotodokumenterte øyeblikk fra julaften, første og andre juledag. Både temperatur, nedbør- og vindforhold varierte i de 3 dagen – temperaturen mellom ca minus 10 og pluss 6, og vinden mellom lett bris og stiv kuling. Spredte snøbyger julaften, ellers mye sørøst vind og oppholdsvær. Klassiske trønderske forhold med andre ord. De første 4 bildene er fra en skitur i nærmarka på julaften formiddag, de 2 neste fra snørik kantskog ved Leirelva og Nidelva, og de 4 siste fra sentrale deler av byen. Mye folk, både lokale og turister, nøt en myk desembersol i mildt vær for årstiden. Særlig var selfier på Bybrua populært.

Fjord og dyr 21. desember

Glimt fra en fjordnær byrunde, sånn der like før jula ´22. Sola er på sitt laveste nivå nå – straks solsnu. Et lett skydekke mot nord og klart mot sør, resulterte i et spesielt blått lys – i kontrast til kritthvit snø og objekter med kontrasterende farger. Mens jeg holdt på å feste det fine lyset til brikken, dukket en dvergdykker (bokstavelig talt) opp. En forholdsvis sjelden art i byen, dvergdykkeren, men den har hatt tilhold i Skansenområdet vinterstid i flere år nå. Og – til overmål i en ellers artsfattig periode – dukket også (bokstavelig talt der og) en storvokst oter opp fra fjorden. Den var såpass opptatt med sitt at den ikke enset meg, der jeg sto på promenaden ved Brattøra, før den var tett innpå. Denne oteren hadde nok sett mennesker før, den – men sikkert ikke meg. Den kikket nyskjerrig på det rare menneskedyret en liten stund, før den fant det betimelig å søke tilflukt inne blant steinene i moloen. En fin stund ved fjorden denne dagen.

Vintermotiv fra tidlig desember

Bare å slå det fast – først som sist. Det blir hvit jul i 2022. På ettermiddagen den 6. desember startet et snøvær som varte i rundt 48 timer, og som besørget rundt 50 cm snødekke i Heimdalsområdet. Og det på hardfrosset mark. Ingen kakelinne får has på dette grunnlaget før jula! Etter det intense snøværet ble det kaldt, og kulda ser ut til å ha befestet sin posisjon gjennom et kraftig, blokkerende høytrykk over Kola. Man kan si hva man vil om kulda, men fint blir det – i kombinasjon med all snøen. Her er noen fotoglimt fra byen og nærområdene. Det har blitt både ski- og fotturer i kulda. Og til og med en personlig rekord i snø-«bading» (egentlig bare et kort opphold med selvdynking av snø på terassen – i underbuksa..). Minus 19 grader viste gradestokken den morgenen. Freskt. Uten sammenligning for øvrig – mange fugler har det nok også freskt i disse tider, særlig fugler som normalt trekker mot syd, men som av ulike årsaker har valgt å bli igjen. Senest i går hadde jeg en enkeltbekkasin som fristet tilværelsen i en liten isfri bekk i minus 17 grader. For 12 år siden hadde jeg en tilsvarende, og bildet her er fra den observasjonen. Og ellers – husk å gi mat til våre hjemlige standfugler. God jul, både til fuglene og de menneskene som titter innom denne blogg!

Førjulstur til Nerskogen

Tradisjon tro ble det en desembertur til en eller annen destinasjon i Trøndelag, denne gang til Rennebudelen av Nerskogen. Her gir en blanding av furuskog, myrer og fjell ypperlig anledning til turer og utforskning av hva nærnaturen kan by på. Naturen går på lavbluss no, men det er jo alltids noe å oppleve. Første fuglen som ble observert var en hønsehauk, og ellers var det nokså stor aktivitet på en foringsplass ved hytta. Spettmeis, granmeis, blå- og kjøttmeis dominerte, men det slang også innom bl.a en nøtteskrike og en trekryper. Og et ekorn hadde fast tilhold. På isen i en liten bekk fant vi spor etter det jeg mener er en vannrikse. Regner med at den dro raskt videre mot sør, på leting etter åpne bekkefar. Det var lite med det på Nerskogen.

Det ble flere fjellturer i nærområdet, med lek på stålis på små tjern og vardebesøk med storslått utsikt mot skog og fjell. Lite snø og hardspekt bakke gjorde det enkelt å ferdes over alt. Sol fra skyfri himmel hele helgen, og moderat kaldt.

Stabilt høytrykk i november

Midt i november har det lagt seg til et stabilt, blokkerende høytrykk øst for oss. Det betyr mange dager på rad med klarvær og forholdsvis lave temperaturer. Myrene i marka er spekt slik at det er mulig å gå over alt. Sola er lavt over horisonten hele dagen nå, og byr på mange muligheter til motlysbilder med ulike hovedmotiver. Her eksemplifisert med både turvandrer i skog, rast ved et islagt tjern i Bymarka og barn i slengtau med spektakulær utsikt. En ulempe med det tørre været er støvete veier, et støv som også kan sees i dalbunnene på lang avstand. Men støvet var det ikke der fossekallen drev og dykket etter mat, mellom Øvre og Nedre Leirfoss. En tøffing.

Blågrått og rødgult i november

Nye novemberbilder. Frem til nå har jeg tenkt på november som en «svartmåned», kjedelig grå, daft lys og lite med fugl. Opplevelser til nå gjør at jeg er i ferd med å skifte mening. Kanskje blir november den nye favorittmåneden? Et knippe nye bilder, alle fra den 6. dag i måneden. Grått og blått og skoddete på morgenen – skinnende sol på knall høstfarger et stykke utpå dagen. Tiltalende med slike kontraster.

Vær og fugl tidlig i november

Et knippe bilder fra de første 3 dagene i november 2022. På morgenen på månedens første dag lå det tett tåke et godt stykke utover dagen i de lavereliggende deler av Melhus og Leinstrand. Bildene av tåkehavet er tatt fra Uståsen/Kattem, der det er god utsikt mot sør. Spennende å jobbe med dette værfenomenet. Deler av dagen den 2. november ble brukt til å lete etter en rødtoppfuglekonge som ble funnet på Gimse i Melhus av Eirik Spets. Ny art for Trøndelag, verd å bruke noen timer på. Den ble ikke funnet, men det ble da noen bilder av den vanlige fuglekongen, samt en uvanlig sen gransanger. Blåtimebildene er tatt på morgenen samme dag, en «straight» variant, og en litt mer «kreativ». Det nest siste bilde er tatt under en kveldstur til Rønningen, i mørke og på frihånd – en litt malerisk effekt, kanskje…. Det siste bildet er tatt på morgenen den 3. november – en morgen der østhimmelen var et skue i skarpe rødfarger. Jeg har hatt en tendens til å være litt for sein i slike situasjoner, men her lyktes jeg bra. Det himmelske showet varte vel et kvarters tid.

Novemberlys på forskudd…

… men bare så vidt. Et knippe «lysbilder» fra i dag, 31. oktober 2022, samtlige tatt i forbindelse med en tur til Gaulosen denne dagen. Blir nok flere «lysbilder» framover – november er jo kjent for å servere spennende lysforhold. Gjelder bare å være ute…

Gjensyn med Tautra

På 1970-tallet var Tautra et hyppig turmål for meg og kamerater med samme interesse som meg, nemlig fugl. Den gang da tok vi rutebåten fra Namsos Dampskipsselskap, fra Skansen i Trondheim til Frosta, og derfra en kort tur med «melkebåten» til Tautra. Vi etablerte teltleir blant skog og buskas, og brukte den som utgangspunkt for turer til de ulike fuglelokalitetene på øya. Og fugle-/naturinteressen har blitt med videre inn i mer moderne tider. Nå er framkomstmiddelet bil, og overnattingen skjer i litt mer bekveme former. Men fortsatt telles og fotograferes fugl, og øya har fortsatt stor betydning som trekk- og overvintringsområde for mange arter. Antallet hekkende fugl har dessverre gått dramatisk tilbake de senere årene, av mange ulike årsaker som jeg ikke skal komme innpå her. For eksempel hekket det ærfugl under omtrent hver en einerbusk på 70-tallet. I dag det bare et fåtall igjen som hekker. Trist utvikling, men – uansett – her er et knippe bilder fra et par dager tidlig i oktober. Hovedmotivasjonen for turen nå var at en hann av en sjelden amerikansk and, brilleand, hadde tilhold i ei bukt ved klosterruinene på nordre del av øya. Et av bildene viser denne sjeldenheten. Noen korte kommentarer ligger til hvert av bildene.

Oktoberbilder

Et knippe bilder fra de første dagene i oktober. Fortsatt frodig beite for rådyrfamilien ved Heimdal, og fortsatt er det sommerfugler på vingene. Bildene av admiral, tistelsommerfugl og blomsterflue på kinasøte er alle tatt i Ringve botaniske hage. Har ikke opplevd makan til invasjon av admiral som i år! De er «over alt», mens tistelsommerfuglen opptrer veldig sporadisk. I Gaulosen er vadefugltrekket stort sett over. Nå er det grågåsa som dominerer. Bildet viser gjess som kommer inn for en rast på Storøra. Et solstreif i det de landet satte en spiss på det hele, på en ellers overskya dag. 5 skjeender hadde på samme tid tilhold i dammen ved fugletårnet på Øyamælen. Med list og lempe ble det noen bilder av en art som er nokså sky av seg. Avslutter med det ferskeste bildet, tatt like ved der jeg bor, og som er litt typisk for forholdene i første del av oktober – fuktig, tåke/skodde på morgenkvisten og høstfarger som er på god vei.

Mest vær, noe fugl og et par fly fra Ørlandet

I det forrige innlegget var fugl på Ørlandet i fokus. Noen dager senere ble det en ny tur, denne gang med vær som hovedingrediens. En sur nordavind med regnbyger resulterte glimtvis i fine lyssituasjoner, med mørke bygeskyer, kraftig sollys i landskapet og med større og mindre regnbuer som krydder. Når det gjelder foto, så er dette mitt definitive favorittvær. Jeg husker tidligere meteorolog Vidar Teisens favorittvær, som var delvis skyet, oppholdsvær. Det blir bare for kjedelig for en landskapsfotograf. Noen værbilder følger her. Selv om fugl ikke var i fokus denne gangen, så tar jeg med noen få – en noe lurvete storskarv som letter fra en stein, og en tett stærflokk som trolig ble skremt av en vandrefalk. Innslaget avsluttes med to fly, en F35 og et irrfly. Flere eksemplarer av førstnevnte var stadig på vingene fra/til flyplassen, med dertil hørende støy (nesten uutholdelig til tider!). Det var mindre bråk på irrflyet, et nattfly som jeg fant ved utelyset på ei campinghytte. Irrfly har forøvrig vært en ønskeart lenge. Endelig smatt den på plass.

Sjelden fugl fra øst

Det ble to turer til Ørlandet i september (tur nr. 2 kommer noe senere). Ved den første turen var det en svært sjelden vadefugl fra lavlandstaigaen øst for oss som var motivasjonen. Funnet av tereksnipa var det femte i Trøndelag, og det var flere enn turkompis Erling og meg som ikke hadde problemer med motivasjonen for en Ørlandstur denne dagen. Sikkert noen som kunne nyte et Gullbrød etterpå også. Jeg for min del hadde arten fra før, i Kurefjorden ved Fredrikstad. Der ble det bar et par dårlige bilder på langt hold, og bedre bilder var en tilleggsmotivasjon for turen til Grandefjæra denne dagen. Vi var veldig forsiktige så tereksnipa ikke ble forstyrret i sitt matsøk, både av hensyn til fuglen selv og de som var på vei til stedet. Etter hvert så beitet den seg nærmere gjengen med observatører. Noen av oss satte oss forsiktig ned mellom steiner og vegetasjon i kanten av fjæra og ventet på at fuglen skulle nærme seg. Og det gjorde den. Dermed ble det en solid oppdatering av tereksnipebildene i arkivet. Og det uten å forstyrre matauken til både tereksnipa og da andre vaderne i fjæra. Bildene viser fugleobservatører med sine teleskop, samt 3 bilder av tereksnipa. Tar også med ei tundrasnipe som den delvis beitet sammen med, også en østlig art på trekk, og til sist en brushane som fant sin mat på en åker i bakkant av fjæra. En flott fugleopplevelse på flate Ørlandet!

Fra fjell til fjord

Naturkontraster hentet fra to turer midt i september – den ene i gode venners lag fra Tydalsfjella, nærmere bestemt en lett, fin tur til Ramsjøhytta. Ny og gammel hytte sees til venstre i bildet, med fjelltoppen Fongen i bakgrunnen. Underveis passerte vi ei bjørk som var skadet i barken, og der 6 admiraler forsynte seg av sevja som piplet frem. Det tredje bildet viser ei stor steinblokk som, av en eller annen grunn, har løsnet fra sin opprinnelige plass i terrenget, rullet noen meter nedover bakken, skjøvet noe løsmasser framfor seg, og til slutt lagt seg til rette på en ny plass. En naturens kuriositet skarpsynt oppdaget av Erling. La seg til rette gjorde også de to sandløperne fra Gaulosen, etter at de hadde beitet i noen timer i fjæra. Rolig, lav åling blant gress og busker, og en solid dose tålmodighet, resulterte i noen bilder av en fåtallig art i Gaulosen under høsttrekket. Høsten er ei fin tid – den og.

Solnedgang ved fjorden

Et kjærestepar på Brattøra nyter en flott solnedgang mot Fosen, kvelden 30. august 2022.

Hvalrossen Freya – en trist historie

Den ble en skikkelig kjendis, både nasjonalt og internasjonalt, den unge hvalrosshunnen Freya. I en lang periode denne sommeren hadde den tilhold blant båter og mennesker i Oslofjorden. Vi var på retur fra Sørlandet da vi fikk nyss om den den befant seg i Frognerkilen, tett ved Oslo sentrum. Etter en runde langs fjorden ulike steder på Bygdøy, var vi på vei til å dra videre med uforrettet sak, det vil si ingen Freya sett. I det vi skulle kjøre ut på E18 igjen, fikk vi se en stor ansamling av mennesker innerst i Frognerkilen. Og der var hvalrossen, tett inntil land og med mange skuelystne. Flere av dem var temmelig nærgående, og noen fant det betimelig å gjøre oppmerksom på at det kunne medføre fare å gå helt innpå det 600 kg tunge dyret. Men mange brydde seg fortsatt ikke, og hvalrossen forholdt seg rolig, og så vel nærmest ut til å nyte oppmerksomheten. En kombinasjon av den tilsynelatende tillitsfulle hvalrossen, og uforstandige mennesker som skulle tøffe seg på ulikt vis, bl.a med å svømme tett ved den, resulterte i at dyret til slutt ble avlivet. Menneskelig dårskap, ignorans og uforstand ble den stolte hvalrossens bane. Den ble avlivet etter en avgjørelse tatt av Fiskeridirektoratet søndag 14. august. Begrunnelsen var at det var fare for menneskers liv og helse. Utrolig trist, og etter min mening en horribel avgjørelse. Hadde folk fulgt de stadig gjentatte oppfordringene om å holde god avstand, hadde nok hvalrossen fått leve. Hensynet til menneskeidioters liv og helse, ble fatalt for Freya. Det er ikke til å tro! Nå er det bare bildeminnene tilbake. Jeg understreker at nærbildene her er tatt med telelinse på god avstand. RIP Freya.

Arctic Race 22 – siste etappe Trondheim

… og nærbygda Leinstrand fikk markert seg i det sykkelrittet skulle passere midt på søndagen den 14. august. Tidligere høyt meriterte proffsyklist Dag Otto Lauritzen, nå utegående ekspertkommentator for TV2, stakk innom Nedre Eggan gård og fikk smake på ureist mat (ikke kortreist en gang!). Stor ståhei rundt denne sykkelprofilen! Og stor jubel da syklistene passerte! Mange publikummere og stor ståhei i byen også besørget, sammen med et strålende vær, en flott ramme rundt dette sykkelrittet mellom Tromsø og Trondheim. Og så ble det norsk seier og! Noen bilder til minneboken fra en flott dag.

Gaia i Nidarosdomen

På tampen av Olavsfestdagene 2022 var vi innom Nidarosdomen for å ta Jorda (Gaia) i nærmere øyensyn. En modell av kloden var hengt opp under den imponerende takvelvingen i kirka. Det var et flott skue, og en inspirasjon til tanker om vår plass på den vakre blå planeten. Temaet for årets Olavsfestdager var håp, og det å stå under den enorme og sakte roterende globusen, og la tankene sentre rundt vår påvirkning av miljøet på Jorda, var sterkt. Er det håp for Jorda og dens enorme mangfold av økosystemer og medskapninger? Vår virksomhet har uten tvil vært negativt på veldig mange måter, ikke minst når det gjelder klima, natur og artsmangfold. Erkjennelsen av dette faktum er økende, og det er jo positivt. Men tendensen er vel at menneskene turer på som før, og så går det sin skjeve gang. Det avsluttende Vestfrontmøtet, der bl.a biologiprofessor Dag Hessen, klimaaktivist og leder av Natur og Ungdom Gina Gylver og musiker Odd Nordstoga deltok, dreide seg om disse store spørsmålene. Er det håp for fremtiden? I følge Hessen vil både Jorda og menneskene bestå, men det kommer til å bli tøffe tak i årene fremover, før det forhåpentligvis snur til det bedre. Det siste bildet viser deltakerne i debatten, de øvrige variasjoner av Gaia i Nidarosdomen.

Sjelden fugl fra Amerika

Hils på bonapartesnipa, en svært sjelden fugl i Norge. Hva navnet kommer av vet ikke jeg, men for tiden befinner det seg et eksemplar av arten på Ørin i Verdal. Fuglen ble først skarpøyd funnet av Tore Reinsborg, en nestor i fuglemiljøet i Trøndelag. Bonapartensnipa er heller grå å se til, og ikke enkelt å ta ut fra flere nokså like arter. Selv hadde jeg den fra Gaulosen i 2002, men fikk ingen bilder den gangen. Dermed ble det en Verdalstur sist søndag, i håp om å få i det minste noen dokumentasjonsbilder. Og det fikk jeg, og vel så det. Fuglen var «grei» den – i en liten perioden beitet den seg rett mot meg, og da var det bare å holde utløseren nede. Her er et knippe bilder av den eksklusive snipa. Som sagt – en heller grå og litt «kjedelig» fugl, så jeg tar like godt med et bilde av en mer fargeglad sommerfugl som, treffende nok, heter gullmåler. Bildet er også tatt på Ørin samme dag.

En rekke med insekter – og to fugler

Har vel nærmest fått «nåia» når det gjelder insekter, en mangfoldig og fascinerende verden av flyvende, kravlende og krypende kryp. Her er noen eksempler fra den senere tid, de fleste fotografert i nærområdene rundt Trondheim. Artsnavnene er i rekkefølge; flekksnipeflue, en snodig snutebille uten norsk navn, dvergpraktvikler på strå, geitramsmåler i det den letter («kreativ uskarphet»), blåbær-bladmåler på en blå vegg, blåbukk på rød vegg, og til sist en flekkdammott fra Ringvedammen. Interessen for invertebrater har gått litt på bekostning av fugler, men de er fortsatt med de og – her i form av en rødstjert hann fra Bymarka, og en gulerle fra Verdalsøra. Mulig det blir en ren fuglesak i neste innlegg….

Sjeldne skyer og sjeldne arter

Det første bildet i dette innlegget viser mamatus-skyer over Bakklandet i Trondheim. Lyn og torden er ofte assosiert med denne type skyer, så også denne dagen, 18. juni 2022. Enkelt sagt så vokser mamatus-skyer vokser nedover, i motsetning til de mer vanlige skytypene. Det er luftbevegelser inne i skyen som skaper den typiske «buklete» formen. Stilig.

Bildene av den treboende soppen skjellkjuke er fra Dokkparken vis-a-vis Studentersamfunnet. Arten er ikke registrert i Trondheim før, og kun noen få ganger i Trøndelag. Den ble først funnet av Danka Milovanovic. Et knallfunn av en flott kjuke!

De to siste bildene viser to arter av såkalte halvspinnere, en gruppe sommerfugler som skiller seg ut ved et spesielt oppbygd øre ved basis av bakkroppen (!). Dette vises ikke på bildene, men begge er karakteristiske på sitt vis. Ospehalvspinneren er som navnet sier knyttet til osp/poppel, og er en forholdsvis vanlig art. Det siste bildet viser en flekkhalvspinner, som sitter hjemme akkurat i skrivende stund. En flott tegnet art, og det foreligger kun et funn i Trøndelag fra før (Velvangen/Stjørdal 1981). Det ser ikke ut til at dette funnet er dokumentert, så «min» er da kanskje det første som er dokumentert i fylket. Kult.

Edderkopp med jaktsuksess & litt til

På vei opp en bratt bakke nylig, i avslutningsfasen på en trimtur med sykkel, falt blikket på et lite dyr som satt på et intenst solbelyst blad på skogbunnen. Det var en edderkopp, nærmere bestemt en krabbeedderkopp, enda nærmere bestemt en dråpekrabbeedderkopp. Snodig navn, men logisk nok, i det krabbeedderkoppen beveger seg som krabben – sidelengs. Akkurat dråpe vet jeg ikke – ser kanskje litt dråpeaktig ut. Uansett – den var på jakt. Krabbeedderkoppen bruker ikke nett til å fange bytte med, men tar byttet ved å vente i posisjon med klørne ut. Den kan sitte dørgende stille lenge i angrepsposisjon, for så plutselig å slå til når et bytte kommer nært nok.

Jeg satte trimturen på hold, og fulgte edderkoppens jakt på et måltid. Og det var en naturopplevelse av høy rang. Edderkoppen gjorde 2 forsøk uten å lykkes, før den på 3. lykkes å sette klørne i ei flue. Måltidet var sikret! Flere andre fluer satte seg nå nært, og var sikkert glade for at de berget denne gangen.

Litt lenger opp i bakken, etter eddekoppseansen, fikk jeg med meg en sjelden flueart, en spyflue med det klingende navnet Cynomya mortuorum (har ikke fått norsk navn). Bare få funn i Trøndelag av denne, og til overmål var det to parrende individer. Makan til opplevelser på få meters mellomrom!

Litt «mykere» avslutning på innlegget, med noen glimt fra vårlige sysler hos svartmeis ved Frøset i Bymarka, fiskemåke med to nyklekte unger på Nidarø (unge nr 3 var kommet til dagen etter) og en svartryggerle (!) som forer en unge ved Bybrua. Helt til slutt prises sommeren med rådyr i frodig blomstereng på henholdsvis Byåsen og Lian.

Den store Artsjakten

Lørdag 4. juni 2022 går Den store Artsjakten av stabelen. Dette er et landsomfattende arrangement i regi av Sabima, som er en paraplyorganisasjon for ulike naturforeninger, bl.a Norsk Botanisk Forening, BirdLife Norge og Norsk Zoologisk Forening. Denne dagen gjelder det å finne så mange dyre-, plante- og sopparter som mulig i løpet av et døgn. Alle artene skal rapporteres til naturbasen Artsobservasjoner.no, og dette vil da gi et øyeblikksbilde av de artene vi kan finne i Norge. Mange lokale turer arrangeres rundt om i landet, og her kan man få hjelp til å sette artsnavn på det man finner. Dette er et opplegg som er egnet for hele familien, og for mange vil det være en spore til å bli bedre kjent med den mangfoldige norske naturen og dens mange skapninger og vekster. Mere info får du ved å bruke den her linken: https://www.sabima.no/arrangement/den-store-artsjakten-2022/

Opp gjennom årene er det blitt mangfoldige turer med bl.a artsjakt hos oss, og bildene her er noen eksempler på hva vi har kommet over av ulike insekter. Stor stas for barna å få nærkontakt med naturens skapninger.

Sjelden måke i Gaulosen

En franklinmåke hadde tilhold i Gaulosen en periode i mai. Dette er en amerikansk art, som kanskje har kommet med de iskalde nord-vestlige vindene som dominerte deler av måneden. Etter kun å ha fått sett den kort på lang avstand den ene dagen, ble det bedre dagen etter. Vi var da en liten «nerdegjeng» som stilte oss diskret i kanten mot åkeren der franklinmåken åt mark og annet sammen med mange andre måker. Som bildene viser er den nokså karakteristisk med tydelig hvit øyering, og jevnt brune overvinger i kontrast til grå rygg. Denne amerikanske måken er sett rundt 15-20 ganger tidligere i Norge, mens det var det andre funnet i Trøndelag. En opplevelse av de store!

Ellers følger noen assorterte fuglebilder, når jeg likevel er i gang. Det første en mer vanlig måke, fiskemåken, som vurderer om kaffe kan sette en spiss på tilværelsen. Et gulspurvpar har en hyrdestund ved fugletårnet i Gaulosen. Skikkelig paparazzifoto! En gråtrost har bygd reiret sitt oppå ei fuglekasse ved Øveregga fjellgård i Soknedal. Trur kassa var tom., hvilket ikke er så rart i og med at tørre strå dekket inngangen. En gråspurv i Ringve botaniske hage gjorde livet til døgnflua kortere enn et døgn. Og sist, men ikke minst, tar jeg med bilde av en stor gaffelstjert. Ikke en fugl da, men en nattaktiv sommerfugl (nattsvermer) som stort sett sitter i skjul på dagen. Nattsvermeren ble funnet av noen barnehagebarn for ei ukes tid siden. Jeg rykket ut, fotograferte den, og satte den forsiktig ut igjen – i skjul nede i frodig vegetasjon. Barna behandlet den også veldig forsiktig. Flott og storvokst sak dette, lenge en drømmeart å få se. Krysser fingre for at den finner seg en hunn..

Falkeklubben på Ørlandet

Bilder fra en opplevelsesrik tur med Falkeklubben til Ørland sist søndag, med 5 deltagende barn og 8 voksne. Og med primus motor i Ørland våtmarkssenter, Audun Eriksen, i spissen. Det var, som seg hør, fugl i fokus, mest de vanlige kjente og kjære artene, men jaggu fikk vi ikke med oss ei alaskasnipe på kjøpet også, en meget sjelden amerikaner. Et annet høydepunkt var et en staselig hann av sommerfuglarten nattpåfugløye som Audun viste oss, til stor fryd for både barn og voksne. Takk til Audun E for en innertier av et opplegg!

Falkeklubben er for øvrig en del av BirdLife Norge, Trondheim lokallag, og er et tilbud til barn/unge mellom 10 og 17 som vil lære mer om fugl spesielt, og natur generelt. Så langt har deltakerne bl.a vært med på gåsetur til Innherred, ringmerking av ugleunger og denne Ørlandturen. Og mere blir det…

Falkeklubben har egen Facebook-side, https://www.facebook.com/search/top?q=falkeklubben%20trondheim. Der finnes mere info om klubben, turer mm.

Fugler på Rørosvidda

Det ble en maratondag i gode venners lag den 18. mai, det vil si hjemmefra 04.30 og retur kl. 22. En flott dag med både bra vær og bra med fugl. Vi registrerte hel 89 arter på diverse lokaliteter i Røros i løpet av dagen, hvilket må sies å være knallbra! Et 3 timers opphold ved vestre del av Aursunden gav bl.a kongeørn, jaktfalk, jordugle og fjelljo. Vi fikk en flott tranedansoppvisning, og det var mye matletende ender og sniper i åpne råker og på/ved isen. Mesteparten av Aursunden var fortsatt islagt, og da blir fuglelivet konsentrert til de få åpne områdene som finnes. Ellers var det veldig mye tårnfalk å se, nærmest overalt! Også gulerler (såerle) var det mye av, og blåstrupene sang for fullt. Litt tidlig for gjøken, men et ko-ko ble da hørt. Et knippe bilder følger; vadefugl og ender i og ved isråkene på Aursunden, tranedans på en sandbanke, kvinand og storlom i flukt, ei orrhøne på brøytekant på Tamneshalvøya og ei haukugle ved Brekken. Såerla på siste bildet er fra et tidligere år.

Speidertreff i byen

Glimt fra et vellykket speiderarrangement i historiske omgivelser i Trondheim i går, 10 mai 22. Arrangementet var en del av frivillighetens år, og et samarbeid mellom speiderne og ulike frivillige organisasjoner. Opplegget besto av en natursti etter pilgrimsleden fra Ilaparken til Nidaros Pilegrimsgård, der barna bl.a fikk søke etter utvalgte dyre- og plantearter underveis. Ved Pilegrimsgården var det ulike aktiviteter som steking av pinnebrød, livlinekasting og tårnbygging. Sistnevnte stilte store krav til samarbeid og presisjon. Et meget vellykket arrangement, tydelig populært blant ungene.

Fugleliv fra første del av mai

Noen fuglebilder fra første del av mai 22, noen ville og noen tamme. Bare sjekk det grønnskimrende hodet til stokkandhannen! Definitivt en av de flotteste fuglene i vår fauna. Fjærdrakten til hanen er ikke mindre imponerende, der den rusler sammen med et lite harem et sted i Meråker. Meget bevisst på sin status, den karen. Ei gråhegre eksponerer sin litt mindre prangende fjærdrakt under landingsfasen i Lecadammen på Stjørdal. Et rykende ferskt bilde av en tretåspett et sted i Stjørdal avslutter den lille serien. Nei, forresten – 3 bilder fra i dag, 13 mai, gjør det. En vakker sivspurv hann, en pilfink med fjær til fór i reiret, og et tjeldreir med 2 egg. Alle er fra Øysandområdet. Tjeldreiret går det trolig gæli med, i og med at det ligger bokstavelig talt i veien for ymse trafikk. Dumt valg.

Tett på ekorn i Ringve botaniske hage

Moro for både barn og voksne med nærkontakt med ekorn i skogen på Ringve nylig. Har visstnok vært en populær aktivitet i det siste, med trolig minst et kull med unger. Talte 7 dyr på det meste, hvorav 3-4 individer ekstra ivrige på hasselnøttene som ble tilbudt.

Retrospektiv, påska 22

Et fotografisk tilbakeblikk på påska 22, som sedvanlig på Hjelle seter/Dovrefjell. Noe varierende vær, men en del sol – dog uten den store vårvarmen. Såvidt pluss på det varmeste, ned i 10 minus på det kaldeste. Men det ble rikelig med skiturer, en del observasjoner av fugl og så vidt noen sommerfugler.

Furufly

Sommerfuglarten på bildene her, furufly, er en liten nattflyart som er nokså vanlig til nord i Trøndelag, Dette lille og vakkert fargede dyret har lenge vært på min ønskeliste. Den er ikke så vanlig i Trøndelag, med bare et titalls rapporterte funn. Tanken om å reise en tur til sydligere deler av landet, i et område med furuskog, har streifet meg mange ganger. Ja, faktisk så lå jeg i senga tidlig på morgenen den 22. april og drodlet med en plan om en tur til Tretten i Gudbrandsdalen, på en flott furuskoglokalitet med mye utelys på nattestid. Sjansen for å finne furufly der var nok mye større enn hjemme. Selv hadde jeg slått på UV-lampa kvelden før, og var litt spent på hva som satt der denne morgenen. Og hva fant jeg? Sammen med noen få andre arter, satt det fordundremeg et furufly! Snedige greier, med tanke på mine ville planer fra senga denne morgenen. Dermed var denne ønskearten i box! Og – til overmål – fant jeg enda et eksemplar den samme morgenen. Den hang imidlertid i en tråd i løse luften, og var sørgelig nok tatt av en edderkopp. En levende og en død, altså. Ja ja, jeg sparte turen til Gudbrandsdalen, okkesom.

Praktærfuglsafari

I går, 6.april 2022, var planen litt jobbing og en påfølgende skitur i marka. Vinter på nytt, med snøbyger og solgløtt, gjorde ski aktuelt igjen. Men slik ble det ikke. På sparket bestemte jeg meg for å ta en tur til Hommelvik for å se om jeg fant praktærfuglen som hadde vært der en stund. Hadde vært moro å fått oppdatert et meget slunkent bildearkiv hva gjelder praktærfugl, særlig den voksne hannfuglen, slik som den i Hommelvik. Som på sparket tenkt, på sparket gjort. Buss fra Kattem til Ranheim, overgang til Stjørdalsbuss og vipps – Hommelvik etter ca 1t og 20 min. Pris kr 42 er ingen ting å si på. Mye buss for penga. Og mer miljøvennlig enn bila. Så ble det apostlenes hester på gammel jernbanetracé til Flatholman i Muruvik. Flere større og mindre ærfuglflokker på denne strekningen, så da var det bare å lete. Selv om praktærfuglhannen er nokså karakteristisk med sitt fargerike hode og nebb er det jaggu ikke lett å ta den ut på lang avstand blant hundrevis av ærfugl. Jeg fant den på lang avstand etter hvert, med bilder som så vidt holder som dokumentasjon som resultat. Men jeg hadde no i hvert fall sett den. På retur kikket jeg gjennom og fotograferte noen litt mindre flokker som lå forholdsvis nært land. Og da støtte jeg faktisk på den igjen. Og da fikk jeg bilder av en litt annen kaliber enn de jeg hadde. Stor glede, turen var berget. Det vil si – det er uansett, praktærfugl eller ikke, en fascinerende naturopplevelse å bivåne tette flokker med ærfugl på matsøk. De opererer svært så tett og kompakt, er i stadig bevegelse og kommer med mange rare lyder. Klikk på bildene for stort format.

Fugler i mars

Vi skriver så vidt april. Mars 2022 har vært en utrolig variert måned værmessig. Notater i min «lille kloke bok» viser alt fra – 10-12 grader til + ditto, snø, sludd og regn i skjønn forening, og vinder fra bris til storm. I perioder har det vært skikkelig vårlig, med fuglesang, hakkespett-tromming og reirbygging. Mange turer utendørs har resultert i en del fugleopplevelser og -bilder. Her er noen av dem – noen litt grumsete, men der situasjonen var spesiell nok til at bildet ble godtatt av enmannsjuryen. Gjelder særlig møtet mellom flaggspetten og trekryperen i en tretopp på Smistad, og avosetten på Stjørdalsbesøk (laaangt hold der). Etter 65 år er det bare å fastslå: Går ikke an å bli lei av fugl.

Naturopplevelser i siste del av februar.

Noen natur-/fugleopplevelser fra siste halvdel av februar 2022. Varierende vær, både nedbør- og temperaturmessig, har kjennetegnet perioden. De siste dagene brakte en del sol, delvis rene påskestemningen, og en anelse vår kunne spores. De første bildene er fra en tur med barnebarna, der vi kom over et stjertmeispar som ivrig holdt på med et eller annet som ikke var så enkelt å forstå. Men trolig var det en tidlig forberedelse til hekking. Begge fuglene var veldig ivrige med å ete et eller annet på løvtrestammene, og sjekket også potensielle reirplasser. En artig opplevelse for både store og små. En opplevelse var det også å få med svartstrupetrosten på Steinkjer. En svært sjelden taiga-art på våre kanter, og en sjeldent fint tegnet hann. Fuglen har holdt til i et par rognetrær en måneds tid nå, og spist gamle og halvråtne bær. Den har nok blitt vant til fuglefotografer, så hyppige besøk som det har vært, og så ikke ut til å bry seg nevneverdig om oss som var der. Ellers et par naturbilder fra Bymarka. Siste søndagen i februar var det ren påskestemning, med masse plussgrader og strålende sol. Den aller siste februardagen bød på nok en fugleopplevelse, denne gang i form av ei skogdue som har holdt til ved fugleforinga i Ringve botaniske hage noen dager. En sky fugl dette, men å stå stille i kamuflasjeantrekk i en hekk med samme farger som klærne, gjorde susen. Jeg fikk erstattet noe litt «grumsete» skogduebilder i fotoarkivet etter dette…

Februarglimt

Så langt i februar har det delvis lavet ned med snø, etter en lengre snøfattig og nokså mild periode i januar. Vestaværet har dominert, noe det første bildet viser. En ny byge er på vei fra vest mot Nyhavna. En storskarv tørker vingene sine, samme sted. Den fisker på fjorden uansett vær. Det tredje bildet viser en av slusene i Øvre Leirfoss i åpen tilstand. Ikke så vanlig syn med vann i Leirfossene vinterstid. Tar også med noen bilder fra Marinas mating av måker ved Nedre Leirfoss. Måkene der er blitt så fortrolige, at de like gjerne slår seg ned på hodet hennes. Spesielt. Det siste bildet viser et utsnitt fra egen hage, tatt 12. februar, etter flere dager med til dels tung, våt snø som limer seg på det meste.

Sjelden måke og diverse fugl

Ikke så ofte man får nye fuglearter på krysselista når man har vært i gamet noen år. Men på formiddagen 31. januar gikk alarmen. Ei gråvingemåke var observert i Hommelvik. Det ble en rask utrykning den dagen, gitt – sammen kryssekollega Erling. Etter noe om og men, med resultatløs leting i området, kom beskjeden om at den var gjenfunnet i Gråelvosen, Stjørdal. Dit bar det i hui og hast, og da var et nytt, meget eksklusivt kryss, i boks. Fuglen er høst sannsynlig den samme som ble ringmerket av Kjetil Solbakken midt i januar, og det var det tredje funnet av arten i Norge, funn nr 10 i Europa. En flott opplevelse, og jaggu ble det ikke noen brukbare bilder og.

Ellers hekter jeg på noe andre fuglebilder fra januar/tidlig februar. I rekkefølge en overvinterende rødvingetrost og en ditto rødstrupe på Ringve, en agressiv grønnsisik og et årsgammelt ekorn samme sted. Siste bildet er fra dagen i dag, og viser russiske Marina som daglig besørger god mat til gråmåkene nedenfor Nedre Leirfoss. Det er et selsomt skue å se reaksjonen på fuglene når hun kommer. De vet godt hvem Marina er, og hva det betyr…

Vær og fugl

Bilder fra to fototurer i januar, henholdsvis 19. (nærområdet Leinstrand) og 21. (Ørlandet). Første dato var det kraftig vind og snøfokk, men med noen rolige stunder innimellom. Motivene fra den datoen er Leinstrand kirke, etter min mening en av kommunens flottest opplyste kirker, samt en enslig, storvokst alm i snøkavet i Svartdalen, mitt nærturområde. Resten av bildene er tatt på Ørlandet, nærmere bestemt fra Uthaug molo – en yndet plass for å kikke på, og fotografere fugl og havnatur. Jeg og flere med meg ble lokket dit av ei sjelden måke som ble observert dagen før, altså 20. januar. På en dag med sterk vestavind. Håpet om at fuglen var der dagen etter ble mindre og mindre etter hvert som jeg nærmet meg Ørlandet. Vinden hadde avtatt til en lett bris den dagen. Og rosenmåke var dratt langt til havs igjen. Men – det er aldri forgjeves med noen timers opphold på moloen på Uthaug. Det er alltids fugler og andre motiver å fotografere. Og, ikke minst, det er sosialt når mange andre er der i samme ærend. Det kom til og med folk fra Stavanger, med håp om å få sett rosenmåke. Men den gang ei…

Vinter med stor V!

Noen bilder fra rundt årsskiftet og fra de første dagene i det nye året. Rett og slett fantastiske vinterforhold i marka for tiden. Moderat/passe med snø på bakken, mye snø i trærne. moderat kaldt, moderat vind – alt dette gir topp score på fotomotiver. Det er definitivt utetid.

Tiuren på Elgsethytta var fortsatt på plass 4. januar (se forrige innlegg). Den var litt mer tilbaketrukket enn tidligere, og det var nok ikke mange av gjestene på hytta som fikk sett den da. Fuglen ruslet på nedsiden av hytta og åt grus og småstein, noe storfuglen (og andre arter som lever av tungfordøyelig kost vinterstid) gjør for å bedre fordøyelsen.

Ellers består denne bildekolleksjonen av bilder fra ulike steder i Bymarka, de aller fleste tatt i forbindelse med solopp-/solnedgang.

Siste bildet ble med for å ønske godt nytt år fra denne blogg. Motivet er fra Klett/Leinstrand, som i flere år har bydd på et fantastisk felles fyrverkeri på nyttårsaften, sponset av lokalt næringsliv. Og det er vel måten å gjøre det på i framtiden – hvis det i det hele tatt SKAL være fyrverkeri. Konsekvensene er dramatiske for mange dyr, både husdyr og ville dyr og fugler. Hvor mange liv som går tapt de timene det intense bråket står på vites ikke, men det er garantert et svært høyt antall! Mye bedre med et digitalt, felles opplegg – fritt for støy. Som det er i marka for tiden – fritt for støy.

Tiur ved nyttårsleite

Jeg hadde fått med meg (på Fb, seff…) at det har vært en «tam» tiur noen dager i mellomjulen, et eller annet sted i Bymarka, men registrerte ikke noe info om hvor det var. På en skitur på selveste nyttårsaften (dagtid), blant annet med en del basking utenom løyper ved Rundheia, var Elgsethytta et delmål. Like før vi ankom dit, fikk jeg en storvokst fugl i øyekroken, i snøen ved siden av løypa. DER var tiuren, gitt! Og den var meget rolig av seg – lot seg ikke affisere av passerende mennesker og hunder. Det så vel nærmest ut til at den likte å stå vakt ved «Dagens løype». Med rolige bevegelser kunne jeg manøvrere meg rundt omkring fuglen, og fikk diverse skiløpere i bakgrunnen. På et tidspunkt satt den like ved Elgsethytta, men da en par hunder ble tillatt i å dra i båndet og bjeffe iltert mot tiuren, ble det for mye. Den fløy opp i en grantre og satt rolig der – godt i skjul og på trygg avstand. Irriterende uomtenksomt gjort av hundeeier å la hundene komme så nær. Tiuren var svært så tillitsfull, og lot mange få fine bilder med mobilen, men nærgående hunder ble for mye. En artig opplevelse, likefullt. Såkalte «tulltiurer», med hormoner i ubalanse, er ikke så uvanlig på vårparten i leiktia, men ikke på den mørkeste vinteren som nå, etter det jeg vet i hvert fall.

Og sannelig ble det ikke oppslag i Adressa og: https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2022/01/03/Uvanlig-m%C3%B8te-p%C3%A5-skitur-Det-var-en-kjempeopplevelse-24995133.ece