Frosset nebb og matauk i kloakk

Svane med gjenfrosset nebb.

Matleting med dopapir rundt føttene!

To bilder som hver på sin måte illustrerer at mange av vinterfuglene våre har tøffe tider nå, med langvarig kulde og lite tilgang på mat. Sangsvanene som er på plass ved Nedre Leirfoss for tiden, forsyner seg gladelig av brød som blir kastet til dem. En god anledning til å kombinere det å bistå med mat i knappe tider, og det å få oppleve de normalt sky fuglene på kloss hold. Legg for øvrig merke til nebbet på den bakerste av de to svanene på bildet. Det ser ut til å være helt gjenfrosset! Is på nebbet hadde for øvrig flere av svanene, men den forsvant stort sett i de de ristet på hodet. Vi får håpe denne svanen også klarte det til slutt.

Bildet av en kvartbekkasin er tatt for noen år siden, også en periode midtvinters med langvarig kulde. De fleste mindre elver og bekker var gjenfrosset, men her var det en bekk hvor det tydeligvis var en kloakklekkasje, og dermed litt varmere i vannet (…). Ordtaket «i nøden spiser Fanden fluer» passer godt i dette tilfellet. Bekkasinen fant tydligvis noe den kunne ete innimellom sjitruser og dopapir. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, passer vel også bra her…

Bekkasiner er vel arter som ikke kan fores i den forstand (annet enn indirekte ved å besørge kloakkutslipp, men det skal man vel ikke). Ender og svaner derimot kan gjerne forsynes med brødmat i disse tider. Og småfuglene selvfølgelig. Bare som en aldri så liten oppfordring…

Januardagen i to bilder

Lav sol, stormkast og glattis!

En gråsisik «blåser opp» fjæra mot kulda.

Uno – Luna

Bare som en dokumentasjon på drivstoffpriser 16. januar 2014, og (nesten) fullmåne på samme tid. Litt av en mix!

Uno & Luna

… og rekordkald blomstring!

Nye rekorder med hestehoven i fokus strømmer på!

Blomstrende hestehov i minus 10!

I forrige innlegg dreide seg om blomstring dagene før og etter årsskiftet. En lang periode med opp i et titalls plussgrader, ble i dagene før helga, og ikke minst i helga, avløst av klarvær og tallrike minusgrader. Ikke særlig gunstig for de vekstene som var lokket frem av det mildværet som var. Tidligere husker jeg at jeg omtalte hestehover som optimistiske små soler som stakk opp fra nysnøen. Det var på tidligvåren, da slike syn ikke er uvanlig. De små tussilagoene som her stikker opp av nysnøen, ser litt mer forknytt og pessimistiske ut. Ikke rart i det hele tatt! Det er 10 minusgrader og definitivt en god stund til våren. Og det er nok i det tilfellet her ikke bare å trekke seg tilbake ned i bakken igjen, for å komme sterkere tilbake senere…

Men altså – 3 personlig rekorder med hestehov i fokus i løpet av en 14 dagers tid: Aldri sett dem så sent i blomst, så tidlig i blomst og i så kaldt i blomst. Hva blir det neste?

Og ellers: Det kalde været i helga medførte stor aktivitet på fugleforinga igjen, blant annet med nytt besøk av favorittfuglen.

Toppmeisa i «varm» vintersol. Men det er minus 15 da…

Rekordsein, rekordtidlig….

Blomstrende hestehov på begge sider av årsskiftet – derav den litt snodige tittelen. Rekordhøye januartemperaturer lager litt krøll i naturen for tiden. 28. desember fant jeg blomstrende åkersvineblom, jfr tidligere innlegg, og nå altså ditto hestehov. Så kan man spekulere seg grønn om menneskelig aktivitet er en del av årsaken til at klimaet «løper løpsk». Jeg mener definitivt ja, og at det vi har opplevd av vær og uvær så langt i vinter, både her til lands og ellers på jordkloden, vil vi se mye mer av i fremtiden. Og – tror jeg også -uansett om vi nå setter inn massive tiltak for å bøte på skadene. Noe som sannsynligvis ikke vil skje på lenge, lenge enda…

Men, men – blomstrende hestehov i ellers grå omgivelser er jo fint det da……

Hestehov i januar 1

Hestehov i januar 2

Godt nytt år med fargerike smell!

Bildene fra årets nyttårsfeiring er tatt dels fra Kvilhaugen Gård, og dels fra Bjørkhaugen i Trondheim, begge steder med flott utsikt over byen og omegn. Litt for kort barnefyrverkeri på tidligkvelden, men dette ble til de grader tatt igjen gjennom det offisielle showet ved midnatt! Men da hadde vel de fleste ungene sovnet…

For øvrig er det denne bloggs mening at all privat oppskyting av raketter bør forbys. Det er alt for store samfunnsmessige og menneskelige kostnader med dette. Jeg er sikker på at også fugler og dyr skremmes av støyen. Kanskje stryker det også med noen, særlig  hvis det er kaldt vær, da ekstra stresspåvirkning i verste fall kan bli fatalt. Og øyeskader med mer på mennesker er en gjentagende konsekvens hver eneste år. Nei – la heller profesjonelle pyroteknikere ta seg av oppskyting av fyrverkeriet, så blir det besørget i kontrollerte former.

Ikke desto mindre – og nå taler fotografen – det er et flott skue da – med alle disse fargerike rakettene på natthimmelen.

Fra Kvilhaugen mot byen – forventningene er store før rakettoppskytingen starter.

Lek med stjerneskudd.

Flott skue for store og små.

Nyttårsrakett og Tyholttårnet.

GODT NYTT ÅR!!!