Tag Archive: is
To bilder som hver på sin måte illustrerer at mange av vinterfuglene våre har tøffe tider nå, med langvarig kulde og lite tilgang på mat. Sangsvanene som er på plass ved Nedre Leirfoss for tiden, forsyner seg gladelig av brød som blir kastet til dem. En god anledning til å kombinere det å bistå med mat i knappe tider, og det å få oppleve de normalt sky fuglene på kloss hold. Legg for øvrig merke til nebbet på den bakerste av de to svanene på bildet. Det ser ut til å være helt gjenfrosset! Is på nebbet hadde for øvrig flere av svanene, men den forsvant stort sett i de de ristet på hodet. Vi får håpe denne svanen også klarte det til slutt.
Bildet av en kvartbekkasin er tatt for noen år siden, også en periode midtvinters med langvarig kulde. De fleste mindre elver og bekker var gjenfrosset, men her var det en bekk hvor det tydeligvis var en kloakklekkasje, og dermed litt varmere i vannet (…). Ordtaket «i nøden spiser Fanden fluer» passer godt i dette tilfellet. Bekkasinen fant tydligvis noe den kunne ete innimellom sjitruser og dopapir. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, passer vel også bra her…
Bekkasiner er vel arter som ikke kan fores i den forstand (annet enn indirekte ved å besørge kloakkutslipp, men det skal man vel ikke). Ender og svaner derimot kan gjerne forsynes med brødmat i disse tider. Og småfuglene selvfølgelig. Bare som en aldri så liten oppfordring…
Desember måned 2013 har stort sett vært mild og vindfull, med kuling og storm i skjønn forening. Julesnø hadde vi en stakket stund tidlig i måneden, men den er enten forduftet eller har konvertert til is. Vindretningene har vært sørlige eller sørøstlige for det meste, med tilførsel av mild luft fra både Afrika og Middelhavsområdene. Noen liker det slik, andre ikke. Dårlige tider for skientusiastene, gyllende tider for de som liker å stikle på isen med brodder (….). Gode tider for for dyr og fugler, som med lite snø og mildt vær har lettere tilgang på mat, i tillegg til at de ikke behøver å bruke så mye energi på å holde varmen. Sannsynlig resultat: Bedre overlevelse. Sørøstlige, milde og sterke vinder betyr også gode tider for oss liker å følge med på himmelvelvingen, særlig rundt solopp- og solnedgang. Gullglødende skyformasjoner i alskens utforminger er fasinerende skuer. Og fine fotomotiv.
Her er noen bakkenære og himmelske fotoglimt fra desember 2013:

Nidelva mellom Øvre og Nedre Leirfoss. Sola har snudd, men når fortsatt ikke særlig høyt på himmelvelvingen. Her har den akkurat forsynt tretoppene med en varm glød.

Beverfamilien mellom Øvre og Nedre Leirfoss koser seg i det milde været, og trenger ikke tære på matlageret i hytta. For øvrig første gang jeg har fått 4 bevere på samme bilde, 3 spisende og en svømmende i forgrunnen.

Fortsatt mellom de 2 fossene. Fossekallen nyter også tilværelsen, med is- og snøfrie bekker og lettilgjengelig mat.
Mange av bildene ovenfor er tatt under en romjulsvandring langs Nidelva fra Sjetnemarka til Trondheim sentrum. Vil tippe at ca 50 % av strekningen ble tilbakelagt med isbrodder på føttene. Ellers ville turen vært en umulighet, eller i hvert fall forbundet med stor risiko…
Jeg har vel egentlig proklamert en noe avtagende bloggaktivitet dette året. Men etter at jeg tittet over rekkverket og ned på Nedre Leirfoss, i forbindelse med en trimtur sist helg, bare MÅ jeg presentere en iskald oppdatering derfra. I et tidligere blogginnlegg (Våt og iskald kunst) presenterte jeg noen bilder fra den islagte fossen. Siden da har vannet fortsatt fått strømme fritt gjennom slusene i kraftverket. Og, i og med at kulda har vært rimelig stabil i den perioden, har det bygd på seg stadig mer is i og ved fossefallet. De naturlige kunstverkene har inntatt nye former og farger, og er nå et enda mer imponerende skue enn de var tidligere i vinter. Her er et par ferske bilder av «Galleri is» i Leirfossen. Jeg utelukker for øvrig ikke ytterligere oppdateringer….
Ser ut til å bli ei rolig tid på bloggfronten framover – mye annet som konkurerer… Smetter likevel inn med et par iskalde vinterglimt i forbindelse med en jobbtur til Stjørdal denne uka. Vi gikk over noen myrstrekninger i starten av turen, og da var nok gradestokken nedi småpene 20 speik. Det gikk fint å gå, men mer utfordrende var det å holde varmen når en skulle stå i ro, studere natur, notere og tegne kart. Da sola etter hvert tittet over horisonten, åpenbarte det seg noen fine motiver i rim, is og motlys. Og la vi godviljen skikkelig til, så kjentes det faktisk ut som sola varmet en smule på de mest eksponerte plassene. Fatt mot folkens – våren er i anmarsj – om litt….