Category: Fugl


Ei kaspimåke har hatt tilhold ved Nedre Leirfoss siden 29. januar – skarpsynt oppdaget av Fredrik Schevig og senere observert og dokumentert av et stort antall ornitologer og fotografer. Denne måkearten hører opprinnelig til i østre deler av Europa og i Sentral-Asia, men er under ekspansjon mot vest. Den har vært observert mange ganger på Østlandet, og har lenge vært en forventet art i Trøndelag og. Fuglen ved Nedre ble den første. Kult. Det er tatt 1000-vis av bilder av den eksklusive måka, så den er solid dokumentert. Her er noen av mine bilder. For variasjonen sin del hekter jeg på 3 xtra på slutten. Det første av dem viser avtrykk av ei kattugle på et kontorvindu like ved Trondheim. Spesielt. Fuglen er ikke funnet under vinduet, så den fløy vel videre etter sammenstøtet, forhåpentligvis uten å bli skadet. De to siste viser 2 svaner mot knallblå himmel, tatt innimellom kaspimåkefotgraferingen, samt et øyeblikksbilde tatt i går av en blek måne, en såvidt snødekket åker, og en Sea-King som snek seg med som linselus mellom de to. Et sjeldent syn det og.

Fjærpuss i fjæra

En kjapp dagstur til Uthaug i Ørland nylig, med forhåpninger om at noen interessante havsfugler hadde «blåst» inn fra havet på en sterk sørvest-kuling dagen før. Ingen spesielle ble observert, men det ble likevel et utbytte fotomessig. En liten flokk med fjæreplytt søkte ivrig etter næring blant tang, tare og stein, mens bølger fra storhavet stadig skyllet inn. En tøff liten vadefugl dette – en av de få som overvintrer i våre kystområder. Etter en periode med intens matsøk, rett som det var med bølger skyllende over, og delvis også svømmende, var det tid for en fjærpuss i fjæra. Artig å følge med på denne seansen, som også resulterte i en oppdatering av arkivbilder av denne fascinerende og hardbarka vaderen.

Bare å slå det fast – først som sist. Det blir hvit jul i 2022. På ettermiddagen den 6. desember startet et snøvær som varte i rundt 48 timer, og som besørget rundt 50 cm snødekke i Heimdalsområdet. Og det på hardfrosset mark. Ingen kakelinne får has på dette grunnlaget før jula! Etter det intense snøværet ble det kaldt, og kulda ser ut til å ha befestet sin posisjon gjennom et kraftig, blokkerende høytrykk over Kola. Man kan si hva man vil om kulda, men fint blir det – i kombinasjon med all snøen. Her er noen fotoglimt fra byen og nærområdene. Det har blitt både ski- og fotturer i kulda. Og til og med en personlig rekord i snø-«bading» (egentlig bare et kort opphold med selvdynking av snø på terassen – i underbuksa..). Minus 19 grader viste gradestokken den morgenen. Freskt. Uten sammenligning for øvrig – mange fugler har det nok også freskt i disse tider, særlig fugler som normalt trekker mot syd, men som av ulike årsaker har valgt å bli igjen. Senest i går hadde jeg en enkeltbekkasin som fristet tilværelsen i en liten isfri bekk i minus 17 grader. For 12 år siden hadde jeg en tilsvarende, og bildet her er fra den observasjonen. Og ellers – husk å gi mat til våre hjemlige standfugler. God jul, både til fuglene og de menneskene som titter innom denne blogg!

Tradisjon tro ble det en desembertur til en eller annen destinasjon i Trøndelag, denne gang til Rennebudelen av Nerskogen. Her gir en blanding av furuskog, myrer og fjell ypperlig anledning til turer og utforskning av hva nærnaturen kan by på. Naturen går på lavbluss no, men det er jo alltids noe å oppleve. Første fuglen som ble observert var en hønsehauk, og ellers var det nokså stor aktivitet på en foringsplass ved hytta. Spettmeis, granmeis, blå- og kjøttmeis dominerte, men det slang også innom bl.a en nøtteskrike og en trekryper. Og et ekorn hadde fast tilhold. På isen i en liten bekk fant vi spor etter det jeg mener er en vannrikse. Regner med at den dro raskt videre mot sør, på leting etter åpne bekkefar. Det var lite med det på Nerskogen.

Det ble flere fjellturer i nærområdet, med lek på stålis på små tjern og vardebesøk med storslått utsikt mot skog og fjell. Lite snø og hardspekt bakke gjorde det enkelt å ferdes over alt. Sol fra skyfri himmel hele helgen, og moderat kaldt.

Blågrått og rødgult i november

Nye novemberbilder. Frem til nå har jeg tenkt på november som en «svartmåned», kjedelig grå, daft lys og lite med fugl. Opplevelser til nå gjør at jeg er i ferd med å skifte mening. Kanskje blir november den nye favorittmåneden? Et knippe nye bilder, alle fra den 6. dag i måneden. Grått og blått og skoddete på morgenen – skinnende sol på knall høstfarger et stykke utpå dagen. Tiltalende med slike kontraster.

Vær og fugl tidlig i november

Et knippe bilder fra de første 3 dagene i november 2022. På morgenen på månedens første dag lå det tett tåke et godt stykke utover dagen i de lavereliggende deler av Melhus og Leinstrand. Bildene av tåkehavet er tatt fra Uståsen/Kattem, der det er god utsikt mot sør. Spennende å jobbe med dette værfenomenet. Deler av dagen den 2. november ble brukt til å lete etter en rødtoppfuglekonge som ble funnet på Gimse i Melhus av Eirik Spets. Ny art for Trøndelag, verd å bruke noen timer på. Den ble ikke funnet, men det ble da noen bilder av den vanlige fuglekongen, samt en uvanlig sen gransanger. Blåtimebildene er tatt på morgenen samme dag, en «straight» variant, og en litt mer «kreativ». Det nest siste bilde er tatt under en kveldstur til Rønningen, i mørke og på frihånd – en litt malerisk effekt, kanskje…. Det siste bildet er tatt på morgenen den 3. november – en morgen der østhimmelen var et skue i skarpe rødfarger. Jeg har hatt en tendens til å være litt for sein i slike situasjoner, men her lyktes jeg bra. Det himmelske showet varte vel et kvarters tid.

Novemberlys på forskudd…

… men bare så vidt. Et knippe «lysbilder» fra i dag, 31. oktober 2022, samtlige tatt i forbindelse med en tur til Gaulosen denne dagen. Blir nok flere «lysbilder» framover – november er jo kjent for å servere spennende lysforhold. Gjelder bare å være ute…

Gjensyn med Tautra

På 1970-tallet var Tautra et hyppig turmål for meg og kamerater med samme interesse som meg, nemlig fugl. Den gang da tok vi rutebåten fra Namsos Dampskipsselskap, fra Skansen i Trondheim til Frosta, og derfra en kort tur med «melkebåten» til Tautra. Vi etablerte teltleir blant skog og buskas, og brukte den som utgangspunkt for turer til de ulike fuglelokalitetene på øya. Og fugle-/naturinteressen har blitt med videre inn i mer moderne tider. Nå er framkomstmiddelet bil, og overnattingen skjer i litt mer bekveme former. Men fortsatt telles og fotograferes fugl, og øya har fortsatt stor betydning som trekk- og overvintringsområde for mange arter. Antallet hekkende fugl har dessverre gått dramatisk tilbake de senere årene, av mange ulike årsaker som jeg ikke skal komme innpå her. For eksempel hekket det ærfugl under omtrent hver en einerbusk på 70-tallet. I dag det bare et fåtall igjen som hekker. Trist utvikling, men – uansett – her er et knippe bilder fra et par dager tidlig i oktober. Hovedmotivasjonen for turen nå var at en hann av en sjelden amerikansk and, brilleand, hadde tilhold i ei bukt ved klosterruinene på nordre del av øya. Et av bildene viser denne sjeldenheten. Noen korte kommentarer ligger til hvert av bildene.

Sjelden fugl fra øst

Det ble to turer til Ørlandet i september (tur nr. 2 kommer noe senere). Ved den første turen var det en svært sjelden vadefugl fra lavlandstaigaen øst for oss som var motivasjonen. Funnet av tereksnipa var det femte i Trøndelag, og det var flere enn turkompis Erling og meg som ikke hadde problemer med motivasjonen for en Ørlandstur denne dagen. Sikkert noen som kunne nyte et Gullbrød etterpå også. Jeg for min del hadde arten fra før, i Kurefjorden ved Fredrikstad. Der ble det bar et par dårlige bilder på langt hold, og bedre bilder var en tilleggsmotivasjon for turen til Grandefjæra denne dagen. Vi var veldig forsiktige så tereksnipa ikke ble forstyrret i sitt matsøk, både av hensyn til fuglen selv og de som var på vei til stedet. Etter hvert så beitet den seg nærmere gjengen med observatører. Noen av oss satte oss forsiktig ned mellom steiner og vegetasjon i kanten av fjæra og ventet på at fuglen skulle nærme seg. Og det gjorde den. Dermed ble det en solid oppdatering av tereksnipebildene i arkivet. Og det uten å forstyrre matauken til både tereksnipa og da andre vaderne i fjæra. Bildene viser fugleobservatører med sine teleskop, samt 3 bilder av tereksnipa. Tar også med ei tundrasnipe som den delvis beitet sammen med, også en østlig art på trekk, og til sist en brushane som fant sin mat på en åker i bakkant av fjæra. En flott fugleopplevelse på flate Ørlandet!

Fra fjell til fjord

Naturkontraster hentet fra to turer midt i september – den ene i gode venners lag fra Tydalsfjella, nærmere bestemt en lett, fin tur til Ramsjøhytta. Ny og gammel hytte sees til venstre i bildet, med fjelltoppen Fongen i bakgrunnen. Underveis passerte vi ei bjørk som var skadet i barken, og der 6 admiraler forsynte seg av sevja som piplet frem. Det tredje bildet viser ei stor steinblokk som, av en eller annen grunn, har løsnet fra sin opprinnelige plass i terrenget, rullet noen meter nedover bakken, skjøvet noe løsmasser framfor seg, og til slutt lagt seg til rette på en ny plass. En naturens kuriositet skarpsynt oppdaget av Erling. La seg til rette gjorde også de to sandløperne fra Gaulosen, etter at de hadde beitet i noen timer i fjæra. Rolig, lav åling blant gress og busker, og en solid dose tålmodighet, resulterte i noen bilder av en fåtallig art i Gaulosen under høsttrekket. Høsten er ei fin tid – den og.