Category: Fugl


Sjelden fugl fra øst

Det ble to turer til Ørlandet i september (tur nr. 2 kommer noe senere). Ved den første turen var det en svært sjelden vadefugl fra lavlandstaigaen øst for oss som var motivasjonen. Funnet av tereksnipa var det femte i Trøndelag, og det var flere enn turkompis Erling og meg som ikke hadde problemer med motivasjonen for en Ørlandstur denne dagen. Sikkert noen som kunne nyte et Gullbrød etterpå også. Jeg for min del hadde arten fra før, i Kurefjorden ved Fredrikstad. Der ble det bar et par dårlige bilder på langt hold, og bedre bilder var en tilleggsmotivasjon for turen til Grandefjæra denne dagen. Vi var veldig forsiktige så tereksnipa ikke ble forstyrret i sitt matsøk, både av hensyn til fuglen selv og de som var på vei til stedet. Etter hvert så beitet den seg nærmere gjengen med observatører. Noen av oss satte oss forsiktig ned mellom steiner og vegetasjon i kanten av fjæra og ventet på at fuglen skulle nærme seg. Og det gjorde den. Dermed ble det en solid oppdatering av tereksnipebildene i arkivet. Og det uten å forstyrre matauken til både tereksnipa og da andre vaderne i fjæra. Bildene viser fugleobservatører med sine teleskop, samt 3 bilder av tereksnipa. Tar også med ei tundrasnipe som den delvis beitet sammen med, også en østlig art på trekk, og til sist en brushane som fant sin mat på en åker i bakkant av fjæra. En flott fugleopplevelse på flate Ørlandet!

Fra fjell til fjord

Naturkontraster hentet fra to turer midt i september – den ene i gode venners lag fra Tydalsfjella, nærmere bestemt en lett, fin tur til Ramsjøhytta. Ny og gammel hytte sees til venstre i bildet, med fjelltoppen Fongen i bakgrunnen. Underveis passerte vi ei bjørk som var skadet i barken, og der 6 admiraler forsynte seg av sevja som piplet frem. Det tredje bildet viser ei stor steinblokk som, av en eller annen grunn, har løsnet fra sin opprinnelige plass i terrenget, rullet noen meter nedover bakken, skjøvet noe løsmasser framfor seg, og til slutt lagt seg til rette på en ny plass. En naturens kuriositet skarpsynt oppdaget av Erling. La seg til rette gjorde også de to sandløperne fra Gaulosen, etter at de hadde beitet i noen timer i fjæra. Rolig, lav åling blant gress og busker, og en solid dose tålmodighet, resulterte i noen bilder av en fåtallig art i Gaulosen under høsttrekket. Høsten er ei fin tid – den og.

Sjelden fugl fra Amerika

Hils på bonapartesnipa, en svært sjelden fugl i Norge. Hva navnet kommer av vet ikke jeg, men for tiden befinner det seg et eksemplar av arten på Ørin i Verdal. Fuglen ble først skarpøyd funnet av Tore Reinsborg, en nestor i fuglemiljøet i Trøndelag. Bonapartensnipa er heller grå å se til, og ikke enkelt å ta ut fra flere nokså like arter. Selv hadde jeg den fra Gaulosen i 2002, men fikk ingen bilder den gangen. Dermed ble det en Verdalstur sist søndag, i håp om å få i det minste noen dokumentasjonsbilder. Og det fikk jeg, og vel så det. Fuglen var «grei» den – i en liten perioden beitet den seg rett mot meg, og da var det bare å holde utløseren nede. Her er et knippe bilder av den eksklusive snipa. Som sagt – en heller grå og litt «kjedelig» fugl, så jeg tar like godt med et bilde av en mer fargeglad sommerfugl som, treffende nok, heter gullmåler. Bildet er også tatt på Ørin samme dag.

Har vel nærmest fått «nåia» når det gjelder insekter, en mangfoldig og fascinerende verden av flyvende, kravlende og krypende kryp. Her er noen eksempler fra den senere tid, de fleste fotografert i nærområdene rundt Trondheim. Artsnavnene er i rekkefølge; flekksnipeflue, en snodig snutebille uten norsk navn, dvergpraktvikler på strå, geitramsmåler i det den letter («kreativ uskarphet»), blåbær-bladmåler på en blå vegg, blåbukk på rød vegg, og til sist en flekkdammott fra Ringvedammen. Interessen for invertebrater har gått litt på bekostning av fugler, men de er fortsatt med de og – her i form av en rødstjert hann fra Bymarka, og en gulerle fra Verdalsøra. Mulig det blir en ren fuglesak i neste innlegg….

På vei opp en bratt bakke nylig, i avslutningsfasen på en trimtur med sykkel, falt blikket på et lite dyr som satt på et intenst solbelyst blad på skogbunnen. Det var en edderkopp, nærmere bestemt en krabbeedderkopp, enda nærmere bestemt en dråpekrabbeedderkopp. Snodig navn, men logisk nok, i det krabbeedderkoppen beveger seg som krabben – sidelengs. Akkurat dråpe vet jeg ikke – ser kanskje litt dråpeaktig ut. Uansett – den var på jakt. Krabbeedderkoppen bruker ikke nett til å fange bytte med, men tar byttet ved å vente i posisjon med klørne ut. Den kan sitte dørgende stille lenge i angrepsposisjon, for så plutselig å slå til når et bytte kommer nært nok.

Jeg satte trimturen på hold, og fulgte edderkoppens jakt på et måltid. Og det var en naturopplevelse av høy rang. Edderkoppen gjorde 2 forsøk uten å lykkes, før den på 3. lykkes å sette klørne i ei flue. Måltidet var sikret! Flere andre fluer satte seg nå nært, og var sikkert glade for at de berget denne gangen.

Litt lenger opp i bakken, etter eddekoppseansen, fikk jeg med meg en sjelden flueart, en spyflue med det klingende navnet Cynomya mortuorum (har ikke fått norsk navn). Bare få funn i Trøndelag av denne, og til overmål var det to parrende individer. Makan til opplevelser på få meters mellomrom!

Litt «mykere» avslutning på innlegget, med noen glimt fra vårlige sysler hos svartmeis ved Frøset i Bymarka, fiskemåke med to nyklekte unger på Nidarø (unge nr 3 var kommet til dagen etter) og en svartryggerle (!) som forer en unge ved Bybrua. Helt til slutt prises sommeren med rådyr i frodig blomstereng på henholdsvis Byåsen og Lian.

Sjelden måke i Gaulosen

En franklinmåke hadde tilhold i Gaulosen en periode i mai. Dette er en amerikansk art, som kanskje har kommet med de iskalde nord-vestlige vindene som dominerte deler av måneden. Etter kun å ha fått sett den kort på lang avstand den ene dagen, ble det bedre dagen etter. Vi var da en liten «nerdegjeng» som stilte oss diskret i kanten mot åkeren der franklinmåken åt mark og annet sammen med mange andre måker. Som bildene viser er den nokså karakteristisk med tydelig hvit øyering, og jevnt brune overvinger i kontrast til grå rygg. Denne amerikanske måken er sett rundt 15-20 ganger tidligere i Norge, mens det var det andre funnet i Trøndelag. En opplevelse av de store!

Ellers følger noen assorterte fuglebilder, når jeg likevel er i gang. Det første en mer vanlig måke, fiskemåken, som vurderer om kaffe kan sette en spiss på tilværelsen. Et gulspurvpar har en hyrdestund ved fugletårnet i Gaulosen. Skikkelig paparazzifoto! En gråtrost har bygd reiret sitt oppå ei fuglekasse ved Øveregga fjellgård i Soknedal. Trur kassa var tom., hvilket ikke er så rart i og med at tørre strå dekket inngangen. En gråspurv i Ringve botaniske hage gjorde livet til døgnflua kortere enn et døgn. Og sist, men ikke minst, tar jeg med bilde av en stor gaffelstjert. Ikke en fugl da, men en nattaktiv sommerfugl (nattsvermer) som stort sett sitter i skjul på dagen. Nattsvermeren ble funnet av noen barnehagebarn for ei ukes tid siden. Jeg rykket ut, fotograferte den, og satte den forsiktig ut igjen – i skjul nede i frodig vegetasjon. Barna behandlet den også veldig forsiktig. Flott og storvokst sak dette, lenge en drømmeart å få se. Krysser fingre for at den finner seg en hunn..

Fugler på Rørosvidda

Det ble en maratondag i gode venners lag den 18. mai, det vil si hjemmefra 04.30 og retur kl. 22. En flott dag med både bra vær og bra med fugl. Vi registrerte hel 89 arter på diverse lokaliteter i Røros i løpet av dagen, hvilket må sies å være knallbra! Et 3 timers opphold ved vestre del av Aursunden gav bl.a kongeørn, jaktfalk, jordugle og fjelljo. Vi fikk en flott tranedansoppvisning, og det var mye matletende ender og sniper i åpne råker og på/ved isen. Mesteparten av Aursunden var fortsatt islagt, og da blir fuglelivet konsentrert til de få åpne områdene som finnes. Ellers var det veldig mye tårnfalk å se, nærmest overalt! Også gulerler (såerle) var det mye av, og blåstrupene sang for fullt. Litt tidlig for gjøken, men et ko-ko ble da hørt. Et knippe bilder følger; vadefugl og ender i og ved isråkene på Aursunden, tranedans på en sandbanke, kvinand og storlom i flukt, ei orrhøne på brøytekant på Tamneshalvøya og ei haukugle ved Brekken. Såerla på siste bildet er fra et tidligere år.

Noen fuglebilder fra første del av mai 22, noen ville og noen tamme. Bare sjekk det grønnskimrende hodet til stokkandhannen! Definitivt en av de flotteste fuglene i vår fauna. Fjærdrakten til hanen er ikke mindre imponerende, der den rusler sammen med et lite harem et sted i Meråker. Meget bevisst på sin status, den karen. Ei gråhegre eksponerer sin litt mindre prangende fjærdrakt under landingsfasen i Lecadammen på Stjørdal. Et rykende ferskt bilde av en tretåspett et sted i Stjørdal avslutter den lille serien. Nei, forresten – 3 bilder fra i dag, 13 mai, gjør det. En vakker sivspurv hann, en pilfink med fjær til fór i reiret, og et tjeldreir med 2 egg. Alle er fra Øysandområdet. Tjeldreiret går det trolig gæli med, i og med at det ligger bokstavelig talt i veien for ymse trafikk. Dumt valg.

Praktærfuglsafari

I går, 6.april 2022, var planen litt jobbing og en påfølgende skitur i marka. Vinter på nytt, med snøbyger og solgløtt, gjorde ski aktuelt igjen. Men slik ble det ikke. På sparket bestemte jeg meg for å ta en tur til Hommelvik for å se om jeg fant praktærfuglen som hadde vært der en stund. Hadde vært moro å fått oppdatert et meget slunkent bildearkiv hva gjelder praktærfugl, særlig den voksne hannfuglen, slik som den i Hommelvik. Som på sparket tenkt, på sparket gjort. Buss fra Kattem til Ranheim, overgang til Stjørdalsbuss og vipps – Hommelvik etter ca 1t og 20 min. Pris kr 42 er ingen ting å si på. Mye buss for penga. Og mer miljøvennlig enn bila. Så ble det apostlenes hester på gammel jernbanetracé til Flatholman i Muruvik. Flere større og mindre ærfuglflokker på denne strekningen, så da var det bare å lete. Selv om praktærfuglhannen er nokså karakteristisk med sitt fargerike hode og nebb er det jaggu ikke lett å ta den ut på lang avstand blant hundrevis av ærfugl. Jeg fant den på lang avstand etter hvert, med bilder som så vidt holder som dokumentasjon som resultat. Men jeg hadde no i hvert fall sett den. På retur kikket jeg gjennom og fotograferte noen litt mindre flokker som lå forholdsvis nært land. Og da støtte jeg faktisk på den igjen. Og da fikk jeg bilder av en litt annen kaliber enn de jeg hadde. Stor glede, turen var berget. Det vil si – det er uansett, praktærfugl eller ikke, en fascinerende naturopplevelse å bivåne tette flokker med ærfugl på matsøk. De opererer svært så tett og kompakt, er i stadig bevegelse og kommer med mange rare lyder. Klikk på bildene for stort format.

Fugler i mars

Vi skriver så vidt april. Mars 2022 har vært en utrolig variert måned værmessig. Notater i min «lille kloke bok» viser alt fra – 10-12 grader til + ditto, snø, sludd og regn i skjønn forening, og vinder fra bris til storm. I perioder har det vært skikkelig vårlig, med fuglesang, hakkespett-tromming og reirbygging. Mange turer utendørs har resultert i en del fugleopplevelser og -bilder. Her er noen av dem – noen litt grumsete, men der situasjonen var spesiell nok til at bildet ble godtatt av enmannsjuryen. Gjelder særlig møtet mellom flaggspetten og trekryperen i en tretopp på Smistad, og avosetten på Stjørdalsbesøk (laaangt hold der). Etter 65 år er det bare å fastslå: Går ikke an å bli lei av fugl.