Category: Fugl


Sammen to gode kompiser med samme interesse som meg, ble det noen dagers tur til både indre og sørlige Østlandet i slutten av mai. Målet med turen var klart definert, og så ble det også noen dagers pause fra vinterlige forhold i Trøndelag (!) – mer som en bonus å regne. Blant annet både Trysil-/Elverum-området og deler av gamle Østfold var så heldige å få besøk av trønderske artsjegere. Øverst på ønskelisten sto glente, fiolett gullvinge og klippeblåvinge, og alle ble krysset av. Og så ble det også rikelig med andre mer eller mindre sjeldne arter, både fugler og sommerfugler. Rett & slett en topp tur! Blant bildene som vises i slideshowet, i tillegg til de nevnte på ønskelisten, er f.eks hortulan, bakkesmyger, gulflekksmyger, humlesvermer og skogvarianten av mogop. Lokalitetsbildene viser Øratårnet ved Fredrikstad, festningen ved Halden, Hæra naturreservat og Kvam kirke ved midnatt.

Gransangere på svalevis

Denne bloggen har ligget brakk en god stund no, men opplevelsene ved Øvre Leirfoss de siste par dagene gjør sitt til at den plutselig blusset opp igjen, gitt.

Første halvdel av mai har vært kald – ja, nærmest som en ny vinter å melde. Mange av våre trekkfugler har forlengst returnert fra vinteroppholdsstedene. Blant andre gjelder det gransangeren, en bitte liten insekteter. Kaldt vær og snøbyger er lite forenlig med et rikt insektliv, og dermed også for fugler som lever av insekter. Men fuglene har en egen evne til å finne plasser hvor det likevel er mat å finne. Så som ved Øvre Leirfossen. Jeg har i mange år lagt merke til at det samler seg endel organisk avfall (og søppel) i kanten av lensene som ligger ute der. Dette er tydeligvis også et område med et rikt insektliv, til og med når våren er så kald som nå.

To sangere med felles formål…

Gransangerne, det var vel minimum 10 av dem på omtrent samme sted, jobbet intenst med å fange insekter, både i vannkanten og ute på vannet. Og det var særlig det siste som fanget min oppmerksomhet. De små fuglene svirret over vannflaten og snappet  insekter, og de kunne holde koken imponerende lenge, sikkert opp i 5-10 sekunder i gangen. Dette koster selvfølgelig mye energi, særlig når det pågår over lang tid (vi snakker timesvis, dog med flere innlagte pauser). Imponerende av disse små sangerne, som altså bruker svalene sin teknikk her! Her er noen bilder som kan gi et inntrykk av denne spesielle måten de fanget insektene på.
Insekt snappes
På svalevis…
På svalevis…
Kort pause…

Det var utrolig fascinerende å følge gransangerne på sin intense insektjakt, og det på kloss hold. Jeg satt dørgende i ro, godt kledd, og kunne følge det hele uten å forstyrre. Og de brydde seg da heller ikke om at det passerte folk hele tiden på veien kloss forbi. Det kom til og med ei flott vintererle på besøk mens jeg satt der. En bra bonus det. Og så ble det noen mer kreative løsninger på gransanger i flukt. Stor naturopplevelse ved Nidelvens bredd de to siste dagene, altså.
Vintererle hann, en dekorativ fugl
Kreativ vri 1
Kreativ vri 2

Ei jerpe har i lengre tid hatt tilhold i marka ved Trondheim. Mange har stiftet bekjentskap med den, også på veldig nært hold. Jeg har forsøkt å lete et par ganger i vinter, men ikke lyktes å finne den. Før et par dager siden, på en ordinær trimtur i marka. Plutselig var den der! Den var svært så nærgående, og gikk i ring rundt meg flere ganger, hele tiden i bevegelse. Heldigvis hadde jeg kompaktkameraet med, så jeg fikk dokumentert en artig opplevelse med en til vanlig nokså anonym skogsfugl.

Plutselig var den der, den tillitsfulle jerpa
Nærgående jerpe 2
Nærgående jerpe 3
Nærgående jerpe 4

Intensiv fotografering pågår!

«Genserkameratene» slo til igjen! 6 år etter første opphold i ørneskjulet, tilrettelagt av Arctic Wildlife Tours (se tidligere innlegg «Venter på ørner» fra mars 2011), var det duket for et nytt forsøk på å få bilder av kongeørn og evt andre arter på denne foringsplassen som ligger i et grenseområde mellom skog og fjell i Stjørdal, like ved kommunegrensen mot Meråker.

Det startet som forrige gang med en hyggelig kveld, bl.a med løsning av et knippe verdensproblemer, i ei lita hytte i skogen. På tidligmorran dagen etter, en kort spasertur til fotoskjulet, med panorama utsyn til flotte skog- og fjellområder. En død rev var lagt ut som åte for ørnene, og på en nærstående tørr furustamme en skive med spekk beregnet på spetter, meiser og andre som liker slik mat.

Koselig hytte under stjernehimmelen.

Deler av den flotte utsikten fra kamuflasjehytta.

Og så var det å vente…., og vente…, og vente…. Ikke for det – ganske raskt, en god stund før det ble fotolys, kom 4 lavskriker flyvende og beveget seg lavmælt rundt i området. Genserkameratene var enige om at det var en bra start. Men så begynte timene å gå, uten at det skjedde så mye. Optimismen var snudd til et snev av pessimisme etter drøyt 6 timer i kamu´n. Men så skjedde det. Fortsatt ingen ørn, riktignok, men en av mine disiderte favorittfugler kom med ett flyvende rett i mot, en gråspett hann:

Avventende gråspett.

Første besøket på foringsplassen var preget av tydelig skepsis. Den ville ikke komme til maten som var festet like utenfor hytta vi satt i. Mulig det var knatringa av kameraene, det vites ikke. Men etter stund kom den tilbake, og da var det rett på spekklumpen. Og da hadde den tydeligvis forstått at kameralydene ikke representerte noen fare. Det ble bilder som til de grader overgikk de jeg hadde i arkivet fra før! En flott fugl, gråspetten. Og ekstra flott at det var en hann, med sin illrøde pannebrask, og ellers fint avstemte farger i grønt og grått. Dagen var berget for min del allerede der!

«Fine gensere på de to i hytta der, gitt», tenkte den vel ikke, men nyskjerrig var den.

Staselig fugl i grønt og grått. Og litt rødt.

Spetten ble en god «kompis» etter hvert, men kongeørnen glimret fortsatt med sitt fravær. Håpet om at den skulle dukke opp svant mer og mer, inntil klokken var blitt ca kvart over 4 på ettermiddagen (og vi hadde sittet rolig fra kl 06…). Da kom det plutselig en stor, brun fugl rett i mot oss fra dalbunnen under. I neste øyeblikk brettet den sitt imponerende vingespenn ut, og deiset rett ned på reveåtet. Kongeørnen var på plass! I 20 for oss fotografer intensive minutter satt ørnen på reven, rev av pelsen på den ene skinka og forsynte seg av noen kjøttslingser som lyste rødt i det intense motlyset. 20 minutter av i alt 13 timers opphold i skjulet var nok til at stemningen ble euforisk. «Gens-kam» var etter den seansen skjønt enige om at det hadde vært et strålende opphold!

Ørn eter rev 1

Ørn eter rev 2

Før den forlot reveåtet sto ørnen en stund og kalte med en klynkende stemme ut i villmarken. Kanskje kalte den på maken? En stor opplevelse akkurat den stunden!

Etter 20 minutter var måltidet over for denne gangen, og ørnen kastet seg ut i landskapet….

… og i skjul satt 2 strålende fornøyde fotografer. Ikke det lange møtet med denne majesteten av en fugl, men det var definitivt verd all ventingen. Og møtet med gråspetten likens.

Takk til Svein Wik, Stig Arve Meådal og Tom Roger Østerås for at de gjør det mulig for noen byfiser å få slike opplevelser. Det er noe helt spesielt å sitt i skjul og observere livet utenfor. Lange timer uten at noe spesielt skjer, oppveies til de grader når det først skjer!

P.S. En oppklaring av begrepet «Genserkameratene» er kanskje på sin plass: Ved første opphold i ørneskjulet, tidlig mars 2011, stilte både naturfotograf Einar K og ditto Terje O i kliss like gensere. Helt tilfeldig. 6 år etter: samme fotografer, cirka samme tid, samme sted…., og jaggu hadde vi ikke de samme genserene! Snedig.

Genserkameratene

Hønsehauk i by´n

p1030834-red

Hønsehauk ved Gamle Bybro

På vei til et møte denne morgenen hadde jeg litt god tid, og gikk en omvei langs Nidelva, via Marinen og Bybrua. Og bra var det, for like før brua falt blikket på denne fuglen på kvist, en hønsehauk på bytur. Da ble det stopp, forsiktig lirking av fotoapparat fra sekken, og dermed sikret jeg meg et bilde av hønsehauk med Gamle Bybro i bakgrunnen. Tror ikke det er så mange som har akkurat det motivet. På rett sted til rett tid altså. Litt flaks skal man jo ha. Flaks også at hauken ikke flakset av gårde, for da ble i tillegg noen litt mer nærgående portretter i klassisk bymiljø.

For ikke mange dager siden var det et oppslag i Adressa, med bilder av en ung hønsehauk i ferd med å fortære ei kråke midt blant folk og biler i ei sentrumsgate. Ikke uvanlig med hauk i byen vinters tid, med masse tilgjengelig mat i form av duer og kråker. «Min» hauk var et fullvoksent individ, noe som ikke er så vanlig å treffe på. Ungfugler på bytur er vanligst. En artig opplevelse, som forsvarte en mindre forsinkelse til møtet…

p1030837-red

Ikke så lett å få øye på der den sitter og gjømmer seg for agressive kråker. Trafikken over Bybrua går sin vante gang.

p1030840-red

Med list og rolige bevegelser klarte jeg å komme på brukart hold…., 

p1030851-red

… og den satt rolig også da jeg forlot den.

Nytt møte med sjeldenhet fra Sibir

svartstrupetrost-orkanger-3-red

Sjelden trost, og nokså sky til å begynne med.

Forleden dag ble det et nytt møte med en sjelden fugl. En svartstrupetrost har en stund hatt tilhold på en foringsplass i en hage på Orkanger. Arten hører til på den sibirske taigaen, men forviller seg av og til mot vest. Mitt første møte med svartstrupetrosten var i en hage på Tynset i mars 2016. Det ble altså ingen ny art på krysslista denne gang, men et et ornitologisk høydepunkt okkesom. Og dessuten ble det noe bedre bilder denne gang, enn på Tynset. Og betydelig bedre vær. Det begynner å bli påfallende med den, i hvert fall tilsynelatende, økende frekvensen av østlige arter hos oss. Flere funn av både denne trostearten, ditto av sibirjernspurv, samt flere andre arter kan kanskje tyde på at flere fuglearter er i spredning vestover. Det er også et klart tegn til at flere sørlige arter er i spredning mot nord, bl.a kjernebiter og stillits. Hvis tendensen med de østlige artene fortsetter, kan det bli mange nye bekjentskaper for ivrige ornitologer. Det blir spennende å følge med på utviklingen videre. Årsaker skal jeg ikke si så mye om, men klimaendringer kan nok være en viktig faktor til at fugler dukker opp i områder de normalt ikke hører hjemme.

Tar med et par bilder til av den sibirske sjeldenheten, og runder av med et par bilder av andre arter henholdsvis på/over den samme foringsplassen. En slags omvendt bonus, for bonusen var selvfølgelig svartstrupetrosten.

svartstrupetrost-orkanger-1

Trosten lurer vel på hvorfor det er så mye oppstyr for akkurat han…

svartstrupetrost-orkanger-6-red

Etter halvannen times tålmodig venting kom trosten ned på foringa.

Og så var det de «omvendte bonusene» – en overflyvende hønsehauk og en oppflyvende dompaphann. Kult det og.

honsehauk-ad-flukt-red

Overflyvende voksen hønsehauk, sikkert på utkikk etter et måltid fugl.

dompap-flukt-red

En flott dompaphann letter fra foringsbrettet.

 

 

img_3436-pikla-teleskop-red

Utsikt rett ut i Østersjøen fra terassen.

Egentlig er det lenge siden jeg lovte meg selv å legge ut noen bilder fra et fugleområde sør i Estland, hvor vi tilbrakte noen dager sommeren 2015. Men nå ble det. På tide, ja, men det er jo ikke noe stress…

Dette er mest å betrakte som et lite minnealbum for meg selv, men det kan jo også være et tips til fugleinteresserte på reise i Estland. For makan til fuglelokalitet! Eller fuglelokaliteter, mer rett, for det er en stor variasjon av naturtyper innenfor dette området. Og det betyr et rikt fugleliv, med mange både arter og individer. Vi leide Fuglehuset et par dager i juli, normalt ei rolig tid for fuglene, bortsett fra de som fortsatt forer unger. Og det var det flere arter som gjorde, bl.a trostesanger, rørsanger, rosenfink og gulerle.

img_3344-fuglehuset-flava-1-red

Sørlig gulerle klar for levering av mat til sultne unger.

Hvor ligger så dette paradiset av et fugleområde? Jo – kjør 28 km sørover fra Pärnu, langs den estiske vestkysten. Ta til høyre, og passer først en liten morenerygg med gammel furuskog. Vel gjennom skogen (det er snakk om kort distanse), åpner det seg et kulturlandskap med noen få gårdsbruk, beiteområder for både hest og storfe, kanaler med tett sivvegetasjon, større sivområder, og noen små ferskvann hist og her. Og utenfor det igjen, den grunne Østersjøen, med strender, tang- og tarevoller. Makan til variasjon, og grunnlag for et rikt fugleliv!

img_3434-pikla-hester-red

Siv- og beiteområder med Fuglehuset i bakgrunnen.

img_3431-pikla-hester-red

Beiteland for hester og leveområder for fugl.

img_3435-piklavann-red

Innimellom finnes små ferskvann omkranset av tett sivvegetasjon.

img_3339-egretter-3

Og der kunne man treffe på fiskende egretthegrer f.eks.

Tar med noen sitater og facts fra feltnotatene mine, etter å ha studert fuglelivet i en rimelig kort periode mellom ettermiddagen 13/7 og morgenen 15/7 – sommeren 2015 altså:

«Fantastisk fugleområde med hav/strand/beiteenger med kyr og hester og mindre ferskvann innimellom». Jeg observerte i alt 72 arter på den korte tiden, flere for meg svært så eksklusive arter – hør bare: Egretthegre, isfugl, rovterne (beitende rett ut for Fuglehuset!), svartterne, vannrikse, myrrikse, åkerrikse, lerkefalk, skjeggmeis, rosenfink, gresshoppesanger, sumpsanger, trostesanger…. Listen kunne vært enda lengre. En tur i dette området i mai eller juni måned, vil by på et mylder av syngende fugl. Og det med supre fotomuligheter! Den korte tiden vi var der, gjorde at det ble for lite tid til spesifikk fuglefotografering, men noe arter ble det jo, noe som fremgår av innlegget. Hit skal jeg tilbake!

dsc_2595-fuglehuset-skjeggmeis-red

Skjeggmeis

dsc_2579-fuglehuset-rorsanger-skygge-2-red

Rørsanger og rørsangerskygge

Jaktende lerkefalk og forskremt stær på sen kveldstid.

Til dem som måtte være interessert i et besøk i dette fantastiske området, her er noe kontaktinfo, hentet fra et postkort som vi tilfeldigvis fant i en turistinformasjon i Pärnu:

Nettsted: http://www.pikla.ee. Dessverre er det kun estisk tekst her, men Fuglehuset har 6 rom i 1.etg, og en egen 2-roms leilighet i 2.etg. Alle rom har bad/toalett. Sauna og grillplass med flott havutsikt. Det går bra å henvende seg på engelsk,

e-post: pikla.linnumaja@gmail.com

tlf: + 372 5887 6655

dsc_2607-fuglehuset-havorn-red

Havørn ved Østersjøen, tatt fra terassen til Fuglehuset….

 

 

God jul & litt til

Med et assortert knippe bilder fra desember måned, ønsker denne blogg ei riktig god jul til de som måtte titte innom.

De første bildene er fra Trondheim sentrum. Kan ikke skjønne annet at Trondheim må være Norges mest «julete» by, med et koselig julemarked, og med masse lys og pynt over det meste av byen. Lækkert, selv ved manglende snødekor!

torget-juleboder-red

Folkeliv på Torget.

torget-julebod-snop-red

Fargerikt snop frister både store og små.

nordrejul-hest-slede-red

Hestetransport opp Nordre gate.

solsiden-juledekor-red

Lys i mørketid på Solsiden også.

Det har vel vært et par snøfall så langt, som i byen har forduftet med et stadig tilbakevendende mildvær. I indre strøk derimot, har snøen vært mer stabil. Bildet nr. 2 nedenfor er tatt for ikke mange dager siden like sør for Ulsberg. Flott vinterstemning der, mens byen var snøfri. Store kontraster i Trøndelag nå.

gran-lys-granibakgr-red

Ei gran med, og ei gran uten julelys.

snotungskog-e6-ulsberg-red

Flott vinterstemning langs E 6 ved Ulsberg.

Og så må jeg for all del ikke glemme å huske å oppfordre alle som kan, å besørge julemat til fuglene. Eller – julemat er vel ikke så farlig der i gården. Solsikkefrø og det vanlige ellers holder i massevis. Ribberester hadde nok blitt feil… Og fuglene takker for maten med å bare være fine fotomotiv. God jul!

fugleforing-des16-red

Fra egen foringsplass for noen dager siden. 7-8 plussgrader har smeltet snøen.

blameis-rimtuja-red

Blåmeisen poserer i rimet thuja.

dompaper-snobjork

Og det er akkurat passende at dompapene pleier å dukke opp ved juletider…

Sibirjernspurv – nok en ny art!

dsc_4837-red

Lekkerbisken fra Sibir (synd med uskarp kvist – skal prøve å få fjernet den i PS).

Det satt egentlig langt inn å rykke ut på denne langveisfarende og rimelig feilnavigerte sibirjernspurven, som har hatt tilhold på Nordskag, Frøya ei ukes tid nå. Langt å dra for 15 gram fugl. Ikke akkurat miljøvennlig heller. Men etter at jeg leste meg litt opp på arten, og fant at den er kjent for å være en sky art som oftest holder seg skjult, og sett bildene av den som var lagt ut på Artsobservasjoner, så klarte jeg ikke å dy meg. Det ble en Frøyatur.

Den langveisfarende gjesten har hatt tilhold i en bestemt hage på Nordskag i flere dager, og mange kryssere har vært og fått den med seg. Et hyggelig vertskap har velvillig stilt terasse og nærområde rundt et imponerende foringsanlegg til disposisjon. Det var bare å stille seg opp med foto´n klar og vente. Fuglen dukket opp etter ca 10 minutts venting, og da ble det, som ventet ved denne type begivenheter, løftet stemning blant oss som var der. Bilder ble det også, og fuglen dukket opp fler ganger i løpet av de par timene jeg var der. Flott liten fugl med fint avstemte farger i brunt/beige/svart. Og den så ut til å være i topp form. Det kan godt være den berger over vinteren, dersom den holder seg på denne foringsplassen, for makan til utbud av mat!

Jeg flesker like godt til med et bilde til av sibirjernspurven, samt noen bilder av andre arter på denne rikholdige og livate foringsplassen. Spesielt var også de 3 munkene som var svært så rolige og tillitsfulle, i motsetning til meiser og gråspurv som svirret rundt i høyt tempo.

dsc_4846-red

Sibirjernspurv i matfatet.

dsc_4857-red

En ung svarttrost hann, en av flere av denne arten på foringsplassen.

dsc_4860-red

Denne rødstrupen kommer sikkert til å overvintre på Frøya, og skulle være sikret god mattilgang den og.

dsc_4867-red

Rødbrun hette på hodet viser at dette er en munk hunn.

Til slutt et par bilder som viser deler av foringsanlegget på Nordskag, og noen fuglekikkere ivrig speidende etter sibirjernspurven. Den eksklusive gjesten fra Sibir og Ural ble min art nr. 314 sett i Norge. I 2016 ble det, eller er det blitt så langt, 7 nye arter. Det hadde jeg definitivt ikke trodd ved starten av dette året. Etter dette innlegget er ferdig , blir det tradisjon tro et ørlite glass likør for å markere ny fugleart sett. Jeg er vel den eneste som ikke benytter gullbrød…

Så får vi se om det ikke skulle bli nok en liten «hikkas» før 2016 ebber ut…

p1020792-red

Deler av den godt besøkte foringsplassen på Frøya. Godt besøkt både av fugler og mennesker..

p1020789

Spente og årvåkne fuglekikkere.

Epilog: En journalist fra ei lokal nettavis (Frøya.no) var på åstedet da jeg kom, og resultatet ble en liten sak på nett med noen av oss fuglekikkerne i fokus.

 

 

Sula 2016, del 2

Mot slutten av oktober var det duket for enda noen dager i kystparadiset Sula. Denne gangen var antallet ornisser redusert til 3, pluss koseboxeren Lana, ikke å forglemme. Fuglelivet var også noe redusert i antall arter og individer, naturlig nok, de fleste av trekkfuglene har jo forlengst fløyet mot sør. Fuglene kommer jeg tilbake til, men først noen fotografiske resultater av mørke kvelder og stjerneklare netter. Det ble noen turer ut i mørket, og tidlig morgen/sen kveld, for å supplere turloggen med noe annet enn fuglebilder. Ikke til forkleinelse for turdeltakerne, Arnt S. og Knut H. – de er fotogene nok de, men det ble ingen bilder av fuglefolket denne gang. Der må jeg henvise til bilder fra turen tidligere i måneden, hvor det tidvis var euforiske tilstander (GULLTROST – bare nevner det…). Denne gangen var det vel mest naturstemningene, og det faktum at jeg ikke ble Mattis hver gang, som gav tilløp til eufori….

fyret-kveldsrode-2-red

Sula fyr etter solnedgang.

fyret-stjernehimmel-red

Stjernehimmel over fyret. En touch av nordlys nede til høyre i bildet.

Fyrstasjonen var basen denne gangen, et glimrende tilbud for overnatting på Sula. Ikke TV, ikke radio, bare ro og fred. Og bare å stikke utafor for å kikke etter sjøfugl, eller for å fotografere etter mørkets frambrudd.

fyrstasjonen-natt-1-red

Fyrstasjonen

Så til noe små glimt av fuglelivet på Sula, slik det fortonet seg noen dager midt i oktober. Med det kraftige og blokkerende høytrykket de siste ukene, og medfølgende østlige vinder, så var håpet å få noen sibirske sjeldenheter. Særlig ønsket var sibirjernspurv, en art som nærmest har invadert Skandinavia de siste ukene. Til tross for avspilling av sibirjernspurvlyd både tidlig og sent, ble det ingen fangst av den arten. Men noen andre fugleopplevelser ble det da. Bildene under viser noen av de tilsammen 51 artene vi loggførte under Sula 2016, del 2. Forresten – en sibirsk art ble det da, et eksemplar av en sibirpiplerke. Bra trøst det.

Og, som nettsjef Knut ytret i forbindelse med avreisen, vi var bare 12 gram fra å få en sibirjernspurv. Det er lite det.

gjerdesmett-2-red

Gjerdesmett i granittmiljø.

gjerdesmett-6-red

Gjerdesmett igjen. Lite fugl, men fotogen nok.

sidensvans-sula-2-red

Sidensvans, en art vi ikke har hatt så ofte på Sula. En flokk på 20-30 individer svirret omkring etter det som var av rognebær og andre spiselige bærslag.

rodvinge-holme-hav-red

Liten fugl ved stort hav. Rødvingetrost var det fortsatt en del igjen av.

hubro-sula-2-red

En bra høydare til slutt – en hubro som ble støkket ut av et holt med sitkagran (!) ved fyret. Eller GULLTROSTSKOGEN, som den nå kalles (jfr forrige Sulainnlegg).