Sinna sothøne!
Det er liv i lærvan på Østensjøvannet for tiden! Bare se på sothøna der den er på full fart mot en frekk rival, så vannet sputer av freske fraspark. Det er definitivt vår, med alt det fører med seg i fugleverdenen av territoriekamper, kurtisering, reirbygging og parringsseanser i skjønn forening. Det er rett og slett stor underholdning å oppholde seg ved en klassisk fuglelokalitet som Østensjøvannet nå for tiden. Det skjer ting kontinuerlig, og en særlig attraksjon er toppdykkerne, som nå er i full gang med sine eiendommelige kurtiseringsspill. Sammen med en gruppe andre fuglefotografer ble det et solid knippe bilder av toppdykkerne i ulike situasjoner. Det ultimate bildet, fuglefotografens våte drøm, er utvilsomt når det stilfulle og lekkert fargede dykkerparet reiser seg opp mot hverandre med hver sin dusk «grønske» i nebbet, hodefjærene vidt utspilt og danser «klisterdans» i noen intense sekunder. Akkurat den fikk jeg dessverre ikke festet til brikken, men det ble da noen andre varianter. Bl.a fikk jeg en serie fra en parringssekvens, som de andre fotografene misset. Dykkerne søker helst til områder med tett vegetasjon akkurat da, og det kan man jo forstå…. – Jasså – toppdykkerpaparazziene er på plass ja, kom det megetsigende fra en forbipasserende turgåer ved en anledning. Ja – det er vel en måte å se det på det og…
Med nebbet fullt av «grønske» er denne toppdykkeren på vei bort til partneren for å by opp til dans.
Og her er det stilfulle paret – dessverre fikk jeg ikke selve dansesekvensen. men det er vel greit å ha noe til gode og..
Men selveste parringsakten ble det noen bilder av. De får tåle den…
Innimellom slagene gikk det også litt roligere for seg. Denne sothøna er fornøyd etter å ha kjeppjaget en rival like før.
Og ei linerle sitter noe betuttet på en stein. Kanskje lurer på om det ble litt for tidlig i år? Det er jo bare tidlig april ennå…
I forbindelse med Oslobesøket sist helg ble det, i tillegg til 2 turer ved Østensjøvannet, også tid til en tur innom Den Engelske Park. Denne lille perlen av storvokste lauvtrær, en andedam og en herskapelig bygning, er det mange som ikke kjenner til. Den ligger litt gjømt bak Frognerparken, og ikke så lett å finne. Ei kattugle har i lengre tid hatt fast oppholdssted i et stort tre i parken. Såpass lenge og velkjent for beboere i nærområdet, at de nærmest har fått et eierforhold til ugla (-Jasså – ut og kikker etter ugla vår?). I fjor var jeg også innom parken, men uten å finne ugla. Denne gang ble det imidlertid suksess. Den satt på den faste plassen sin og kikket litt sløvt ut mot verden. Som en ekstra bonus begynte faktisk ei skogdue å synge fra et tre like ved. Fra de høye tretoppene hørtes også syngende stillits og kjernebiter. Og det så og si midt i byen. En fin morgenstund.
Kattugla på favorittplassen.
Skogdue
Terje O. - natur- og miljøblogg 