Rottene ålreite dyr?

De er da litt søte og??

Overskriften kan nok virke provoserende, og de aller fleste vil nok svare et klart NEI på et slikt spørsmål. Jeg skal forholde meg nøytral i dette lille innlegget – bare servere et par bilder av denne gnageren, som er utbredt over hele verden. Bildene er tatt på Nidarø, hvor minimum 3 rotter åt i fred og fordragelighet sammen en flokk gråspurv. Og det sogar midt på dagen – rottene spiser jo normalt om natten eller tidlig morgen/sen kveld. Og så er de jo litt søte også da… Faktisk har de også i stor grad vært til nytte for oss mennesker, i og med at de ofte brukes i forskningssammenheng.

Spurven ser kanskje en smule skeptisk ut, men rottene var overhodet ikke aggresive - de var mest opptatt av å ete.

ISKUNST

Våren er definitivt her no, selv om det ligger et tynt lag nysnø utenfor vinduet i det dette skrives. Typisk vår kan også være milde dager og kalde, klare  netter. For noen dager siden var det akkurat slik, og da kom jeg over en utstilling med naturlig iskunst i en liten spretten vårbekk ved Lundamo. Utstillingen ble naturlig nok kortvarig, og var tatt ned da jeg var i på samme sted neste dag. Moder Natur burde hatt kunstnerlønn!

Naturlig kunstverk I

Naturlig kunstverk II

 

Da var det «game over» for spoven…

Det er fortsatt langt mellom liv og lære når det gjelder amibisjonene om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.

Den 16 april 2012, kom storspoven tilbake til hekkeplassen vis-a-vis kontoret mitt på Tunga – det som nylig var en graskledd liten lokalitet midt i industriområdet, og som spoven har benyttet med suksess de siste i hvert fall 10, kanskje 15, årene. Men i år er det ubønnhørlig slutt. Hekkeplassen er i ferd med å bli næringsbygg, og intensiv byggeaktivitet pågår. Det var jo nesten ikke til å tro at en spove skulle få være i fred så mange år, og det så og si midt i byen!

Fuglen satt en stund på et nærliggende tak, fløy noen runder over området som nå var ugjennkjennelig for den, og dro igjen etter en stund. Den kommer vel neppe tilbake. Jaja – det kalles vel byutvikling dette. Jeg kaller det en aldri så liten tragedie – nok et eksempel på at myke interesser (les naturverdier) må vike for storsamfunnet. Det samme har skjedd, og skjer fortsatt, mange steder i Trondheimsregionen. Eksempelvis Grilstadfjæra, der storspovebildet er tatt. En flott fuglelokalitet blir boligområde – sikkert bra for mennesker, dårlig for fugl. Og jeg kan minne om makrellternekolonien på Brattøra, som også ble ofret for «framskrittet». Jeg kunne ha ramset opp mange flere eksempler. Trondheim liker å presentere seg som miljøby, men lakken begynner å få mange riper etter hvert som stadig flere store og små naturområder bygges ned. Trist!

Bildene under viser den mangeårige spovelokaliteten på Tunga, og en varslende storspove på Grilstad. Det er bare å slå fast at 2011 ble siste året med hekking på begge disse stedene.

Her er det ikke plass til et storspovepar lenger...

Over og ut for denne karen i Trondheim.

 

Vår på nytt!

Opp igjen!

Mars var riktignok svært nedbørrik, men mild nok til at vi fikk en smak av vår. Så slo vinteren til på nytt ved påsketider, med minusgrader og til dels store mengder med nysnø. Hestehovene som optimistisk stakk sine gule hoder opp, snødde ubarmhjertig ned igjen. Men se nå – nå tiner de fram igjen, og står som gule små soler i snøen. Ellers begynner det å bli stor aktivitet på fuglene. Både bokfink, rødstrupe og gulspurv har fått rensket rustne struper, og synger av full hals. Tjeld og vintererle har vært her en liten stund nå, og sannelig dukket det ikke opp ei linerle også i dag, 14. april. Også den sang, noe smårustent riktignok, men dog… Her er noen ferske bilder av mer eller mindre nyankomne trekkfugler. Det blir nok aktive tider framover nå, både på fugler og fugleinteresserte mennesker med fotoapparat…

Herr og fru tjeld avventer vårens videre utvikling.

Vintererlehannen står godt til hestehovene i bakgrunnen.

Og sannelig har ikke den første linerla ankommet fra Afrika!

 

Hardhauser!

Kun et mål under tøffe forhold - nok mat til å overleve til neste dag...

Snøspurven er en tøffing som er vant til kummerlige forhold. Men slik som værlaget i Midt-Norge er nå om dagen, sliter nok også den med å skaffe seg nok mat. Vårlige, dog svært fuktige forhold i mars, er nå avløst av store snømengder. Det meste av bakken er snødekt, og gjør det vanskelig for typiske frøetere å komme til. Da er slike fuktpartier som snøspurvene her har funnet, gull verd. Enn så lenge er det mat tilgjengelig, men det spørs hvor lenge det varer. Det meldes fortsatt snøvær et stykke ut i april – helt ut i fjæresteinan…

Likevel tid til en fjærpuss innimellom etingen.

Millioner av snøfnugg i lufta umuliggjør skarpt bilde, men tar det med for å vise de svært tøffe forholdene snøspurven og mange andre fugler lever under i disse dager. Vi er definitivt inne i "vårknipa"!

Søren og – vi kom visst for tidlig!

Noe mistrøstige bokfinkhanner i tett snødrev.

Tenkte vel egentlig la bloggen ta påskefri, men sydende aktivitet på foringsplassen palmesøndag krever en oppdatering. Fra plussgrader og så og si snøfritt, til 25 cm nysnø på kort tid, resulterte i bl.a 23 sultne bokfinker og mange andre arter i snødrevet. Dagen gikk stort sett med til snømåking og suppleringsforing. Ikke greit å være nyankomne trekkfugler nå…

Siste oppdatering fra foringa 4 april: 20 arter og over 100 individer på en og samme dag er ny rekord!

Solsikkefrøene er kjærkomne nå...

Vanligvis er de konkurrenter, men nå er det forbrødring i matfatet.

Rødstrupen blir en skikkelig fargeklatt i nysnøen!

Gulspurv hann og svarttrost hunn

Fristende å bare dra sin kos - vi plystres senere..