Isfiskerne holder ut! Men ikke vet jeg hvordan de kommer ut på «sikker» is når det ser slik ut. Bildet er fra Leksdalsvatnet i Verdal.
Archive for april, 2013
Etter en lang og jevnt over kald vinter er det godt å registrere at våren endelig er her. De siste dagene har varmegrader og vind gjort sitt til at snøen har smeltet nærmest i rekordfart! Nå er det for meg, og sikkert mange andre, om å gjøre å tilbringe så mye tid som mulig utendørs, for å ta pulsen på våren som den skrider frem. Jeg håper det går meget saaakte, så vi kan nyte den lenge. Vår er topp!!
6 måneder + med vinter er i lengste laget spør du meg. Men nå er den definitivt over, og her er noen bilder fra en oppvåknende natur etter vinterdvalen.
Hettemåkene er tilbake i Måsdammen på Tautra, men det er ikke helt klart for hekking enda…
Stjertandhannen på Nidarø fotgår fortsatt sin utkårne stokkandhunn. Det store spenningsmomentet er om det vil resultere i hybridunger etter hvert…
Besøk av denne arten på foringsplassen er en av mine målestokker for at det definitivt er vår. Og så kan dere no gjette hvilken art?
Vintererlene er på plass igjen i Leirfossene. Riktignok i noe tvilsomme omgivelser her, men så lenge det er mat å finne så hefter det vel ikke med søppel….
Og blåveisene står igjen i full blomst på de mest soleksponerte plassene. De kan nok få oppleve noen tilbakeslag enda, men våren er definitivt her!
En kombinasjon av tining, ising og muligens en brøytebil har skapt denne løvtynne veikantkunsten. Den varte ikke lenge…
Få mennesker ville gjort det samme…..
Makan til hardhaus! Minus 22 grader i lufta er intet hinder for Norges nasjonalfugl. Disse bildene er tatt i Vålådalen i Sverige en grytidlig påskemorgen. Svenske fossekaller er altså like tøffe som norske – ikke noe bombe akkurat det da. Fossekallen bryr seg nok heller ikke stort om status som nasjonalfugl eller ikke. Det viktigste for den handler rett og slett om å overleve en iskald vinter! Og det går som regel bra så lenge det er åpent vann. I dette tilfellet var det ei åpen råk i utløpet av ei elv, og tydeligvis med et bra tilbud av vannlevende organismer. Jeg snek meg til rette på ei bru over elva, og hadde dermed en god anledning til å iakta og fotografere denne hardhausen i svart/hvitt (og brunt for øvrig, en farge på hodet som kan være vrien å se i dårlig lys).
Forresten: Visste dere at fossekallen en gang ble brukt som medisin for hester? Dette i følge boka «Hva dyr og fugler vet» av Sverre Østen. Fuglene ble fanget inn, tørket, brent og pulverisert til bruk mot kolikk og forstoppelse. Det skjer mye rart mellom himmel og jord, men akkurat den velger jeg ikke å tru noe på….
Ikke store råken, men det holdt til fossekallen, som ved noe leting kan skimtes som en mørk prikk nede til venstre.
Fossekall og frostroser, 22 kalde grader.
Her kommer det brune hodet frem. Også buken ser ut til å være bruntonet.
Eksempel på fossekallsnadder, en steinflue som akkurat har klekt etter å ha overvintret som puppe på elvebunnen.
Påskesola midt i mot, gnistrende føre, ikke et menneske å se. Ei heller snøskuter…
Det er Langfredag formiddag et sted i den svenske fjellheimen. Skituren går i et flott landskap med sola midt i mot. Gnistrende skiføre! Sjøl en amatør som meg bommer ikke på smøringen under slike forhold. Turmålet denne dagen er en 900 meter høy fjelltopp, og jeg sliter meg en times tid på merket, men ikke oppkjørt løype, den siste biten opp til toppen. Småsvett når jeg målet, og det klargjøres til rast for å nyte en fantastisk utsikt i alle retninger! Herrrlig!
Men så – opptur blir til nedtur! Jeg rekker knapt å rigge meg til før stillheten blir brutt av kraftig motordur fra 3 snøskutere på vei opp til toppen. Helt uten glipptak! Og – vil jeg tro – helt uten svetteringer under armene, hopper 3 staute karer og 5 småttiser av kjøredoningene. Ungene løper rundt som unger skal gjøre, karene fotograferer de kule skutrene sine, og sammen nyter de den samme utsikten som jeg tenkte å nyte i Langfredagsstillheten. I stedet ble min fokus å få dokumentert det «moderne» friluftslivet i all sin støyende prakt. Litt satt på spissen kanskje, men jeg hadde ikke forestilt meg at toppturen min skulle ende i en nedtur på dette viset.
Til topps uten svette!
Luftig parkeringsplass!
Hjelmene indikerer vel at det ikke er benyttet «bortoverski» her….
.. og så bærer det for full fres videre inn i fjellheimen. Helt uten glipptak.
Med fare for å bli fremstilt som misunnelig og sur og forankret i en fjern fortid, slår jeg bastant fast at dette opptrinnet likte jeg ikke. Ikke i det hele tatt! For all del – jeg er FOR at unger skal få oppleve vakker natur. Men ikke på dette viset! Hvilke holdninger får de inn med morsmelken, så og si? Er det virkelig slik friluftsliv skal bedrives? Jeg må si at – hadde jeg hatt uinnskrenket makt under det korte oppholdet på 900 meter i den svenske fjelheimen, så hadde alle snøskutere umiddelbart blitt spiker! Det går bare ikke an å dundre inn i den sårbare vinter-/vårnaturen på denne måten! Det er det glade vanvidd – ja nærmest en hån mot de naturverdiene vi ellers snakker så pent om. PINADØ!
Men ellers var det ei feiende fin påske! Bare se her…. Vi snakker for øvrig, bare for å stedfeste litt nærmere, om Ottsjø, ei fjellbygd noen få mil sør for Åre. Utrolig vakker plass, men dessverre så alt for dominert av støyende snøskutere… Men det er altså min mening. Jeg er klar over at mange nok ikke enig med meg i min aversjon mot snøskutere. Men det får så være. Vi har talefrihet fortsatt. Og – jeg kan no understreke at en fornuftig nyttebruk av snøskuter kan være ok, også etter min mening. Men IKKE snøskuter som motorisert friluftsliv i sårbar natur! Der går grensen for meg.
Nei, men så var det de andre bildene da. Her er noen glimt fra påsken 2013 – nå også helt fritt for skutere….
Hvite vidder.
Skispor og skuterspor si om si. Men klokken 8 om morran var det rolig….
En hund etter appelsin 🙂
Og så dukket «bisolene» opp – et sikkert værtegn. Noen timer etter var sola borte – og påsken over for denne gang.
Terje O. - natur- og miljøblogg 