Rådyrhagen

Natt til i går, søndag 26. mars, ble klokka stilt til sommertid. På morgenen og til langt utpå formiddagen var det veldig lite trafikk av folk og biler. Ikke hundluftere en gang (!). Da så den lokale rådyrstammen på 3 individer sitt snitt til å forsyne seg av fuglemat som var lagt ut. Dyrene har hatt tilhold i nærområdet hele vinteren, men er oftest i hagen på sen kveld eller nattetid. Nå var det ingen forstyrrelser, og de kunne rolig ta for seg av både solsikke og havre. Og en liten dæsj av tujaen til naboen :-@ Gulspurvene var ikke akkurat begeistret av å se hvordan maten som egentlig er ment for dem, forsvant inn i rådyrgapene. Det faste ekornet var heller ikke begeistret for konkurransen om solsikkefrøene. Men – både spurv og ekorn kunne gjeninnta foringsplassen etter at mennesker, hunder og biler begynte å passere. Da dro rådyrene til skogs igjen, og supplerte fuglematen med tynne seljekvister i stedet. Og endelig var det også greit å bevege seg uten å synke ned i djupsnøen stadig vekk. Et solid skarelag bærer godt nå, selv rådyrenes spisse kløver.

Lokalt snøkaos

Natta mellom lørdag og søndag 11. og 12. mars fikk vi besøk av et såkalt polart lavtrykk. Slike lavtrykk kan være små i utstrekning, men svært intense både når det gjelder vind og nedbørsmengder. Og de er vanskelige å forutse. Dette lavtrykket var ikke varslet, og kom svært brått på. Fra omtrent ikke noe snø rundt husene det ene øyeblikket, til massive snøfonner det neste. Å komme seg ut døra på søndag morgen krevde stor kraft. ALDRI opplevd makan til omveltning av vær på kort tid! Bildene her gir ikke noe inntrykk av været mens det sto på som verst, men slik så det ut etter at det polare lavtrykket hadde brent ut.

For øvrig en tung periode for rådyrene nå. De tre dyrene som har holdt til i nærområdet i hele vinter, også jevnlig i hagen, sliter med å finne mat. På innmarka prøver de å grave seg ned til noe spiselig, og som bildene viser blir det mye tråkking og graving. Bedre stilt for topp- og granmeisa som nyter godt av at gode mennesker forsyner dem med mat. Og kråka klarer seg også.

Edderkopp med jaktsuksess & litt til

På vei opp en bratt bakke nylig, i avslutningsfasen på en trimtur med sykkel, falt blikket på et lite dyr som satt på et intenst solbelyst blad på skogbunnen. Det var en edderkopp, nærmere bestemt en krabbeedderkopp, enda nærmere bestemt en dråpekrabbeedderkopp. Snodig navn, men logisk nok, i det krabbeedderkoppen beveger seg som krabben – sidelengs. Akkurat dråpe vet jeg ikke – ser kanskje litt dråpeaktig ut. Uansett – den var på jakt. Krabbeedderkoppen bruker ikke nett til å fange bytte med, men tar byttet ved å vente i posisjon med klørne ut. Den kan sitte dørgende stille lenge i angrepsposisjon, for så plutselig å slå til når et bytte kommer nært nok.

Jeg satte trimturen på hold, og fulgte edderkoppens jakt på et måltid. Og det var en naturopplevelse av høy rang. Edderkoppen gjorde 2 forsøk uten å lykkes, før den på 3. lykkes å sette klørne i ei flue. Måltidet var sikret! Flere andre fluer satte seg nå nært, og var sikkert glade for at de berget denne gangen.

Litt lenger opp i bakken, etter eddekoppseansen, fikk jeg med meg en sjelden flueart, en spyflue med det klingende navnet Cynomya mortuorum (har ikke fått norsk navn). Bare få funn i Trøndelag av denne, og til overmål var det to parrende individer. Makan til opplevelser på få meters mellomrom!

Litt «mykere» avslutning på innlegget, med noen glimt fra vårlige sysler hos svartmeis ved Frøset i Bymarka, fiskemåke med to nyklekte unger på Nidarø (unge nr 3 var kommet til dagen etter) og en svartryggerle (!) som forer en unge ved Bybrua. Helt til slutt prises sommeren med rådyr i frodig blomstereng på henholdsvis Byåsen og Lian.

Lauvøya, Åfjord

Noen fotominner fra en helgetur sist i mai til Lauvøya, ytterst i Åfjord kommune på Trøndelagskysten. Spennende natur og rikt dyreliv, men dessverre skjemmet i horisonten av vindkraftanlegget på Storheia, som et av bildene viser.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Rådyr i hagen

Fugleforing ikke bare for fugl…

I et tidligere innlegg nevnte jeg at en liten gruppe rådyr har avlagt hagen vår sporadiske besøk i siste halvdel av februar. Besøkene var i starten kun på sen kveld og nattestid, med derav følgende utfordringer når det gjelder fotodokumentasjon.

Vi skriver nå et bra stykke ut i mars – og rådyrene er her fortsatt. Og ikke bare etter mørkets frambrudd – de kan også komme ruslende fra skogen på blanke formiddagen! Selv om vi legger ut mat et lite stykke unna, i et forsøk på å forhindre at de krysser bilveien som går mellom hagen og skogen, må de liksom ta en tur innom hagen også. Og tar gjerne for seg av havre og solsikkefrø som har havnet på bakken. Det er etter hvert mange som har fått seg en støkk i det dyrene skvetter over veien. Det vil si – de er mindre redd for bilder enn mennesker som går eller sykler. Da ser vi bare «kvitrævva» på dem i det de med luftige sprang løper mot skogen.

Rådyr i dagslys gir betydelig bedre forhold for fotodokumentasjon. Noen som har epler til overs, forresten?

European roe deer – visitors in our home garden, just outside Trondheim, both at night-time and during the day.

Forbrødring i matfatet.

Nyskjerrig katt – nabokattas ører sees så vidt i forgrunnen..

På vakt…

En syklist passere, og da….

… er det best å stikke!

 

Novemberglimt

Det er nærmest opplest og vedtatt at november er en litt «døll» måned,  fargeløs som den ligger inneklemt mellom høst og vinter. Men det finnes da fotomotiv på denne tiden også. Lyset kan for eksempel være svært så spennende, selv om tiden med lys er rimelig kort. Og de høye temperaturene som har vært til nå, har resultert i at mange plantearter har blomstret på nytt. På en runde i nærområdet sist helg registrerte jeg i hvert fall 10 arter i blomst, og det må sies å være rimelig spesielt i november. Klimaendringene går sin gang…

Uansett – her er et lite knippe novemberbilder fra den siste uka, med både dyr, planter og novemberlys i fokus:

Halloween er over for denne gang, og tid for å slappe av fra skrekk & gru…

Hyggelig opplevelse på tur i nærområdet sist søndag.

Blåklokke – en av mange planter i novemberblomstring!

Bygevær med kort solglimt på Uthaug, Ørlandet, sist mandag.

Siste glimt av sollys før blåtimen får overtaket. Retning vest fra ferga mellom Brekstad og Valset. Sist mandag det og.

Naturlig frynsegode

Frynsegoder i jobbsammenheng forbindes gjerne med ulike former for økonomiske ytelser, som bonus- og pensjonsordninger, fri telefon og slike ting. Men i min jobb kan også naturopplevelser være et utmerket frynsegode. Som for eksempel å bivåne en liten rådyrflokk på et jorde i gnistrende fint vintervær. Og det koster ikke arbeidsgiveren ei krone en gang (kanskje bortsett fra de få minuttene en slik opplevelse varer da….).

Naturlig frynsegode 1

Naturlig frynsegode 2