Archive for mars, 2016


Rådyr i hagen

IMG_7427-red

Fugleforing ikke bare for fugl…

I et tidligere innlegg nevnte jeg at en liten gruppe rådyr har avlagt hagen vår sporadiske besøk i siste halvdel av februar. Besøkene var i starten kun på sen kveld og nattestid, med derav følgende utfordringer når det gjelder fotodokumentasjon.

Vi skriver nå et bra stykke ut i mars – og rådyrene er her fortsatt. Og ikke bare etter mørkets frambrudd – de kan også komme ruslende fra skogen på blanke formiddagen! Selv om vi legger ut mat et lite stykke unna, i et forsøk på å forhindre at de krysser bilveien som går mellom hagen og skogen, må de liksom ta en tur innom hagen også. Og tar gjerne for seg av havre og solsikkefrø som har havnet på bakken. Det er etter hvert mange som har fått seg en støkk i det dyrene skvetter over veien. Det vil si – de er mindre redd for bilder enn mennesker som går eller sykler. Da ser vi bare «kvitrævva» på dem i det de med luftige sprang løper mot skogen.

Rådyr i dagslys gir betydelig bedre forhold for fotodokumentasjon. Noen som har epler til overs, forresten?

European roe deer – visitors in our home garden, just outside Trondheim, both at night-time and during the day.

IMG_7432-red

Forbrødring i matfatet.

IMG_7434-red

Nyskjerrig katt – nabokattas ører sees så vidt i forgrunnen..

IMG_7444-red

På vakt…

IMG_7445-red

En syklist passere, og da….

IMG_7449

… er det best å stikke!

 

Advertisements

Nytt X :-)

Svartstrupetrost-Tynset-1

Svartstrupetrost hann på Tynset.

Så ble det enda et nytt kryss for ny fugleart sett i Norge. Naturlig nok går det nå normalt lang tid mellom hver nye art, når antallet er kommet såpass høyt som 308. Men – like arti hver gang, uansett!

Den svært så eksklusive svartstrupetrosten, som opprinnelig hører hjemme på den sibirske taigaen, har nå vært på samme lokaliteten i ca 7 uker! Og lokaliteten? En hage i et boligfelt like utenfor Tynset, av alle steder! Sist torsdag tok jeg turen til Tynset i ens ærend, med et rimelig realistisk mål om å få sett den sjeldne fuglen. Skjønt, man har selvfølgelig ingen garantier. Fuglen kunne jo være fløyet….

Med god hjelp fra svært så gjestfrie og behjelpelige herr og fru Gullbrekken, så fikk jeg faktisk ganske kjapt et første glimt av svartstrupetrosten. Og i tillegg solid oppvartning med god kaffe, ditto lefser og en hyggelig prat. Så ble det en lengre runde i nærområdet, i et forsøk på å få fotodokumentasjon av sjeldenheten. Den var jo solid dokumentert fra mange tidligere besøk av fuglefolk fra så og si hele landet. Men det er jo så rart med det. Man vil jo gjerne ha sine egne bilder og. Etter ca 3 timers rolig vandring og observering i nabolaget, også da med god assistanse fra vertskapet Gullbrekken, ble det bilder såpass gode at dokumentasjon, og minner, ble sikret. Utlagte rosiner på trappa ved inngangen (!) gjorde susen igjen. Rosiner hadde vist seg å bli favorittføde etter at de hvite rognebærene var fortært. Virker noe sær i matveien, denne trosten…

Igjen – takk til et hyggelig ektepar for et minnerikt og suksessfullt opphold på Tynset! Det blir interessant å følge med videre. Hvor lenge blir de sibirske gjesten i Tynsetområdet? Hva skjer når våren kommer for fullt, og blodet begynner å bruse? Finner den en make? Kan den finne tilbake til de sibirske barskogene? Mange spørsmål, få svar, men den har i hvert fall hatt en god tid hos herr og fru Gullbrekken!

Svartstrupetrost-4

Svartstrupetrost i grantopp….

Svartstrupetrost-3

… og på trappa for å hente rosiner (!)

 

Skikkelig vinter!

Da er det på tide med et aldri så lite «come-back» på denne blogg. Tenkte egentlig en lengre pause enn dette, men ser at det fortsatt er en del besøk på bloggen, faktisk også fra utlandet. Så da er det vel på sin plass med noe nytt materiale av og til. Og av og til blir det nok – altså når det passer slik. Ingen av de besøkende trenger å stresse med å legge inn kommentarer. Nå blir det like mye for min egen del at jeg publiserer. En slag «minnebok» som jeg kan gå tilbake til. For eksempel for å sjekke hvordan vær- og føreforhold var i januar og februar 2016. Og om det var noen spesielle høydepunkt.

Og det er dette det nå skal handle om. Altså noen høydepunkt fra fugleverdenen. Og noe vær. Mest vær, forresten, for det har det vært mye av så langt vinteren 2016. Kulde, barfrost, frostrøyk, tørr snø, våt snø, mye snø, tung «limsnø», innimellom litt regn. Både sør-øst og nord-vest vind i laaange perioder. I det hele tatt – mye vær de to første månedene! Her er et knippe dokumentariske værbilder, samt noen dyriske høydepunkt:

For foreign readers: Here are some highlights from Trondheim, Norway, with examples of various weather-conditions in january and february 2016. And two pictures of owls, on each end of the size scale, the Eurasian Eagle Owl and the Eurasian Pygmy Owl. Notice their confident look – it´s not the size that matters!

Frostrøyk-Trheim-jan16-1-red

Frostrøyk på Trondheimsfjorden i januar. Minus 18 grader!

IMG_7032-red

Flotte forhold for turskøyting i en periode i januar, med 10-15 cm stålis på Litl-Jonsvatnet. Sjelden vare som bare MÅTTE utnyttes!

IMG_7091-red

Iskunst ved Jonsvatnets bredder.

Turgåere-snøvær-Ringvebukta-red

Og så ble det snø. Mye snø! Turgåere i Ringvebukta.

Torget-snøtrær-red

Torget i Trondheim, en tidlig morgen i februar.

Nordregt-snøtrær-red

«Limsnø», fuktig snø som formelig limer seg på trærne i Nordre gate, gir fin vinterstemning.

Lav-rim-motsol-red

Stemningsfullt også i naturen. Det er sent februar, og sola begynner så smått å varme.

Mazda-nedsnødd-red

Rimelig ferskt bilde fra hjemlige trakter. Det skal stå en Mazda inni her et sted….

Noen dyriske høydepunkt til slutt. Siste halvdel av februar har vi hatt en rådyrfamilie i hagen. Så og si hver senkveld og natt har de forsynt seg av solsikkefrø og annen tiltenkt fuglemat, samt diverse annet som etter hvert ble lagt ut, mer spesifikt til rådyrene. Mangel på dagslys – kun en beskjeden gatebelysning gir rimeligvis begrensede fotomuligheter. Men man ser jo at dette er en råbukk, gjør man ikke?

Rådyrbukk-blurrat

Rådyr i hagen.

«La grande finale»! Tidlig i januar var jeg så heldig å få et lite møte med vår største ugle, hubroen. En skikkelig høydare – det blikket der glemmer du ikke så lett! Og så – til overmål – nest siste dagen i februar ble det et nytt uglemøte, denne gang spurveugla, helt i den andre enden av størrelsesskalaen når det gjelder ugler. Ikke veldig mye større enn de små meisene og sisikene som fløy bekymringsfullt rundt den. Men morsk i blikket den også, som hubroen. Herlige fugleopplevelser!

Hubro-Tilfrshet-3jan16-2-red

Sjekk det blikket! Bildet ble tatt gjennom teleskop, på god avstand.

Spuveugle-fossene-3

Liten ja, men tøff i trynet!