Vingleia fyr rebemannet!

Fyr i finvær!

Vingleia fyr, som ligger en liten halvtimes båttur nord for Mausundvær, ble avbemannet i 1985, men midlertidig rebemannet av 7 staute karer på fugletur (og – skulle det også vise seg – humletur) ei helg midt i august.

Hovedformålet med turen var fangst og ringmerking av havsvaler, samt generell fugleskåding. Men, som alltid når gutta er på tur, ble det også en dose sosialt og sjitprat, herunder rikelig med Mattis-spæll og fugle-quiz. Og så ble Midt-Norsk Sjøfugl- og Humleforbund, avdeling Vingleia, stiftet. Det skjedde gjennom en kort og uformell sermoni etter at det ble avdekket at Kjell L. var blitt humlefrelst, og til overmål fant et lite antall kysthumler i den rike floraen rundt fyret. Etter dette var det mye lav åling på jakt etter blinkskudd av denne vakkert pelskledde skapningen, for øvrig rødlistet med status NT på rødlista. Ellers var det like spennende hver gang Knut H. gikk runden for å sjekke nettene (om nettene!) etter havsvaler, men dessverre – det ble ingen av sorten denne gang. Likevel – ingen hengehuer av den grunn, for det ble rikelig med andre naturopplevelser. og mye moro ellers.  Her er noen glimt fra gutta på fyrtur sør i Froan. Vingleia fyr kan for øvrig fort ble rebemannet igjen neste år….

Fyrbemanningen på tur ut fra Mausundvær.

«Når nettene blir lange…» – klargjøring for fangst av havsvaler.

For livets glade gutter går solen aldri ned! Den midlertidige fyrbemanningen er fra venstre:  Kjell (livsnyter), Knut (nett-sjef), Kjell (humlesnurr), Jørgen (junior), Eirik (pratsom) og Erling (fyrbøter).

Sjøfugl i fart! Voksen havsule passerer fyret.

Steinvender var den dominerende vaderarten i området.

Noen småflokker med polarsnipe dukket også opp. Obs – bildene av både steinvender og polarsnipe er tatt annet sted. Vaderne landet stort sett bare på naboholmene, eller trakk hastig forbi fyrholmen.

Men dette er tatt på Vingleia! Når det ikke ble så mange fuglebilder, så var ikke kysthumla noen dårlig erstatning. Men – den var ikke så enkel å feste på brikken den heller!

 

 

Eagle is coming!

Mat i sikte!

Ørneguide Ole Martin Dahle´s utrop medfører en umiddelbar høyning av fotoberedskapen hos tyskere, svensker og nordmenn på ørnesafari blant holmer og skjær i Flatanger. Nye blinkskudd skal sikres!

I det den majestetiske fuglen nærmer seg båten, høres en intens knatring av kameralukkere, og lange telelinser dreier synkront etter ørnens bevegelser. Ikke en lyd å høre fra fotografene i de få, intense sekundene et stup pågår. Da er det full fokus på eksponering! Men i det ørnen forsvinner med fangsten, og lukkerne har stilnet, høres begeistrede utrop over nok en stor naturopplevelse i havørnens rike. Min første båttur med Ole Martin ble en ubetinget suksess, og bildebrikken ble fylt med det ene ørnestupet etter det andre. Noen eksempler vises her. Men ørnebildene, som det sikkert er produsert tusenvis av gjennom den profesjonelle guidingen i Flatanger, forteller bare om deler av den opplevelsen det er å være med Norsk Havørnsenter og Ole Martin Dahle på tur. Anbefales!

For foreign blog-readers: Some pictures from a successfull trip with Norway Nature and eagle-guide Ole Martin Dahle in Flatanger. And the experiences are not just the sea-eagles..   A highly recommendable trip for nature lovers!

Fisken er lokalisert….

.. i neste øyeblikk henger den i et stramt grep…

.. og viderebefordres til sultne ørneunger.

Må i samme slengen ta med et par bilder av noen andre sentrale skikkelser enn havørnene også. Her er mr. ørneguide himself, Ole Martin, og de faste følgesvennene på båtturene i Flatangerskjærgården, nemlig gråmåkene. De henger tilsynelatende uanstrengt med under hele turen, uansett hastighet, og får jevnlig tilførsel av godbiter. Maten ble nappet både fra hånda og kjeften – uten blygsel, og det var med en viss fare for å få noen kraftige måkebitt på kjøpet…

Måke på armen er ikke verst. Og her er det snakk om bra fart på båten… Og – obs obs – legg merke til teksten på det blå merket. Er vel bare å slutte seg til den…

Risikosport! Tar den feil, kan nesen bli måkemat…

 

Punktum lire og diverse DK

Det har vært en utrolig interesse etter at observasjon og bilder av gulnebblira på Bratten Strand ble publisert, særlig fra danske fuglefolk. På netfugl.dk har det, i skrivende stund, vært ca 3500 «hits» på mine lirebilder. På bloggen har det den siste uka vært rundt 1000 besøkende! Nesten så jeg nærmer meg rosabloggerne… Siste bildet i det forrige innlegget skal visst trykkes både i et svensk og et engelsk fugletidsskrift (hhv Roadrunner og World Birder). Tok nesten av det her…

Det er vel på tide å legg lira bak seg, og jeg avslutter tema gulnebblirere/Kuhl´s Skråpe med ytterligere et par bilder som ble tatt under den intense økten på Bratten Strand. Etterpå, som en gest til de mange danske bloggbesøkende, presenteres noe andre bilder fra «Det yndige land». Danmark er jo et topp ferieland, med mye fin natur, flotte strender, trivelige byer og mye mere! Og i tillegg noen sjeldne fugler….

Her er åstedet – Bratten Strand, rett nord for Fredrikshavn. Lira/Skråpen oppholdte seg en times tid, ca 30 meter fra land, like bortenfor den røde båten.

Lire jager terne, og terna har mistet fiskefansten!

Men lira klarte ikke å lure fisken fra splitternene hver gang den forsøkte.

Vel – det var altså punktum for gulnebblire – i denne omgang… De resterende bildene viser en mix av dansk natur, dyreliv, landskap og kultur i det nordlige Jylland. Det var altså slett ikke bare fugl i fokus i ferien. Gulnebbliren ble vel mer som et sidesprang å regne….

Flere morgener sto jeg tidlig opp for å få med soloppgangen – her ved Hals. Klokken er ca 05.

Skagen og Skagens Gren er et «must» når man er i det nordlige Danmark. Truende tordenskyer i bakgrunnen, men det gikk bra.

Stor turisttrafikk til Grenen, skillet mellom Kattegat og Skagerak. Også et meget bra fugleområde dette…

Midt i turistflokken, helt ytterst på Grenen, lå en selunge og så litt fortumlet ut. Det var satt opp informasjonsskilt, og det var også avmerket et område man ikke skulle gå innenfor. Mange så dessverre ikke ut til å bry seg om det. Selmora lå for øvrig like utenfor, men torde ikke komme inn til ungen.

«Den tilsandede kirke» ligger like sør for Skagen. Bare spiret er synlig, det øvrige er har gjennom årene blitt tildekket av sand. Spesielt.

Lille Vildmose er et stort naturreservat en mils vei sør for Hals. Området er blant annet kjent for sin store hjortestamme. Bukkene var meget sky, og bildet er tatt gjennom teleskop.

Is hører selvfølgelig med i ferietiden. Her deler jeg softisen min med ei blomsterflue.