Hastig «møte» og blikkontakt mellom ei ringdue og en gråspurv på foringsplassen i Ringve botaniske hage i går.
Category: Uncategorized
Ei kaspimåke har hatt tilhold ved Nedre Leirfoss siden 29. januar – skarpsynt oppdaget av Fredrik Schevig og senere observert og dokumentert av et stort antall ornitologer og fotografer. Denne måkearten hører opprinnelig til i østre deler av Europa og i Sentral-Asia, men er under ekspansjon mot vest. Den har vært observert mange ganger på Østlandet, og har lenge vært en forventet art i Trøndelag og. Fuglen ved Nedre ble den første. Kult. Det er tatt 1000-vis av bilder av den eksklusive måka, så den er solid dokumentert. Her er noen av mine bilder. For variasjonen sin del hekter jeg på 3 xtra på slutten. Det første av dem viser avtrykk av ei kattugle på et kontorvindu like ved Trondheim. Spesielt. Fuglen er ikke funnet under vinduet, så den fløy vel videre etter sammenstøtet, forhåpentligvis uten å bli skadet. De to siste viser 2 svaner mot knallblå himmel, tatt innimellom kaspimåkefotgraferingen, samt et øyeblikksbilde tatt i går av en blek måne, en såvidt snødekket åker, og en Sea-King som snek seg med som linselus mellom de to. Et sjeldent syn det og.
… og nærbygda Leinstrand fikk markert seg i det sykkelrittet skulle passere midt på søndagen den 14. august. Tidligere høyt meriterte proffsyklist Dag Otto Lauritzen, nå utegående ekspertkommentator for TV2, stakk innom Nedre Eggan gård og fikk smake på ureist mat (ikke kortreist en gang!). Stor ståhei rundt denne sykkelprofilen! Og stor jubel da syklistene passerte! Mange publikummere og stor ståhei i byen også besørget, sammen med et strålende vær, en flott ramme rundt dette sykkelrittet mellom Tromsø og Trondheim. Og så ble det norsk seier og! Noen bilder til minneboken fra en flott dag.
To bilder fra det, som alltid, trivelige og flotte julemarkedet på Torvet i Trondheim, det ene fra bakkenivå og det andre tatt fra toppen av Pariserhjulet i nordenden. Greit å ikke ha høydeskrekk der ja…
Tur til Gaulosen i dag for å lete etter mulig pygmésnipe (en nordamerikansk fugleart). En kandidat til denne sjeldenheten ble observert i går, så det var en smule sitrende spenning blant observante observatører i noen timer i dag. Dessverre ingen snipe sett, men noen bilder av fugl ble det da likevel. Sogar fikk vi sett den sjeldne snøgåsa som har vært i området en god stund. Fluktbildet der den hvite gåsa med svarte vingespisser inngår i en liten flokk med andre gjess, ble til da de ble jaget opp av en passerende havørn. Bildet av snøgåsa på bakken ble mulig etter at flokken landet igjen. Silanda, som de 3 første bildene viser, lettet fra dammen ved fugletårnet på Øyamælen etter å rastet/fisket en liten stund. I 14- tiden begynte en lavtrykksfront å sige inn mot Gaulosen, så da var det bare å returnere (P.S. Det ble et skikkelig ruskevær videre utover dagen og kvelden…)
… med noen bilder fra nyttårsaften og noen dager ut i det nye året. De to første bildene er tatt akkurat i vendingen til et nytt år, begge på frihånd, og viser store og små som vifter med stjerneskudd. Helt tilfeldig resulterte det ene i et tilnærmet hjerteformet lys, formet av jentas vifting med stjerneskuddet. Det får stå som et symbol og et håp om bedre tider i det året vi nå er inne i. 2020 ble jo til de grader et «annus horribilis». Det tredje bildet, med rester av fyrverkeri, ei sjampanjeflaske og et brukt munnbind, er tatt på første nyttårdag, ikke arrangert på noen måte, og får stå som et bilde på en ansvarlig markering av det spesielle året vi nå har lagt bak oss. De øvrige bildene er tatt i løpet av de to første dagene i 2021, begge kalde dager med mye rimfrost på bakken. Greit å varme seg ved et bål de dagene. Nissen på Heimdal ser ut som han tar et siste kritisk blikk på røyken fra søppelforbrenningsanlegget på Tiller, før han returnerer til Nordpolen (eller til lageret av jule-effekter, sikkert mer rett…).
Under en trimtur søndag 11. februar fikk vi fornøyelsen av å vandre sammen med en gruppe fórbønder med sine hester og varer på vei mot Røros. De dro fra byen lørdag, med planlagt ankomst Røros og Martna´n 20. februar. De prøver å unngå de mest trafikkerte veiene underveis – men, som det siste bildet viser, de passerte bomringen på Klett i hvert fall. En skikkelig anakronisme der, altså. Og det spørs om det ble en hestehandel om avgiften ved den passeringen….
Oppmarsj ved Skjetlein VGS
—
—
—-
—–
——
Bompassering på Klett – trolig en historisk hendelse…
Denne blogg har ligget brakk en stund nå. Det er det som er så greit med å være egen redaksjon – tia og lysten avgjør om det skal publiseres noe.
Og nå er det endelig dags for et lite innlegg igjen – nå med tema Røros og Femundløpet 2018. Primært var formålet å ønske Team Smistua Husky, med niese Stine Berget Nordvik og hennes sambo Lasse Austgarden, vel avgårde på den lengste distansen, 6oo km. Men også å få med den spesielle stemningen som hersker i Røros i forbindelse med oppmarsj og igangsetting av dette tradisjonelle hundeløpet, som ble arrangert for første gang i 1990. Og så hadde barnebarnet Oscar på 6 et håp om å få et lite glimt av sitt store idol, Lars Monsen, som også skulle delta. Og det ble suksess!
Ivrige hunder, og ditto hundekjørere og hjelpere, tusenvis av godt kledde mennesker, derav også en god del utlendinger, samt tidvis sterk vind og snøfokk, dannet en flott ramme i oppstartsfasen. Starten gikk forøvrig i Kjerkgata, så sentralt som det er mulig å få det i verdensarvbyen. Den smale gata skapte tett kontakt mellom tilskuere og deltakere, noe flere av bildene viser.
Starten på Femundløpet i sentrum av Røros bør absolutt figurere på listen over opplevelser det er verd å få med seg. Og det til og med i en internasjonal målestokk, spør du meg….
Fra startområdet i Kjerkgata.
Møte med Monsen!
Deler av Team Smistua Husky – Lasse og Stine med to av hundene, snart klare til dyst.
Gode sokker på hundepotene er svært viktig!
Starten har gått, og Lasse og hundene er i gang med 600 tøffe kilometer.
Hakk i hel kom Lars Monsen og hans hundespann.
Mye fint i potesokker – og matchende vester på lederhundene.
Snøfokk i alle retninger mellom smale gater og husfasader.
Røros i februar innbyr ikke til annet enn «fake» softis..
P.S. Siste oppdaterte resultatliste fra Orkelbogen viser at Team Smistua Husky ligger på 5. plass (målsettingen var topp 5, så det holder enn så lenge). Team Monsen ligger på 3. plass. Leder så langt i løpet gjør, ikke akkurat overraskende, Robert Sørli, en av de virkelige nestorene innenfor hundekjørings-sporten, med totalt 10 seire i Femundløpet.
Topp avslutning av året 2016, med begivenheter i form av både perlemorskyer for andre dag på rad, og flott nyttårsfyrverkeri, både på familiedag på Leinstrand og det tradisjonelle festfyrverkeriet fra Festningen. Det ble mye kikking opp mot himmelvelvingen den siste dagen av fjoråret, altså.
GODT NYTT ÅR!
Flott utsyn fra Elgeseter bru!
Skyter inn med et par nye bilder av de spektakulære perlemorskyene, tatt på nyttårsaften, før ytterligere noen bilder av nyttårsraketter, både i byen og på Leinstrand.
Perlemorskyer fotografert fra Øvre Leirfoss. Stokkender i forgrunnen.
Perlemorsky fra soveromsvinduet…
Med unntak av de 2 siste bildene av nyttårsfyrverkeriet, er alle tatt fra Elgesterbrua i Trondheim. Bybildene er tatt med bruk av stativ, mens de to siste er tatt på frihånd under et, for øvrig meget vellykket, familieshow på Leinstrand på årets siste dag.
Flott utsyn fra Elgeseter bru – 2
Flott utsyn fra Elgeseter bru – 3
Flott utsyn fra Elgeseter bru – 3
Leinstrandrakett – frihåndsopptak. Før omtalte perlemorskyer kan skimtes så vidt i bakgrunnen.
Avslutning med fargerikt smell på Leinstrand!
To ferske bilder med atmosfærisk-/tekniske motiver. Det første viser halvmånen i ferd med å dra seg mot Vassfjellmasta. Det andre er et bilde fra dagens oktobermorgen, og var det første tegnet på at sola var på vei opp over horisonten. Mørkere tider, men fortsatt spennende fotomotiv…
Halv måne og hel mast
Morgenrøde i kondensstriper
Terje O. - natur- og miljøblogg 