Pluss og minus med fugl

To opplevelser fra den fasinerende fugleverdenen den siste tiden – en positiv og en negativ. Jeg tar den negative først. Jeg har i lengre tid hatt noen byduer på foringsplassen. Tidlig en morgen våknet jeg med et kraftig smell nede fra stuen. Fugl mot vinduet, var det første jeg tenkte. Og ganske riktig – ei due lå stein død på terassen, trolig med brukket nakke etter møtet med glassruta. Etter ei kort stund kom noe som jeg regner med var partneren opp på terassen, begynte å sirkulere rundt den død dua, og nappet den gjentatte ganger i nakken og hodet. Uten respons, rimeligvis. Etter hvert ble behandlingen av den døde partneren mer voldsom. Den hakket så fjæra føyk, og begynte faktisk også å kurtisere den mens den fortsatte å gå rundt på terassen. I neste øyeblikk hoppet den oppå den døde partneren og parret seg! Seansen med hardhendt behandling og parring gjentok seg flere ganger. Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt om slik adferd tidligere, og skal heller ikke gjøre noe forsøk på forklaring. Jeg har opplevd et par ganger at en fugl har sittet ved en død partner og tilsynelatende sørget. Men den morbide adferden som denne dua utviste må da være meget spesiell. Et par bilder fra den triste og for min del oppsiktsvekkende opplevelsen. Det er følelser i sving, også i dyreverdenen!

Bydua sirkulerer rundt sin døde partner.

Her er det hvile og fjærpuss etter flere parringer med den døde dua. Spesielt.

Og så til den positive opplevelsen fra fugleverdenen: Etter «megen møye og strev» fikk jeg min art nr. 300 på Norgeslisten sist mandag. Ei trelerke fikk den muligens noe tvilsomme æren av å bidra til min nå opphøyde status som medlem i 300+klubben. Altså 300 fuglearter eller flere i Norge. Endelig – jeg har slitt en stund for den! Og det kostet en tur til Gardermoen (med toget…). Et grustak nært flyplassen er en velkjent lokalitet for trelerka, og jeg fant den til slutt etter noen timers leting og venting. Den satt høyt til værs på en strømledning, og sang sine vakre triller. Vanligvis synger den på natta eller tidlig i grålysningen, men akkurat denne morgenen holdt den det gående til ca 10. Sikkert til ære for meg…

Vel – et par bilder som dokumenterer min art nr. 300. Definitivt ikke noen blinkskudd, men lell…

Første bildet av lerka på veeeldig langt hold. Bare for å vise at vi er nært Oslo lufthavn…

 

Dette er også langt hold, og en del kroppet i tillegg. Men ei syngende trelerke ble det!

 

 

 

 

 

 

Max varierte april!

Jeg lar meg stadig fasinere av måneden som nå er i ferd med å ebbe ut (jfr. nest siste blogginnlegg), og kårer herved april som den av årets måneder som kan framvise størst variasjon når det gjelder vær. Særlig i den siste delen av måneden kan man få alle 4 årstidene i løpet av kort tid. Vinter, vår, sommer – greit, sier du kanskje. Men høst da? Kan vi ha snev av høst i april? Ja – kan vi vel det! På mange trær henger høstbrunt lauv fra i fjor enda igjen. Betrakt slike mens du står midt i snøføyka, og det føles som du er sent i oktober. Dessuten – midt i de intense snøbygene i går hørte jeg den typiske høstlyden fra kjøttmeisa. Noen og enhver kan bli forvirra av værvariasjonen vi har hatt i løpet av årets april. Men fasinerende er det, synes no i hvert fall jeg.

Her er et knippe bilder som alle er tatt i løpet av ei ukes tid. Det siste, som her vises først, ble tatt på tidligmorgenen den 23 april. Bilde nr. 2 og 3 ble tatt ca et kvarter etterpå. Og så går det slag i slag med vårpløying i strålende vær på Jakobsli, smellvakre Scillaer på Domkirkegården, blomstrende lerk, og nekataretende dronninghumle på seljeblomster. Alt i løpet av kort tid altså. Hærlig! Måtte april vare mye lengre, så naturfotografen kan fortsette å boltre seg i varierte motiv!

Intenst snøvær ca kl. 06.30 22 april.

Ca. 15 minutter etterpå – skya, opphold og snødekte nøkleblommer.

Og 5 minutter senere, ca 100 meter lavere i terrenget – kort periode med intenst sollys før neste snøbyge ruller inn.

Ei ukes tid tidligere så det slik ut på Jakobsli. Bonden snur jorda, og måkene er med. Samme dag gikk jeg berserk i de blå teppene av Scilla (russeblåstjerne), som i disse dager står i max blomstring mellom gravstedene på Domkirkegården. En tur dit anbefales akkurat i disse dager! Også lerka står i full blomstring akkuart nå. Fullt på høyde med Scillaene de, med sine vakre røde hunnblomster (som blir kongler etter hvert) og korngule hannblomster. Humler har det vært lite å se til så langt, men i går kom jeg over 5-6 jordhumledronninger og ei trehumle i en salixbusk ved Nidarø. Det er mye som skjer når naturen våkner til liv igjen. Ut og nyt!

Bynær vårpløying. Snudd jord betyr også lettilgjengelig mat for måkene som ganske nylig er kommet fra vinterkvarterene.

Tepper med russeblåstjerne – en fryd for øyet.

Full flor mellom gravstøttene!

Innført art og stedegen art tett sammen: Scilla og gullstjerne.

Lerkeblomstring på Lade.

Ei stor mørk jordhumledronning søker viktig proteintilskudd på salixrakler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vannpolo?

Vi har vann – vi har ball. Men hvor er spillerne?

Ball i vann

Lunefulle april

Vi opplever for tiden klassisk aprilvær i Trøndelag. Regnbyger i det ene øyeblikket, sludd-/snøbyger i det neste. Mørke skyer og solgløtt om en annen. Vårplanter som skinner om kapp med sola i det ene øyeblikket, for like etter å bli bestrødd med snøkrystaller. Fasinerende for en naturfotograf, frustrerende for dem som lar seg irritere over kampen mellom vinter og vår, og hvor det ennå ikke er kåret en vinner….

Jeg for min del liker denne uforutsigbarheten, som kan skape mange spennende fotomotiv. Sist lørdag var jeg på en joggetur i dalføret mellom Heimdal og Sluppen. Medbrakt fotoapparat, og med en del korte stopp for å fotografere vårplanter i varm vårsol. Ei skikkelig intervalløkt! 2 dager etter: Samme turopplegg i tette sluddbyger. De samme fotomotivene, men i en helt annen lys-setting. Slik er april, og slik kan sikkert også deler av mai bli… For øvrig – maigull, som 2 av bildene under viser, har jeg aldri funnet blomstrende så tidlig før. Og da øker sjølsagt også sjansen for å få bilder av dem med snø på seg.

Bygevær – gløtt av sol.

Nyutsprungne hvitveis i solrik li…..

Samme lia, men helt andre forhold, både for planter og fotograf…

Rekordtidlig maigull sammen hvitveis i knopp.

Så mye for å være rekordtidlig…

Men hestehovene har vært ut en vinterdag før…

 

 

 

 

 

 

Glimt fra Påskefjellet

Oscar nyter utsikten fra hytta.

Påska 2015 i stikkordsform:

Dovrefjell i vinterskrud rett utfor hytta, skiføre fra vekslende myk fokksnø, hardt skareføre og bar-rabber – til blå spesial silkeføre over det hele etter fallen nysnø. Skya oppholdsvær, sol fra blå himmel uten en sky, kuling, vindstille, temperatur varierende fra +7 til – 12, rim på trær. Appelsin og kvikklunsj på terassen, brødskiver med ost grillet på bålet, tykklefse ditto (anbefales!). Svaner på trekk, gjess på trekk, rypespor, rypedokker fulle av sjit, rypepar og rypeflokker i skjønn forening. I det hele tatt: Fjellpåske på sitt mest varierte, og som forventet tidlig i overgangen mars/april. Ytterligere fotodokumentasjon følger – vel overstått:

Påsketur

Påskemorgen, og minus 12 blå.

Ring rundt sola regnes for et sikkert tegn på nedbør innen kort tid. Det stemte.

Spor i nyfallen snø.

Fjellrypepar. Akkurat nå er rypeflokkene som streifer omkring på matleting i ferd med å løses opp. Hannryper og hunnryper finner hverandre, og den spede begynnelsen av hekkesesongen er i gang.

Og hannrypa følger hunnrypa uansett hvor den drar.

Hvite vidder – Snøhetta i bakgrunnen til høyre.