Category: Div. natur


Bilder fra en opplevelsesrik tur med Falkeklubben til Ørland sist søndag, med 5 deltagende barn og 8 voksne. Og med primus motor i Ørland våtmarkssenter, Audun Eriksen, i spissen. Det var, som seg hør, fugl i fokus, mest de vanlige kjente og kjære artene, men jaggu fikk vi ikke med oss ei alaskasnipe på kjøpet også, en meget sjelden amerikaner. Et annet høydepunkt var et en staselig hann av sommerfuglarten nattpåfugløye som Audun viste oss, til stor fryd for både barn og voksne. Takk til Audun E for en innertier av et opplegg!

Falkeklubben er for øvrig en del av BirdLife Norge, Trondheim lokallag, og er et tilbud til barn/unge mellom 10 og 17 som vil lære mer om fugl spesielt, og natur generelt. Så langt har deltakerne bl.a vært med på gåsetur til Innherred, ringmerking av ugleunger og denne Ørlandturen. Og mere blir det…

Falkeklubben har egen Facebook-side, https://www.facebook.com/search/top?q=falkeklubben%20trondheim. Der finnes mere info om klubben, turer mm.

Et fotografisk tilbakeblikk på påska 22, som sedvanlig på Hjelle seter/Dovrefjell. Noe varierende vær, men en del sol – dog uten den store vårvarmen. Såvidt pluss på det varmeste, ned i 10 minus på det kaldeste. Men det ble rikelig med skiturer, en del observasjoner av fugl og så vidt noen sommerfugler.

Noen natur-/fugleopplevelser fra siste halvdel av februar 2022. Varierende vær, både nedbør- og temperaturmessig, har kjennetegnet perioden. De siste dagene brakte en del sol, delvis rene påskestemningen, og en anelse vår kunne spores. De første bildene er fra en tur med barnebarna, der vi kom over et stjertmeispar som ivrig holdt på med et eller annet som ikke var så enkelt å forstå. Men trolig var det en tidlig forberedelse til hekking. Begge fuglene var veldig ivrige med å ete et eller annet på løvtrestammene, og sjekket også potensielle reirplasser. En artig opplevelse for både store og små. En opplevelse var det også å få med svartstrupetrosten på Steinkjer. En svært sjelden taiga-art på våre kanter, og en sjeldent fint tegnet hann. Fuglen har holdt til i et par rognetrær en måneds tid nå, og spist gamle og halvråtne bær. Den har nok blitt vant til fuglefotografer, så hyppige besøk som det har vært, og så ikke ut til å bry seg nevneverdig om oss som var der. Ellers et par naturbilder fra Bymarka. Siste søndagen i februar var det ren påskestemning, med masse plussgrader og strålende sol. Den aller siste februardagen bød på nok en fugleopplevelse, denne gang i form av ei skogdue som har holdt til ved fugleforinga i Ringve botaniske hage noen dager. En sky fugl dette, men å stå stille i kamuflasjeantrekk i en hekk med samme farger som klærne, gjorde susen. Jeg fikk erstattet noe litt «grumsete» skogduebilder i fotoarkivet etter dette…

Februarglimt

Så langt i februar har det delvis lavet ned med snø, etter en lengre snøfattig og nokså mild periode i januar. Vestaværet har dominert, noe det første bildet viser. En ny byge er på vei fra vest mot Nyhavna. En storskarv tørker vingene sine, samme sted. Den fisker på fjorden uansett vær. Det tredje bildet viser en av slusene i Øvre Leirfoss i åpen tilstand. Ikke så vanlig syn med vann i Leirfossene vinterstid. Tar også med noen bilder fra Marinas mating av måker ved Nedre Leirfoss. Måkene der er blitt så fortrolige, at de like gjerne slår seg ned på hodet hennes. Spesielt. Det siste bildet viser et utsnitt fra egen hage, tatt 12. februar, etter flere dager med til dels tung, våt snø som limer seg på det meste.

Vær og fugl

Bilder fra to fototurer i januar, henholdsvis 19. (nærområdet Leinstrand) og 21. (Ørlandet). Første dato var det kraftig vind og snøfokk, men med noen rolige stunder innimellom. Motivene fra den datoen er Leinstrand kirke, etter min mening en av kommunens flottest opplyste kirker, samt en enslig, storvokst alm i snøkavet i Svartdalen, mitt nærturområde. Resten av bildene er tatt på Ørlandet, nærmere bestemt fra Uthaug molo – en yndet plass for å kikke på, og fotografere fugl og havnatur. Jeg og flere med meg ble lokket dit av ei sjelden måke som ble observert dagen før, altså 20. januar. På en dag med sterk vestavind. Håpet om at fuglen var der dagen etter ble mindre og mindre etter hvert som jeg nærmet meg Ørlandet. Vinden hadde avtatt til en lett bris den dagen. Og rosenmåke var dratt langt til havs igjen. Men – det er aldri forgjeves med noen timers opphold på moloen på Uthaug. Det er alltids fugler og andre motiver å fotografere. Og, ikke minst, det er sosialt når mange andre er der i samme ærend. Det kom til og med folk fra Stavanger, med håp om å få sett rosenmåke. Men den gang ei…

Vinter med stor V!

Noen bilder fra rundt årsskiftet og fra de første dagene i det nye året. Rett og slett fantastiske vinterforhold i marka for tiden. Moderat/passe med snø på bakken, mye snø i trærne. moderat kaldt, moderat vind – alt dette gir topp score på fotomotiver. Det er definitivt utetid.

Tiuren på Elgsethytta var fortsatt på plass 4. januar (se forrige innlegg). Den var litt mer tilbaketrukket enn tidligere, og det var nok ikke mange av gjestene på hytta som fikk sett den da. Fuglen ruslet på nedsiden av hytta og åt grus og småstein, noe storfuglen (og andre arter som lever av tungfordøyelig kost vinterstid) gjør for å bedre fordøyelsen.

Ellers består denne bildekolleksjonen av bilder fra ulike steder i Bymarka, de aller fleste tatt i forbindelse med solopp-/solnedgang.

Siste bildet ble med for å ønske godt nytt år fra denne blogg. Motivet er fra Klett/Leinstrand, som i flere år har bydd på et fantastisk felles fyrverkeri på nyttårsaften, sponset av lokalt næringsliv. Og det er vel måten å gjøre det på i framtiden – hvis det i det hele tatt SKAL være fyrverkeri. Konsekvensene er dramatiske for mange dyr, både husdyr og ville dyr og fugler. Hvor mange liv som går tapt de timene det intense bråket står på vites ikke, men det er garantert et svært høyt antall! Mye bedre med et digitalt, felles opplegg – fritt for støy. Som det er i marka for tiden – fritt for støy.

Sånn der midt i november…

… går det jo mest i brunt og grått. Men – noen unntak kan dukke opp, særlig på morgenhimmelen mot øst. Så kan det jo dukke opp en liten fargeklatt i skogen også, jfr bildene av «trollfuglen» lavskrika. Med unntak av den stillesittende lavskrika er alle bildene tatt de siste par dagene. For ordens skyld: Bildene må klikkes på for å betrakte dem i fullt format. Og så kan man bare pile seg frem og tilbake.

Gul er fargen

Vi skriver november og det blir gråere og gråere i landskapet. Men – fortsatt henger en del fargeklatter igjen, både på trær og på bakken. Ikke så stor variasjon nå – gul er den dominerende fargen. De 3 bildene her er fra henholdsvis Nidarø, Ringve botaniske hage og Ørin i Verdal.

Sulaopplevelser høsten ´21

Det ble to turer til fugleparadiset Sula sensommer/høst 2021, en i månedsskiftet august/september og en i slutten av september, siste med alle de faste «traverne» representert. Som sedvanlig returnerer man ikke fra Sula uten noen større og mindre fugle-/naturopplevelser.

Fra første turen, for øvrig med Erling som turfølge/medobservatør, ble en i lengre tid stasjonær rosenvarsler et åpenbart høydepunkt. Den ble observert som art nr. 27, rundt 3 timer etter ankomst. «Jessss!!» i feltnotatene sier sitt om godfølelsen da… Et annet høydepunkt, med litt mer trivielle arter involvert, inntraff på dag 2. Jeg la merke til at en dvergfalk til stadighet drev og fløy frem og tilbake lavt over lyngknausene på Skjøttholmen. Om den jaget kråkene eller om det var motsatt er ikke godt å si, men falken var uansett den som imponerte mest med snittflygingen sin. Og den hadde ikke bare meg som tilskuer. Et titalls gråhegrer satt nokså tett sammen og fulgte nøye med den lille falkens oppvisning. Utrolig fasinerende skuespill, med hegrene som vridde og vrengte sine særpregede hoder i den retning falken til enhver tid befant seg. Det eneste som manglet var wow-rop og bølgen fra publikummet. Dit har ikke hegrene kommet enda. 

Av alle stor opplevelser gjennom de mange årene på Sula, tror jeg denne opplevelsen oppnår pallplass. Seansen pågikk sikkert i 10 minutter, med en innlagt pause ca midt i. Makan!

Ellers av høydepunkter fra denne høstens første Sulatur kan nevnes et jevnt trekk av grålire, havhest, tyvjo og ikke minst en havlire på dag 4. Sistnevnte passerte på godt teleskophold fra fyret. Da var også flere ornisser på plass. Og Sula fyr – ja, det er utvilsomt et av mine desiderte jordbærsted på denne jord. Bare så det er klart.

Forresten: På morgenen dag 3 hadde vi rosenvarsleren på besøk rett utenfor kjøkkenvinduet i Edvinhuset. Til frokosten.

Sulatur 2/21 var en tredagers med Jan Erik som medsammensvoren. Med de store naturopplevelsene på forrige tur friskt i minne, sa jeg til meg selv at om jeg/vi dro like før eventuelle ekstremobservasjoner denne gang, så skulle det være mulig å bære av med det. Såpass bra ble første tur. Men både asiasvartstrupe på dag 1, einersanger (3.funn i Norge!) på dag 2, og dvergfluesnapper og dvergspurv på dag 3, gjorde samlet sett sitt til at utbyttet ble topp også på denne turen. Eneste skår i gleden var at svartstrupen ikke viste noen interesse av å bli fanget i nett. Jeg skjønner den egentlig godt. Så finurlig som artsbestemmelse kan være på sitt mest intrikate, betød det at det ikke blir mulig å fastslå om det var en russersvartstrupe eller taigasvartstrupe vi hadde på besøk. Og det selv om det ble tatt brukbare bilder. Noe frustrerende akkurat det. 

Konklusjon i tall etter de 2 høstoppholdene på Sula kan ikke bli annet enn 6 på terningen. Det kan ikke bestrides. 

Høstglimt ´21

Et knippe høstmotiver, stort sett fra Trondheim og nærområdene rundt. Variert vær (som vanlig på disse trakter..) og mange opplevelser fra naturens rikdom kan stå som en grov oppsummering. Blir muligens noe større aktivitet på denne blogg når vinteren er ankommet. Til nå er feltvirksomhet prioritert, bl.a mange turer i Midt-Norge, som har utrolig mye fint å by på…