Category: Div. natur


Naturglimt fra Østlandet

Et assortert utvalg av bilder fra en Østlandstur nylig, de aller fleste fra Osloområdet. Kun de 3 variantene av neslesommerfugler på løvkvist er tatt annet sted, nemlig Lillehammer. De andre artene som vises er knoppsvaner, sivhøne og hettemåker fra et fortsatt stort sett islagt Østesjøvannet. Sildemåkeparet er fra Bygdøy, bakkefiol- og blåveisbildet er tatt i Dronningberget naturreservat, også Bygdøy. Det siste bildet viser blomstrende russeblåstjerner i botanisk hage på Tøien. En fin vårtur.

Et knippe bilder fra årets påske på Røros. De fleste skiturbildene er fra Storwartz, et flott og særdeles populært turområde med storslåtte utsikter. Det unike med Røros er bl.a at det er ikke er nødvendig å bestige høye fjelltopper for god utsikt. Topper på 800-900 meter holder lenge. På Svensvola traff vi på ei haukugle, og vi kunne nyte en fantastisk utsikt i alle retninger mot «fjella i syningom». En alenetur til Håneset i søndre del av Feragen gav en fin villmarksopplevelse, med bl.a total stillhet mellom eldgamle furutrær og gadder. Målet om å få sett lappmeis lyktes ikke, men funn av flere rødlistede lavarter var en fin kompensasjon, bl.a den skarpt fargede ulvelaven. Klassiske påskeobservasjoner av hårete rustvingespinnerlarver var også et pluss. Noen bilder av dompap fra foringsplassen ved hytta i Strømmelia hører med. Det gjør også et par bilder fra sentrale Røros, en fin morgen med mye rim på trær og vegetasjon. Og fullmånen er jo klassisk påske det og.

Mest for den digitale minneboka – et knippe bilder fra sommeren 2021. Målet for ferien var Ål i Hallingdal, med diverse stopper og sightseeing til og fra. Som man husker, så regjerte et lite virus livene til mange mennesker dette, og flere andre år. Blant konsekvensene var at feriene ble tatt innenlands, og følgelig en glimrende anledning til å bli kjent med sitt eget land. Og det er bare å slå fast: vi bor i et fint land. Informasjon om sted og arter finnes som kommentar til bildene.

Noen fotodokumenterte øyeblikk fra julaften, første og andre juledag. Både temperatur, nedbør- og vindforhold varierte i de 3 dagen – temperaturen mellom ca minus 10 og pluss 6, og vinden mellom lett bris og stiv kuling. Spredte snøbyger julaften, ellers mye sørøst vind og oppholdsvær. Klassiske trønderske forhold med andre ord. De første 4 bildene er fra en skitur i nærmarka på julaften formiddag, de 2 neste fra snørik kantskog ved Leirelva og Nidelva, og de 4 siste fra sentrale deler av byen. Mye folk, både lokale og turister, nøt en myk desembersol i mildt vær for årstiden. Særlig var selfier på Bybrua populært.

Bare å slå det fast – først som sist. Det blir hvit jul i 2022. På ettermiddagen den 6. desember startet et snøvær som varte i rundt 48 timer, og som besørget rundt 50 cm snødekke i Heimdalsområdet. Og det på hardfrosset mark. Ingen kakelinne får has på dette grunnlaget før jula! Etter det intense snøværet ble det kaldt, og kulda ser ut til å ha befestet sin posisjon gjennom et kraftig, blokkerende høytrykk over Kola. Man kan si hva man vil om kulda, men fint blir det – i kombinasjon med all snøen. Her er noen fotoglimt fra byen og nærområdene. Det har blitt både ski- og fotturer i kulda. Og til og med en personlig rekord i snø-«bading» (egentlig bare et kort opphold med selvdynking av snø på terassen – i underbuksa..). Minus 19 grader viste gradestokken den morgenen. Freskt. Uten sammenligning for øvrig – mange fugler har det nok også freskt i disse tider, særlig fugler som normalt trekker mot syd, men som av ulike årsaker har valgt å bli igjen. Senest i går hadde jeg en enkeltbekkasin som fristet tilværelsen i en liten isfri bekk i minus 17 grader. For 12 år siden hadde jeg en tilsvarende, og bildet her er fra den observasjonen. Og ellers – husk å gi mat til våre hjemlige standfugler. God jul, både til fuglene og de menneskene som titter innom denne blogg!

Tradisjon tro ble det en desembertur til en eller annen destinasjon i Trøndelag, denne gang til Rennebudelen av Nerskogen. Her gir en blanding av furuskog, myrer og fjell ypperlig anledning til turer og utforskning av hva nærnaturen kan by på. Naturen går på lavbluss no, men det er jo alltids noe å oppleve. Første fuglen som ble observert var en hønsehauk, og ellers var det nokså stor aktivitet på en foringsplass ved hytta. Spettmeis, granmeis, blå- og kjøttmeis dominerte, men det slang også innom bl.a en nøtteskrike og en trekryper. Og et ekorn hadde fast tilhold. På isen i en liten bekk fant vi spor etter det jeg mener er en vannrikse. Regner med at den dro raskt videre mot sør, på leting etter åpne bekkefar. Det var lite med det på Nerskogen.

Det ble flere fjellturer i nærområdet, med lek på stålis på små tjern og vardebesøk med storslått utsikt mot skog og fjell. Lite snø og hardspekt bakke gjorde det enkelt å ferdes over alt. Sol fra skyfri himmel hele helgen, og moderat kaldt.

Stabilt høytrykk i november

Midt i november har det lagt seg til et stabilt, blokkerende høytrykk øst for oss. Det betyr mange dager på rad med klarvær og forholdsvis lave temperaturer. Myrene i marka er spekt slik at det er mulig å gå over alt. Sola er lavt over horisonten hele dagen nå, og byr på mange muligheter til motlysbilder med ulike hovedmotiver. Her eksemplifisert med både turvandrer i skog, rast ved et islagt tjern i Bymarka og barn i slengtau med spektakulær utsikt. En ulempe med det tørre været er støvete veier, et støv som også kan sees i dalbunnene på lang avstand. Men støvet var det ikke der fossekallen drev og dykket etter mat, mellom Øvre og Nedre Leirfoss. En tøffing.

Blågrått og rødgult i november

Nye novemberbilder. Frem til nå har jeg tenkt på november som en «svartmåned», kjedelig grå, daft lys og lite med fugl. Opplevelser til nå gjør at jeg er i ferd med å skifte mening. Kanskje blir november den nye favorittmåneden? Et knippe nye bilder, alle fra den 6. dag i måneden. Grått og blått og skoddete på morgenen – skinnende sol på knall høstfarger et stykke utpå dagen. Tiltalende med slike kontraster.

Gjensyn med Tautra

På 1970-tallet var Tautra et hyppig turmål for meg og kamerater med samme interesse som meg, nemlig fugl. Den gang da tok vi rutebåten fra Namsos Dampskipsselskap, fra Skansen i Trondheim til Frosta, og derfra en kort tur med «melkebåten» til Tautra. Vi etablerte teltleir blant skog og buskas, og brukte den som utgangspunkt for turer til de ulike fuglelokalitetene på øya. Og fugle-/naturinteressen har blitt med videre inn i mer moderne tider. Nå er framkomstmiddelet bil, og overnattingen skjer i litt mer bekveme former. Men fortsatt telles og fotograferes fugl, og øya har fortsatt stor betydning som trekk- og overvintringsområde for mange arter. Antallet hekkende fugl har dessverre gått dramatisk tilbake de senere årene, av mange ulike årsaker som jeg ikke skal komme innpå her. For eksempel hekket det ærfugl under omtrent hver en einerbusk på 70-tallet. I dag det bare et fåtall igjen som hekker. Trist utvikling, men – uansett – her er et knippe bilder fra et par dager tidlig i oktober. Hovedmotivasjonen for turen nå var at en hann av en sjelden amerikansk and, brilleand, hadde tilhold i ei bukt ved klosterruinene på nordre del av øya. Et av bildene viser denne sjeldenheten. Noen korte kommentarer ligger til hvert av bildene.

Oktoberbilder

Et knippe bilder fra de første dagene i oktober. Fortsatt frodig beite for rådyrfamilien ved Heimdal, og fortsatt er det sommerfugler på vingene. Bildene av admiral, tistelsommerfugl og blomsterflue på kinasøte er alle tatt i Ringve botaniske hage. Har ikke opplevd makan til invasjon av admiral som i år! De er «over alt», mens tistelsommerfuglen opptrer veldig sporadisk. I Gaulosen er vadefugltrekket stort sett over. Nå er det grågåsa som dominerer. Bildet viser gjess som kommer inn for en rast på Storøra. Et solstreif i det de landet satte en spiss på det hele, på en ellers overskya dag. 5 skjeender hadde på samme tid tilhold i dammen ved fugletårnet på Øyamælen. Med list og lempe ble det noen bilder av en art som er nokså sky av seg. Avslutter med det ferskeste bildet, tatt like ved der jeg bor, og som er litt typisk for forholdene i første del av oktober – fuktig, tåke/skodde på morgenkvisten og høstfarger som er på god vei.