En fremmed, og noen lokale fugler på Hitra

Dagstur til Fillan/Hitra med to kompiser i går. En hvithodespurv hadde blitt observert på en foringsplass ved Fillan, en art kompis Bjørn ikke hadde på sin x-liste. Jeg har den fra før. på min liste, men hev meg med for det sosiale, og for eventuelt å få noe bedre bilder enn jeg har fra før av den sjeldne spurvearten. Som for øvrig opprinnelig er hjemmehørende i Sibir. På åstedet ble vi møtt av en stor gjeng gråmåker, de fleste i par som ventet på at det skulle bli forhold for å starte årets hekking. Noe som kan ta tid. Iiiiskaldt vær og knallhard skare tilsier at det nok blir en stund til ruging på egg er aktuelt deer. Hvithodespurven fikk vi sett godt, og noen bilder på langt hold ble det og. Stær og svarttrost dominerte fóringsplassen på stedet, og var ganske så hissige, både med å jage hverandre og andre arter på stedet. Særlig svarttrostene var hissige. Gråmåkene ble hissige de og, når tre havørner kom seilende i majestetisk ro over området. Måkene varslet iltert en kort periode, men ørnene bare seilte rolig videre uten å la seg affisere. Et flott syn på blå knallblå himmel!

Rådyrhagen

Natt til i går, søndag 26. mars, ble klokka stilt til sommertid. På morgenen og til langt utpå formiddagen var det veldig lite trafikk av folk og biler. Ikke hundluftere en gang (!). Da så den lokale rådyrstammen på 3 individer sitt snitt til å forsyne seg av fuglemat som var lagt ut. Dyrene har hatt tilhold i nærområdet hele vinteren, men er oftest i hagen på sen kveld eller nattetid. Nå var det ingen forstyrrelser, og de kunne rolig ta for seg av både solsikke og havre. Og en liten dæsj av tujaen til naboen :-@ Gulspurvene var ikke akkurat begeistret av å se hvordan maten som egentlig er ment for dem, forsvant inn i rådyrgapene. Det faste ekornet var heller ikke begeistret for konkurransen om solsikkefrøene. Men – både spurv og ekorn kunne gjeninnta foringsplassen etter at mennesker, hunder og biler begynte å passere. Da dro rådyrene til skogs igjen, og supplerte fuglematen med tynne seljekvister i stedet. Og endelig var det også greit å bevege seg uten å synke ned i djupsnøen stadig vekk. Et solid skarelag bærer godt nå, selv rådyrenes spisse kløver.

3 x hvilende skarv – og en fossekall

Alle bildene tatt ved Nidelva, storskarven ved Bakklandet og fossekallen ved Kroppanbrua.

20. mars 2023 – og årets første blomsterflue på Ringve!

På en liten vandring rundt omkring i Ringve botaniske hage for et par dager siden, kom jeg tilfeldig over ei blomsterflue som vandret omkring på snøen. Tross varmende sol rett på, var den veldig treg i bevegelsene. Jeg skjønte at dette kunne være en noe spesiell observasjon, så jeg sendte et par bilder til humle- og blomsterflueekspert Tor Bollingmo. Han artsbestemte den til dobbeltbåndet blomsterflue (Episyrphus balteatus), og antydet at det kan være første dokumenterte overvintring for arten her til lands. TB kommenterte også til min postering i Artsobservasjoner, og refererte bl.a til svenske Nationalnyckeln som bl.a sier at noen voksne individer under gunstige betingelser kan overvintre i Danmark og i den sydlige delen av Sverige. Men – når jeg søker på arten på Artsobs i månedene januar til april, så ligger det noen titalls observasjoner av dobbeltbåndet blomsterflue fra Sør-Norge, de fleste i Agder og Rogaland i mars/april. Så det er vel ikke så uvanlig. Men – kun et funn i Trøndelag, og det er mitt fra i forgårs. Så et spesielt funn er det, uansett. Muligens første dokumenterte overvintring så langt nord i hvert fall. Kult det.

Øyeblikk

Hastig «møte» og blikkontakt mellom ei ringdue og en gråspurv på foringsplassen i Ringve botaniske hage i går.

Lokalt snøkaos

Natta mellom lørdag og søndag 11. og 12. mars fikk vi besøk av et såkalt polart lavtrykk. Slike lavtrykk kan være små i utstrekning, men svært intense både når det gjelder vind og nedbørsmengder. Og de er vanskelige å forutse. Dette lavtrykket var ikke varslet, og kom svært brått på. Fra omtrent ikke noe snø rundt husene det ene øyeblikket, til massive snøfonner det neste. Å komme seg ut døra på søndag morgen krevde stor kraft. ALDRI opplevd makan til omveltning av vær på kort tid! Bildene her gir ikke noe inntrykk av været mens det sto på som verst, men slik så det ut etter at det polare lavtrykket hadde brent ut.

For øvrig en tung periode for rådyrene nå. De tre dyrene som har holdt til i nærområdet i hele vinter, også jevnlig i hagen, sliter med å finne mat. På innmarka prøver de å grave seg ned til noe spiselig, og som bildene viser blir det mye tråkking og graving. Bedre stilt for topp- og granmeisa som nyter godt av at gode mennesker forsyner dem med mat. Og kråka klarer seg også.

Heftig på Rørosvidda

Glimt fra noen vinterferiedager på hytte ved Røros. Sist lørdag ble det en skitur i heftig vær ved Storwartzgruva. Såpass heftig var det, at en maxitaxi blåste av veien. Det gikk heldigvis bra, men det ble visst en lang ventetid på assistanse for sjåføren. Vi dristet oss ikke til noen lang skitur, og hadde stort sett visuell kontakt med gruvebygningene. Til tider var det total «white-out», med gode muligheter for å rote seg bort. Men fascinerende var det. Og fascinerende var det også for ungdommene som drev med kiting på ei stor flate like ved Storwartzgruva. Heftig vind, snødrev og stor fart! Ellers et par bilder av en dvergspett som avla hytta en visitt en av dagene. Ikke noen vanlig art på Røros dette. Og til sist et bilde av en nabo i ferd med å kjøre et innholdsrikt hundespann.