Exit vinter?

Siste fra Meteorologisk Institutt sier mildvær så langt øyet kan se. De siste dagene har dessuten mange fugler vartet opp med lystig vårsang, selv om det har vært rimelig vinterlige forhold. Så det spørs om vinteren sier takk for seg i denne omgang, for å gjøre comeback en eller annen gang på den andre siden av 2012. Eller i mai kanskje? Uansett – her er tre bilder fra en vinterlig bymarkskog. Det ene fra veien mellom Smistad og Rønningen, der det er mulig å rusle en tur uten ski på beina. De to andre viser moderne skogsdrift (jfr «gamle dagers» skogsdrift i et tidligere innlegg), som i disse dager drives i områdene mellom Hestsjøen og Leirsjøen. Store mengder tømmer skal ut der, bl.a berøres en tiurleik og en hekkeplass for hønsehauk. I begge disse områdene er det planlagt nøye, og forhåpentligvis vil både hønsehauk og storfugl trives også etter at skogsdrifta er avsluttet.

Folk på tur i vinterskog.

Moderne skogsdrift 1 - hogstmaskin i aksjon.

Moderne skogsdrift 2 - utkjøring av tømmer.

 

Rett i mot!

Spurvehaukhannen på matsøk med sylskarpt blikk.

Tilfeldighetenes spill råder, som de ofte kan gjøre når man ferdes ut i naturen. En kjapp tur ut før VM i skiflyving resulterte i dette bildet, tatt like ved Øvre Leirfoss. Jeg ruslet en runde i ro og mak og nøt noe som definitivt lignet vårstemning, selv om vi fortsatt skriver februar. Nikon´en med zoomobjektivet var klar til action i tilfelle noe skulle skje. Dette er for øvrig min favorittmåte å ferdes ut i naturen på – bare strøve forsiktig rundt med vekselvis grønn, gul og rød beredskap. I øyekroken ser jeg at noe skjer til høyre for meg, og i det jeg vrir meg i den retning har en spurvehauk lettet fra en kvisthaug, og flyr så rett mot meg. Beredskapen er nå rød, og rekker akkurat å løfte kameraet til øyet og fyre av noen skudd før den forsvinner inn i skogen. Heldigvis var fokusen innstilt på manuell – ellers hadde det nok neppe blitt et noenlunde skarpt bilde her.

Ah – nok et fugl-i-fluktbilde til arkivet!

3 i landing, 1 i stup og 1 gul

Her er et knippe fuglebilder fra helga. Lørdag var det rene vårværet i perioder, og jeg så mitt snitt til å ta en joggetur med G12´n på ryggen (ikke dum kombinasjon har jeg funnet ut – alt-i-ett – trim, fugl, foto). I det jeg halvsvett ankom Nedre Leirfoss, kom akkurat en liten flokk med svaner inn for landing. Raskt av med G12´n, og rakk da akkurat landingsfasen. De andre to er tatt fra stuevinduet, med foringsplassen rett utfor. Bildet av skjære er uten tvil et av mine mest sære (!) – av den arten. Jeg er stadig på hugget etter fugl i flukt, men her ble det også fugl i stup. Gulspurvhannen ser ut til å være ferdigmytt til praktdrakt, og det er ikke akkurat kamufarge han kan skilte med i disse dager. En gulspurv ungikk for øvrig så vidt å havne i spurvehaukens klør i skymringa på lørdagen. Hauken satte seg for så vidt gunstig til etterpå, men sjølsagt med hodet gjømt bak ei grein. Det bildet ble ikke antatt på bloggen…

Inn for myk landing..

..inn for hard landing...,

..og en gul. Gulspurvhannen har begynt å briske seg...

SØNDAGSGLIMT

Klare til dyst igjen på mandag…

.

 

Femundløpet 2012

Veteranen Ralph Johannessen og hundene på vei inn til 2. plass i årets Femundløp.

Årets Femundløp gikk av stabelen 4-6 februar, med både start og innkomst lagt til Røros sentrum. På bildet over kjører veteranen Ralph Johannessen og hundene i mål etter 600 tøffe km i noen av de absolutt kaldeste delene av Norges land. Det ble faktisk målt helt ned i – 44 grader ved Drevsjø tidlig i løpet! Rundt 20 av de 60 startende på den lengste distansen måtte da også bryte, først og fremst på grunn av frostskader på hundene. Det ble snakket om at årets Femundløp var et av de absolutt hardeste i løpets 22- årige historie. Knalltøft for både mennesker og hunder!

Hovedårsaken til at broderen og jeg dro til Røros for å overvære innkomsten på årets Femundløp, var at datteren hans, Stine Berget Nordvik, deltok for tredje gang. Til tross for at hun er bare 23 år, begynner hun allerede å bli en erfaren hundekjører. Hun og hundene kjørte inn til en meget sterk 12. plass i årets løp, og høster stor anerkjennelse fra mange eldre kolleger innen hundesporten. I fjor utlovte Lars Monsen, som kom på 6. plass i årets Femundløp, 7700 kr til den yngste deltakeren som fullførte den lengste distansen i årets løp. Og det var Stine! Kjærkomne penger vil jeg tro – hudesport er ikke akkurat lavbudsjettaktivitet..

I Finmarksløpet, som er neste store utfordring, skal faktisk et team fra TV 2 følge henne i deler av løpet. Følg med, følg med! Følge med kan man også gjøre på Stine og sambo Lasse´s hjemmeside (www.smistuahusky.com).

Stine og Lasse (samboer og handler) med 2 av hundene i spannet. 600 knalltøffe km er nettopp gjennomført.

Under følger noe flere glimt fra årets Femundløp, med en ramme rundt start og innkomst man skal lete lenge etter. Kan ikke skjønne annet enn at Malmplassen på Røros må være det bortimot perfekte utgangspunkt for et slikt arrangement. En flott opplevelse for oss som tilskuere!

Flotte kulisser! Kl. er 7.30 lørdag morgen, - 23 grader C. De første spannene går i mål.

Voff-voff - endelig i mål, og med sokkene i behold!

Ikke mer slitne enn at de er nyskjerrige på fotografen..

Full fart inn mot mål!

Årets vinnere på vei mot mål. Veteranen Robert Sørli vinner Femundløpet for 10. gang!