Gulkinnand – ny art, og litt til

3. mai ble dagen for en ny fugleart, nr 330 i min rekke av observerte fuglearter i Norge. Ikke så ofte med nye når man har drevet på i såpass mange år. Leksdalesvatnet i Verdal var åstedet, en yndet fuglelokalitet med et yrende fugleliv på våren, særlig av gås på trekk. For å si det sånn, jeg var ikke alene om å få en ny art denne dagen, så det ble også sosialt i tillegg til mange fugleopplevelser. Blant annet ble det ei hyggelig økt med brødrene Bollingmo, som også fikk nytt kryss på lista denne dagen. Noen bilder fra en innholdsrik dag, der lydbildet ble dominert av kortnebbgås i flukt, og næringssøkende på åkrer. Og så ble det også noen mindre vanlige gjess, hvitkinngås og tundragås, sistnevnte ble det noen nærbilder av (den med gule bein). Hyggelig å registrere at noen storspover også blandet seg inn i «støyen» fra gjessene fra tid til annen.

Gulkinnanda hadde for øvrig vært på et skikkelig Norgesraid. Den ble først oppdaget på Jæren, så Børsesjø ved Skien, så Lågendeltaet ved Lillehammer, før den landet i Lekdalsvatnet. Det var ikke så lange stopp på hver av lokalitetene, så den er vel på vei videre nordover. Den sjeldne anda hører opprinnelig hjemme i Asia, men treffes av og til i Europa. Den holdes stedvis i fangenskap, og mange av observasjonene i Europa dreier seg om rømte parkfugler. Men det gjelder trolig ikke denne, da den ikke hadde ring på foten. Det er vel ikke usannsynlig at den blir funnet på en ny lokalitet etter hvert…

Sjelden måke ved Nedre Leirfoss

Ei kaspimåke har hatt tilhold ved Nedre Leirfoss siden 29. januar – skarpsynt oppdaget av Fredrik Schevig og senere observert og dokumentert av et stort antall ornitologer og fotografer. Denne måkearten hører opprinnelig til i østre deler av Europa og i Sentral-Asia, men er under ekspansjon mot vest. Den har vært observert mange ganger på Østlandet, og har lenge vært en forventet art i Trøndelag og. Fuglen ved Nedre ble den første. Kult. Det er tatt 1000-vis av bilder av den eksklusive måka, så den er solid dokumentert. Her er noen av mine bilder. For variasjonen sin del hekter jeg på 3 xtra på slutten. Det første av dem viser avtrykk av ei kattugle på et kontorvindu like ved Trondheim. Spesielt. Fuglen er ikke funnet under vinduet, så den fløy vel videre etter sammenstøtet, forhåpentligvis uten å bli skadet. De to siste viser 2 svaner mot knallblå himmel, tatt innimellom kaspimåkefotgraferingen, samt et øyeblikksbilde tatt i går av en blek måne, en såvidt snødekket åker, og en Sea-King som snek seg med som linselus mellom de to. Et sjeldent syn det og.

Sjelden fugl fra øst

Det ble to turer til Ørlandet i september (tur nr. 2 kommer noe senere). Ved den første turen var det en svært sjelden vadefugl fra lavlandstaigaen øst for oss som var motivasjonen. Funnet av tereksnipa var det femte i Trøndelag, og det var flere enn turkompis Erling og meg som ikke hadde problemer med motivasjonen for en Ørlandstur denne dagen. Sikkert noen som kunne nyte et Gullbrød etterpå også. Jeg for min del hadde arten fra før, i Kurefjorden ved Fredrikstad. Der ble det bar et par dårlige bilder på langt hold, og bedre bilder var en tilleggsmotivasjon for turen til Grandefjæra denne dagen. Vi var veldig forsiktige så tereksnipa ikke ble forstyrret i sitt matsøk, både av hensyn til fuglen selv og de som var på vei til stedet. Etter hvert så beitet den seg nærmere gjengen med observatører. Noen av oss satte oss forsiktig ned mellom steiner og vegetasjon i kanten av fjæra og ventet på at fuglen skulle nærme seg. Og det gjorde den. Dermed ble det en solid oppdatering av tereksnipebildene i arkivet. Og det uten å forstyrre matauken til både tereksnipa og da andre vaderne i fjæra. Bildene viser fugleobservatører med sine teleskop, samt 3 bilder av tereksnipa. Tar også med ei tundrasnipe som den delvis beitet sammen med, også en østlig art på trekk, og til sist en brushane som fant sin mat på en åker i bakkant av fjæra. En flott fugleopplevelse på flate Ørlandet!

Sjelden måke og diverse fugl

Ikke så ofte man får nye fuglearter på krysselista når man har vært i gamet noen år. Men på formiddagen 31. januar gikk alarmen. Ei gråvingemåke var observert i Hommelvik. Det ble en rask utrykning den dagen, gitt – sammen kryssekollega Erling. Etter noe om og men, med resultatløs leting i området, kom beskjeden om at den var gjenfunnet i Gråelvosen, Stjørdal. Dit bar det i hui og hast, og da var et nytt, meget eksklusivt kryss, i boks. Fuglen er høst sannsynlig den samme som ble ringmerket av Kjetil Solbakken midt i januar, og det var det tredje funnet av arten i Norge, funn nr 10 i Europa. En flott opplevelse, og jaggu ble det ikke noen brukbare bilder og.

Ellers hekter jeg på noe andre fuglebilder fra januar/tidlig februar. I rekkefølge en overvinterende rødvingetrost og en ditto rødstrupe på Ringve, en agressiv grønnsisik og et årsgammelt ekorn samme sted. Siste bildet er fra dagen i dag, og viser russiske Marina som daglig besørger god mat til gråmåkene nedenfor Nedre Leirfoss. Det er et selsomt skue å se reaksjonen på fuglene når hun kommer. De vet godt hvem Marina er, og hva det betyr…

Vårtur i Rørosnaturen

Fotoglimt fra et 3 dagers raid i Rørosregionen i siste del av mai, i lag med et knippe gode kompiser med samme intense naturinteresse som meg. Kjølig vårvær med regn/byger/tåke/sol i fullt virvar, og fortsatt en del snødekt mark og islagte vann, men likevel et yrende fugleliv. I alt 111 arter i løpet av de få dagene sier sitt om akkurat det. Av høydepunkter må nevnes dvergmåkene tett på Røros by, et stort antall tårnfalk, og nærmøte med et knippe lavskriker. Ei svartryggerle ble også notert og fotografert. En topp tur, rett og slett!

Sibirjernspurv – nok en ny art!

Lekkerbisken fra Sibir (synd med uskarp kvist – skal prøve å få fjernet den i PS).

Det satt egentlig langt inn å rykke ut på denne langveisfarende og rimelig feilnavigerte sibirjernspurven, som har hatt tilhold på Nordskag, Frøya ei ukes tid nå. Langt å dra for 15 gram fugl. Ikke akkurat miljøvennlig heller. Men etter at jeg leste meg litt opp på arten, og fant at den er kjent for å være en sky art som oftest holder seg skjult, og sett bildene av den som var lagt ut på Artsobservasjoner, så klarte jeg ikke å dy meg. Det ble en Frøyatur.

Den langveisfarende gjesten har hatt tilhold i en bestemt hage på Nordskag i flere dager, og mange kryssere har vært og fått den med seg. Et hyggelig vertskap har velvillig stilt terasse og nærområde rundt et imponerende foringsanlegg til disposisjon. Det var bare å stille seg opp med foto´n klar og vente. Fuglen dukket opp etter ca 10 minutts venting, og da ble det, som ventet ved denne type begivenheter, løftet stemning blant oss som var der. Bilder ble det også, og fuglen dukket opp fler ganger i løpet av de par timene jeg var der. Flott liten fugl med fint avstemte farger i brunt/beige/svart. Og den så ut til å være i topp form. Det kan godt være den berger over vinteren, dersom den holder seg på denne foringsplassen, for makan til utbud av mat!

Jeg flesker like godt til med et bilde til av sibirjernspurven, samt noen bilder av andre arter på denne rikholdige og livate foringsplassen. Spesielt var også de 3 munkene som var svært så rolige og tillitsfulle, i motsetning til meiser og gråspurv som svirret rundt i høyt tempo.

Sibirjernspurv i matfatet.

En ung svarttrost hann, en av flere av denne arten på foringsplassen.

Denne rødstrupen kommer sikkert til å overvintre på Frøya, og skulle være sikret god mattilgang den og.

Rødbrun hette på hodet viser at dette er en munk hunn.

Til slutt et par bilder som viser deler av foringsanlegget på Nordskag, og noen fuglekikkere ivrig speidende etter sibirjernspurven. Den eksklusive gjesten fra Sibir og Ural ble min art nr. 314 sett i Norge. I 2016 ble det, eller er det blitt så langt, 7 nye arter. Det hadde jeg definitivt ikke trodd ved starten av dette året. Etter dette innlegget er ferdig , blir det tradisjon tro et ørlite glass likør for å markere ny fugleart sett. Jeg er vel den eneste som ikke benytter gullbrød…

Så får vi se om det ikke skulle bli nok en liten «hikkas» før 2016 ebber ut…

Deler av den godt besøkte foringsplassen på Frøya. Godt besøkt både av fugler og mennesker..

Spente og årvåkne fuglekikkere.

Epilog: En journalist fra ei lokal nettavis (Frøya.no) var på åstedet da jeg kom, og resultatet ble en liten sak på nett med noen av oss fuglekikkerne i fokus.