Om å knuse egg for å lage omelett

Heggstaddalen gjennomgår store forandringer for tiden!

Som bildet over rimelig klart antyder, skal dette ikke være det første matinnlegget i denne bloggs historie. Nei – dette skal handle om noe ganske annet.

For tiden pågår en intens aktivitet i Heggstaddalen, et dalføre som strekker seg mellom Heimdal og Klett, og som i tidligere tider var en del av hovedveiforbindelsen inn til Trondheim fra sør. Jeg passerte området ved et par anledninger i forrige uke, og holdt på å gå i sjokk over den betydelige forvandlingen som er i ferd med å skje med dette området. Vi snakker her om en ravinedal bevokst med gråorskog, en svært viktig og artsrik naturtype. Og en naturtype som er i så sterk tilbakegang at den er oppført på rødlista for naturtyper i Norge (Artsdatabanken 2011), med status VU (sårbar). Bekken Søra, som renner i dalføret, var i hvert fall tidligere både gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Jeg er ikke sikker på situasjonen for fisk i bekken de senere årene, for Søra har i mange år vært sterkt forurenset av kloakk og utslipp fra diverse virksomheter.  Men, og til tross også for den til dels sterkt trafikkerte veien gjennom dalføret, har skogen likevel fungert som leveområde for de utallige artene som er knyttet til dette livsmiljøet, blant annet med en stor andel gammel gråor, og rikelig med stående og liggende døde trær. Jeg vet også at bekken har vært leve- og hekkeområde for vintererle. En detaljert artsinventering ville garantert ha avdekket flere sjeldne og trua arter, kanskje særlig innenfor artsgruppene knappenålslaver og treboende sopp. Det er altså betydelig naturverdier som her går tapt!

Og hva er så poenget med totalsaneringen av dette naturområdet? Jeg tipset Adressa om virksomheten som pågår, med noen korte facts om naturverdiene. De rykket ut allerede dagen etter, og en større reportasje sto på trykk i papirutgaven 26. oktober (ligger også en kortversjon på adressa.no). Her går det fram at arbeidet er en del av Trondheim kommunes miljøpakke, med formål rassikring samt etablering av ny gang- og sykkelvei mellom Klett og Heimdal.

Alt dette er selvfølgelig vel og bra. Det blir tryggere både for de som bor i området, og for gående og syklende. Og det inngår også planer om bedring av vannkvaliteten i bekken, slik at fisken kommer tilbake. Det meste av dalen slik den har ligget til nå blir fylt opp med masser, og det hele ender i en helt ny, og mye grunnere dal enn den opprinnelige. «Nye» Søra vil fortsatt renne i dagen, men altså på et betydlig høyere nivå enn i dag.

Jeg tviler ikke på at resultatet blir bra til slutt. Men – jeg stusser likevel over at ikke naturverdiene som tross alt går tapt her ikke er grundigere utredet på forhånd. På veien mot en sikkerhetsmessig bedre område, mister vi en truet naturtype og trolig mange sjeldne og kravfulle arter knyttet til dette miljøet. Altså – her er vi inne på overskriften – i dette tilfellet «knuses utallige egg for å lage omeletten».  Jeg mener det må være et misforhold her, mellom det store naturarealet som går tapt, og det arealet en gang- og sykkelvei representerer. Det finnes da alternative ruter i nærområdet. Og rassikringen burde det vel vært mulig å gjøre på en mer skånsom måte?

Nei – det er bare å slå fast:  Nok en gang har naturen måttet gi tapt for menneskets interesser. Og nok en gang er det fremtvunget av at bosetting og infrastruktur legges i rasutsatte områder, hvor naturen burde fått råde. Vi har mange slike i Norge.

Selv om Hegstaddalen fremstår som et «bombekrater» i dag, og det er lenge til «omeletten» er ferdig, så er jeg ikke i tvil om at resultatet blir bra til slutt. Med et landskapsarkitektonisk vakkert «dalføre», kanskje med en lyssatt gang- og sykkelsti,  og vakkert beplantet. Kanskje er det fisk i Søra og. Jeg skal gjerne skrive et blogginnlegg om det og jeg. Til og med skryte av resultatet. Men jeg skal også minne om de naturverdiene som her er ofret underveis. Kanskje også hente fram noen av bildene fra «saneringsfasen»….

Bekken Søra, tidligere sjøørretbekk, benyttes som transportstrekning av mangt et gråorlass. 

Maskinene er effektive «eggknusere», men det blir nok en bra «omelett» til slutt…

 

Høsten tilbake

Kong Vinter prøvde seg med et inntog tidligere denne måneden, men måtte melde pass etter at en strøm av mild luft fra middelhavet ankom våre breddegrader. Høsten er altså i skrivende stund tilbake igjen. Bare med den forskjell at den for en stor del har flyttet seg noe lenger ned….

Høsten har flyttet seg ned til bakken på Tempe…..

…, men ved Holla i Hemne henger det fortsatt igjen noen fargerike blader i toppen av ospetrærene.

Første snev av vinter

Noen ganger er det greit at det kommer en snøslepping i oktober – mens det enda er noen fargeklatter igjen på trærne. Men for min del den kan gjerne smelte igjen, etter at bildene nå er sikret. Og så kan den returnere når alle løvbladene er falt av, og alt er bare grått….

Fargeklatter 1

Fargeklatter 2

Fargeklatt

Høst elvelangs

Dette motivet er hyppig avfotografert i disse dager…

 

Når høstfargene har slått feil i fjellet, som de har gjort der jeg har vært denne høsten i alle fall, så er en vandring langs Nidelvas bredder ingen dårlig erstatning. Mens fjellnær skog som oftest er bjørkedominert, og følgelig liten variasjon i høstfarger, så finnes det meste av lauvtreslag langs elva. Og mange lauvtrearter betyr allskens fargenyanser i grønt, gult og rødt. Når en i tillegg blir begunstiget med lav høstsol gjennom mørke skyer så blir det bare vakkert. Kall det kitsch – det spiller ingen rolle! Og så kan du spøtt i Nidelva innimellom. Kan det bli bedre?

Også i lavereliggende strøk er høstfargene på topp i disse dager, noe som det siste bildet viser. Ut i bygd & by og nyt høsten!

Bare å meske seg i farger og komposisjon.

 

Mot Gamle Bybro.

 

Fargesprakende hekk ved Bybrua.

 

Og så et glimt fra Bygdenorge – lavlandsbjørker ved Hegramo, Stjørdal.

Sula 2013 – fugl & folk

Gjerdesmett i fokus!

Nok en Sulatur er historie, den 13. i rekken. Og, som bildet over kan illustrere , fuglelivet mest i fokus også denne gang. Selv om også kameratskap og kontakt med lokalbefolkningen spiller en viktig rolle, er og blir hovedpoenget med turene til denne øya ytterst i havgapet, studier av fuglelivet, nettfangst og ringmerking. Det betyr intense dager i felt, med vandring hagelangs, i fjæra, på myr og hei, samt laange «skåde»-økter fra fyret etter lirer, joer, gjess, ender, vadefugl og måker. Og når feltdagene er over er det sammenstilling og logging av alle observasjoner og sjekk av dagens bildefangst. Og noen av årets «blinkskudd» følger her. De får være historiefortellere videre i dette blogginnlegget.

Ta ellers gjerne en titt på tidligere innlegg fra Sulaturer på denne blogg. Kan også varmt anbefale nettstedet http://www.sulafugl.com, hvor det ligger masse bilder, både av fugl og folk, historikk om Sula, og oversikt over alle observerte fuglearter. Velbekomme!

Sula – øyparadiset ytterst mot storhavet.

Og sånn går no daga´n…..

… i håp om at en sjelden fugl skal eksponere seg en kort stund i tett greinverk, f.eks en gulbrynsanger som her.

Viktig å ha god kontakt med lokalbefolkningen, her representert ved humørsprederen Axel, i hyggelig «sjitprat» med Kjell W.

Hastig «møte» med en rødstrupe på vandring hagelangs.

Litt bedre tid ble det på denne. Gulere fugl får du vel knapt sett – en gulerle av underarten flava, sjelden gjest fra sør. Utvilsomt et av de stor høydepunktene under årets tur!

En «tagger» har dekorert og satt sitt stempel på vanntanken – fugleinspirert han/hun og…

Høstlig morgenstemning.

«Spotlys» etter en intens regn-/haglbyge.

Mørket har senket seg, og en opplyst Sula kirke blir et flott motiv i blåtimen.

Et lite fuglepoutpouri får avslutte dette, til nå mitt desidert mest omfangsrike blogginnlegg hva antall bilder angår. Men så er jo Sulasamfunnet, fugl og mennesker inkludert, stinn av fotomotiv og da….

Nettfangst! En gjerdesmett har gått i nettet, og er ikke spesielt glad for det… Men den frigjøres med nennsom hånd, og snart har den fått ring på foten og friheten tilbake.

Like før frislipp av en munk hann. Knut H. er garvet i dette gamet, etter mange år med ringmerking.

Her har en ung rødstjert akkurat fått friheten tilbake, og er klar for turen videre mot sør.

Og vi runder av med det som vel må sies å være årets mest eksklusive. En nattergal fikk også sin ring, før den ble sluppet for videre ferd mot Afrika. Vi ønsker god tur!