Archive for mai, 2010


Klassisk Dovrefjell

Selv om de også finnes andre steder i landet, er det 3 arter jeg først og fremst forbinder med Dovrefjell – moskus, mogop og blåstrupe.

I forbindelse med en kartleggingsjobb på Fokstumyra kom vi tett på alle tre artene. Moskusen har sine mer eller mindre faste plasser på våren – vollen like vest for Kongsvold og Grønbakken. Disse stedene sviktet ikke denne gangen heller. 9 individer lå og hvilte i samlet flokk på Kongsvold og et par gikk og beitet inntil husveggene (!) på et hyttetun på Grønbakken. Sjølsagt obligatorisk stopp og foto på begge stedene. Vi var ikke de eneste… En skikkelig turistattraksjon dette.

Regner med at eierne av denne setervollen tar høyde for at de kan komme til å se moskusen mitt i «kvitøyet» i det de skal utendørs…

Og så var det mogopen – denne utrolig vakre fjellplanten som vokser mange steder på Dovrefjell. Jeg regnet vel nærmest med at den verste blomstringsfasen var avsluttet så sent i mai, men der tok jeg feil gitt. På den sikkert for mange velkjente lokaliteten ved Fokstua stasjon var det full blomstring fortsatt. Ja – makan til blomstring har jeg vel aldri sett. Anslo antallet til 500 planter, og det på et svært begrenset område. Så og si samtlige i sin fineste skrud. Makan til fotomotiv!

Mogopen liker ikke konkurranse fra andre planter….

.. og slår seg gjerne til der andre ikke trives.

.. og går man tett på Pulsatilla vernalis med makroinnstilling kan det se slik ut:

Støvbærerne inneholder også nektar, som er godmat for humler.

Sistemann ut, bokstavelig talt, i denne bloggsekvensen blir da blåstrupehannen. En staselig kar dette. Skyter sitt usannsynlig vakre brystparti frem, sprer ut stjerten og lar den ene vakre trillen etter den andre sildre ut over fjellheimen. «Kom til meg damer – her er karen med farger på brøstet og gyllen røst!»

Sammen med løvsangeren og heipiplerka var det blåstrupen som dominerte lydbildet på Dovrefjell.

Definitivt oransje!

Den trives på «sjit & pess»…

.. denne knalloransje soppen som kalles for oransje elgbeger. Altså – den vokser på mer eller mindre nedbrutte ekskrementer av elg og andre hjortedyr. Eller på steder der dyr har urinert. Sært kanskje, men det blir ikke så stor konkuranse fra andre organismer på slike steder. Denne sopparten er vanligst i de sydligere deler av landet, men vokser spredt også lenger nord. Akkurat i år er det etter sigende mye av den også her i Trøndelag. Jeg har aldri funnet den tidligere, etter det jeg kan huske, men dumpet over den under en jobbtur til Selbu nylig. På elgsjit må vite. Og her er et bilde av det som sikkert godt kan brukes som norsk standard for fargen oransje….

Foto & copyright: Terje O. Nordvik

Gromplass for fugl i Oslo

Tror ikke det har vært en Oslotur uten et besøk på Østensjøvannet..

Opp gjennom årene har det vært mange turer til Oslo, både i jobbsammenheng og privat. Da har det nærmest vært obligatorisk med besøk på to lokaliteter – Østensjøvannet og Hovedøya. Hovedfokus henholdsvis fugl og sjeldne planter. Søndag 9 mai hadde jeg planlagt en tur innom begge, men det ble bare Østensjøvannet denne gang. Nevø Anders og jeg gikk en 3 timers tur rundt hele vannet. Småpratet og fugletittet hele veien – fin tur. Her følger noen glimt fra det rike fuglelivet på den svært så urbane fuglelokaliteten.

Foto & copyright: Terje O. Nordvik

Vi registrerte 2 toppdykkerpar med påbegynt hekking. Dette er vel en av de beste lokalitetene i landet for fotografering av denne normalt sky arten. 

I nordenden av vannet kom vi over ei svært så hissig krikkand. Spørs om maken lå og ruget i nærheten.

Det største ønsket på forhånd for turen var å få sett ei tundragås som hadde hatt oppholdt seg i området noen dager. Og det fikk vi…

Sjelden orkidé

I forbindelse med lav- og mosekurset i Bø vanket det også noen andre naturopplevelser enn moser og lav…

Takk for eksempel til Ola Nordsteien, stud. ornitologi ved Høgskolen i Telemark, for tips og guiding til ringanda som fant det for godt å gjeste Telemark i noen dager, akkurat mens jeg var på kurs. Flaks.

Det ble ingen bilder av den dessverre. Men derimot ble det bilder i forbindelse med et av de andre høydepunktene under kursoppholdet. Orkidéen søstermarihånd har sin hovedforkomst i Norge nettopp i Telemark. En av vokseplassene viste seg å være bare et kvarters kjøring fra Bø. Sammen med et knippe medstudenter ble det en kveldsekskursjon til lokaliteten. En flott opplevelse og en meget fotogen plante!

Søstermarihånda trives best på grunnlendt kulturmark uten for mye konkuranse fra andre arter.

I følge litteraturen blomstrer den i overgangen mai, juni, så den var nok forholdsvis tidlig ute på denne lokaliteten.

Bl.a opphør av beite og slått har resultert i at søstermarihånd er plassert som sårbar (VU) på den norske rødlista.

1.mai-glimt

Fått kritikk for at det er for mye fugl på min blogg….

Et par glimt fra gårdsdagens 1.maifeiring i Trondheim får være et bøtende bidrag. Ikke for det – Valla i kledelig rødt som hovedtaler på Torvet smaker av fugl. Og som bildet viser talte hun LO midt i mot. Ja – hun prøvde faktisk å sluke LO. Sett på makan! Og ikke nok med det. Mens vi bedagelig vandrer oppover Munkegata, kommer bulldog Hermann med ett i heftig klammeri med en ballong. «Fritt Palestina» sto det hvitt på svart, og det ble tydeligvis i meste laget for Hermann. Han boffet sin mening om saken både lenge og vel. Midt-Østen-debatten blir vel aldri den samme etter dette…

Valla talte LO midt i mot! Foto: Terje O. Nordvik

Og Hermann boffet sin mening om Midt-Østen. Foto: Terje O. Nordvik