Experimentelt

Her forleden slo det meg at jeg stort sett har operert med «streite» naturbilder på denne blogg. Og ikkeno gæli med det – det er jo best å vise natur slik den er og oppleves. Men så er det slik da, at jeg noen ganger får noe som kanskje kan kalles «eksperimentelle kick». Jeg får en slik uimotståelig lyst til å fixe litt på noen av bildene. Nærmest som en form for lek med dem, som en avveksling til de vanlige, normale bildene som bare går rett i arkivet.

Etter «lekestunden» i photoshop bærer det som regel rett i søppelbøtten eventuelt, hvis jeg synes resultatet ikke ble så verst, inn i ei mappe for manipulerte bilder. Og der ligger de som regel godt.

Nå er det imidlertid på tide å få noen få av de manipulerte bildene frem i lyset. Ikke at de nødvendigvis er så vellykkete – det vil nok være delte meninger om det. Om en i det hele tatt skal drive å tulle med naturbilder. Vel – noen ganger bare MÅ jeg! Her er noen eksempler. Uten at jeg kommer med noen inngående forklaring på hva jeg har gjort for å få fram effektene. Og dessuten husker jeg det ikke heller…. Men jeg har tatt vare på orginalene da.

Elgokse, gatelyktbelyst, ei kald vinternatt utenfor heimen.

Månesigd, tatt på høy ISO og «fixa litt».

Hønsehaukblikk.

Søppelforbrenningsrøyk og kråke.

Farger i vann.

Når jeg nå likevel er i det eksperimentelle hjørnet, tar jeg like godt med et par mer urbane bilder. Bilder som også har blitt underkastet en «ublid» behandling i et eller annet bildebehandlingsprogram, og endt opp et godt stykke unna orginalen. Og akkurat for disse to tror jeg ikke orginalene finnes lenger. Så da så..

 TOTO in consert (!)

«Streetburning» i Trondheim.

FJÆRBALL

Sidensvans i mykt kveldslys – «oppblåst» til en fjærball i kontrast til rette seljekvister. Kan liksom aldri se meg helt mett på denne vakre skapningen….

Nydelig fugl…

And under vann

Har ikke tall på hvor mange mislykkede forsøk jeg har hatt på å fotografere dykkende ender. Altså – ikke akkurat i det de dykker, men når de er på matleting under vannskorpen. Det er ikke mange plasser der den type fotografering er mulig, men akkurat nå for tiden byr faktisk Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss på en utmerket mulighet.

Både laksand og kvinand er normalt sky fugler, som er vanskelig å komme innpå, men her kommer de kloss inntil en bryggekant når det bys på brødmat. Og det gjør det ofte på denne plassen. I tillegg er det så grunt at de er synlige hele tiden mens de er under vannoverflaten. De to bildene under viser en kvinandhann som svømmer under vann, dels på matleting, men trolig også som en del av et kurtiseringstituale. Det var en annen hann pluss en hunn på plassen, og det var hele tiden aktivitet dem i mellom. Så da ble det «and under vann», og dermed litt anderledes bilder enn de fleste i hvert fall jeg har i arkivet av den fuglearten.

Kvinand under vann, med «flapsen» ut.

Like før anda bryter vannskorpen på vei opp.

Tar i samme slengen med et bilde som viser at kvinanda også mestrer luftrommet med største selvfølgelighet, i likhet med de andre av våre bevingede venner.   Og de trenger ikke de hjelpemidlene vi mennesker er avhengige av for at vi skal kunne oppholde oss under vann og oppe i lufta.

Men vi er jo herskende på bakkenivået, eller…..?

Luftrommets herskere.

Gråkallen Vinterpark – NEI TAKK!

Dette blir øvre del av planlagte Gråkallen vinterpark.

Jeg har lenge følt et behov for en markering av mitt personlige standpunkt i anledning det planlagte alpinanlegget i Bymarka. Kunne for så vidt gjort det i form av et avisinnlegg, men bloggen får holde i denne omgang. Her er det dessuten garanti for å bli antatt! I Adressa kommer det stadig nye innlegg for og i mot det planlagte anlegget som blir kalt Gråkallen Vinterpark, blant annet sist lørdag hvor et knippe sentrale personer markerte sterk motstand.

Bildet ovenfor, som for øvrig ble tatt vinteren 2010, viser den øvre del av området som nå står i fare for å bli endret fra flott natur til impediment. Og impediment vil i dette tilfellet si opparbeidede alpinbakker, heiser, sikkert flere bygninger, parkeringsplasser og veier. I tillegg vil det selvfølgelig bli støy i form av musikk «som ungdommen lika» og økende forurensning fra biltrafikk og prepareringsmaskiner. Alt dette i et område som inngår i den såkalte «evighetsskogen», som tidligere skogforvalter Ole Johan Sætre lanserte i forbindelse med gjeldende Markaplan for Bymarka.

Høsten 2010 gjennomførte jeg nøkkelbiotopregistreringer (MiS) i hele Bymarka, og i det som nå er aktuelt utbyggingsområde registrerte jeg to større biotoper med 120-150 år gammel granskog. Vi bruker normalt ikke mye tid på å lete rødlistearter ved denne type kartlegging, men jeg fant flere forekomster av  gubbeskjegg (lavart med status nær truet) i de to biotopene. Nøyere undersøkelser vil nok fort kunne avdekke flere rødlistearter. I lia vest for Kobberdammen er det for øvrig tidligere funnet en annen trua lavart (VU), som kan bli berørt av en eventuell utbygging. I det hele tatt – ingen tvil om at dette er et viktig område for det biologiske mangfoldet i Bymarka!

Jeg vil understreke at jeg er absolutt FOR at barn og ungdom kommer seg ut i naturen. Alt for mange bruker i dag alt for mye tid foran PC-skjerm, TV og andre aktiviteter som ikke innebærer annen kroppslig aktivitet enn fingerbruk. Men det må da gå an å være aktiv uten at det nødvendigvis blir tilrettelagt etter alle kunstens regler. Fram med det enkle friluftslivet, og den positive naturopplevelsen! Det er jo allerede et solid tilbud til de alpininteresserte i nærområdene til Trondheim, blant annet Vassfjellet. Og så har vi også «Skileiken» ved Skistua, et glimrende tilbud til de minste.

Nei – la no Bymarka ligge der som den er – uten flere tekniske inngrep! Oppmuntre barn og ungdom til fysisk aktivitet i spennende natur. Lær dem å nyte skogens ro, filosofere ved bålet, kjenne på luktene, se på fugler og dyr – ja, alt som hører til det enkle friluftslivet! DET vil være en investering for fremtiden.

Enkelt friluftsliv ved Rønningen gård.