Et fotografisk tilbakeblikk på påska 22, som sedvanlig på Hjelle seter/Dovrefjell. Noe varierende vær, men en del sol – dog uten den store vårvarmen. Såvidt pluss på det varmeste, ned i 10 minus på det kaldeste. Men det ble rikelig med skiturer, en del observasjoner av fugl og så vidt noen sommerfugler.
Noen natur-/fugleopplevelser fra siste halvdel av februar 2022. Varierende vær, både nedbør- og temperaturmessig, har kjennetegnet perioden. De siste dagene brakte en del sol, delvis rene påskestemningen, og en anelse vår kunne spores. De første bildene er fra en tur med barnebarna, der vi kom over et stjertmeispar som ivrig holdt på med et eller annet som ikke var så enkelt å forstå. Men trolig var det en tidlig forberedelse til hekking. Begge fuglene var veldig ivrige med å ete et eller annet på løvtrestammene, og sjekket også potensielle reirplasser. En artig opplevelse for både store og små. En opplevelse var det også å få med svartstrupetrosten på Steinkjer. En svært sjelden taiga-art på våre kanter, og en sjeldent fint tegnet hann. Fuglen har holdt til i et par rognetrær en måneds tid nå, og spist gamle og halvråtne bær. Den har nok blitt vant til fuglefotografer, så hyppige besøk som det har vært, og så ikke ut til å bry seg nevneverdig om oss som var der. Ellers et par naturbilder fra Bymarka. Siste søndagen i februar var det ren påskestemning, med masse plussgrader og strålende sol. Den aller siste februardagen bød på nok en fugleopplevelse, denne gang i form av ei skogdue som har holdt til ved fugleforinga i Ringve botaniske hage noen dager. En sky fugl dette, men å stå stille i kamuflasjeantrekk i en hekk med samme farger som klærne, gjorde susen. Jeg fikk erstattet noe litt «grumsete» skogduebilder i fotoarkivet etter dette…
I den senere tid er det både i aviser og på TV-/dataskjermen publisert en del bilder fra atmosfæren, blant annet spesielle skyformasjoner (jfr også forrige innlegg på denne blogg). Atmosfæren og det som skjer der av luftsirkulasjon, kjemiske reaksjoner, lysbrytninger og andre optiske fenomener er spennende, også fotografisk. Ved noen anledninger har jeg hatt flaks og befunnet meg på rett sted til rett tid, noe som har resultert i noen litt spesielle, dels også sjeldne motiv. Herved presenteres et knippe av dem. Det er bare å la seg forundre over slike optiske underfundigheter som av og til kan utspille seg over våre hoder.
6 regnbuer- og jeg som trodde buene speilte seg i vannet...
Bildet over viser en spesiell ansamling av regnbuer, bestående av en primærbue, en sekundærbue og en «tverrbue». Jeg var på vei sørover fra Sandnessjøen for noen høster siden, da jeg kom over denne optiske rariteten. All erfaring tilsier at slike fenomener ikke varer særlig lenge, så jeg styrtet ut av bila og ned til sjøkanten, for å sikre meg noen bilder av regnbuene som speilte seg i vannet. For å gjøre en lang historie kort: Bildet ble brukt på et nettsted som NASA har, med tema optiske fenomener i atmosfæren. Der ble den spesielle regnbuen forklart, og det kom bl.a. fram at det jeg trodde var speiling, slett ikke var det, men derimot sollysets bryting i et annet «lag» av regndråper enn buene over vannflaten. Det viste seg å være et svært så sjeldent fenomen, og dette bildet er etter det blitt det av mine som er desidert mest benyttet i ulike sammenhenger, faktisk verden over, og sist i et naturvitenskapelig tidsskrift som utgis i Japan og Sør-Korea (Newton). Kult.
"Regnsirkel" - eller glorie på fagspråk.
Det neste bildet er også et sjeldent fenomen, det vil si – sjeldent å oppleve på jordoverflaten. Fra fly er det ikke så uvanlig å oppleve en glorie, som denne «regnbuesirkelen» kalles. Jeg var på jobb i Åfjord, og kom gående over et lite fjellparti i retning et skogkledd dalføre. Da jeg kom ut på kanten og hadde det tåkelagte landskapet foran og under meg, og sola midt i ryggen, dukket denne fine fargesirkelen opp. Den litt spøkelsesaktige skyggen midt i sirkelen er da meg selv i det jeg tar bildet. Det var nærmest en slags «overjordisk» opplevelse dette, som jeg ikke har opplevd verken før eller siden. Ble stående en stund og bare nyte synet..
De neste 3 bildene får stort sett tale for seg selv. Ring rundt sola er et ikke uvanlig syn, og er et kjent og, etter sigende, sikkert tegn på værforandring. «Tåkebuen» er tatt på Byneset for noen år siden, og er visst ikke så vanlig å oppleve. Har selv sett en slik bare en gang tidligere, i Kongsfjorden på Svalbard. Perlemorskyer er fargerike skyer høyt oppe i atmosfæren, dannet i forbindelse med kraftige vinder som presses opp over fjellområder. Fargespillet her dannes av at sollyset brytes og reflekteres i iskrystaller, og det er faktisk slik at det foregår kjemiske reaksjoner i disse skyene som bryter ned ozon. Ikke særlig gunstig med slike skyer med andre ord. Fargedottene på det siste bildet er enda et eksempel på at regnbuer ikke bare fremstår i den klassiske bueformen. Bildet er tatt fra Leinstrand i retning Vassfjellet for et par år siden.
Halo kalles dette fenomenet, som skal være et sikkert tegn på værforandring.
Tåkebue på Byneset.
Perlemorskyer på kveldshimmelen.
Ikke akkurat regnbuer - mer "regnflekker".
Terje O. - natur- og miljøblogg 