Tag Archive: fossekall


Glimt fra vårnaturen

Det har vært såpass stort innslag av vinter i de siste blogginnleggene at det nå kjennes betimelig å kompensere dette med noen vårmotiv, helt fri for snø. For nå kan man vel slå fast at vi ikke ser snøen igjen før like oppunder jul (?).

Blodet bruser, og det er hektisk aktivitet i fugleverdenen med kurtise, parring, reirbygging og ruging på nylagte egg. Men elgene tar det med ro – der bruser ikke blodet før til høsten. Nå for tiden nyter de bare en tilværelse helt fri for jegere og eter nyspirt gras med rompa i været. Våren er ei fin tid.

Tårnfalkparring-1

Tårnfalkparring del 1 – hannen inn for landing på hunnens rygg.

Tårnfalkparring-2

Tårnfalkparring del 2 – etterslekten sikres.

Tårnfalkparring-3

Tårnfalkparring del 3 – ferdig!

Fossekall-foss-2-red

Fossekallen har forlengst valgt reirhylla si, tett inntil fossen.

Munk-F-Litlvatnet-red

En munk hunn sitter og lytter til en hann som synger vakkert i et annet tre.

Munk-hann

Snasen kar – kanskje blir det han i år?

Elgfam-Lensvik-3-red

Rolig tid med eting hos elgfamilien. Høsten er langt unna enda…

 

Desemberhimmel-sørøst-red

Kveldsglød på vesthimmelen.

 

Desember måned 2013 har stort sett vært mild og vindfull, med kuling og storm i skjønn forening. Julesnø hadde vi en stakket stund tidlig i måneden, men den er enten forduftet eller har konvertert til is. Vindretningene har vært sørlige eller sørøstlige for det meste, med tilførsel av mild luft fra både Afrika og Middelhavsområdene. Noen liker det slik, andre ikke. Dårlige tider for skientusiastene, gyllende tider for de som liker å stikle på isen med brodder (….). Gode tider for for dyr og fugler, som med lite snø og mildt vær har lettere tilgang på mat, i tillegg til at de ikke behøver å bruke så mye energi på å holde varmen. Sannsynlig resultat: Bedre overlevelse. Sørøstlige, milde og sterke vinder betyr også gode tider for oss liker å følge med på himmelvelvingen, særlig rundt solopp- og solnedgang. Gullglødende skyformasjoner i alskens utforminger er fasinerende skuer. Og fine fotomotiv.

Her er noen bakkenære og himmelske fotoglimt fra desember 2013:

Gullskyer-des13-2-red

Morgenhimmel med sterk vind fra sørøst.

 

Sol-tretopper-speiling-red

Nidelva mellom Øvre og Nedre Leirfoss. Sola har snudd, men når fortsatt ikke særlig høyt på himmelvelvingen. Her har den akkurat forsynt tretoppene med en varm glød.

 

Sol-trær-vannspeiling-red

De samme solbelyste tretoppene speiles i Nidelva.

 

Beverfam-Leirf-2-red

Beverfamilien mellom Øvre og Nedre Leirfoss koser seg i det milde været, og trenger ikke tære på matlageret i hytta. For øvrig første gang jeg har fått 4 bevere på samme bilde, 3 spisende og en svømmende i forgrunnen.

 

Fossekall-ØLeirf-1-red

Fortsatt mellom de 2 fossene. Fossekallen nyter også tilværelsen, med is- og snøfrie bekker og lettilgjengelig mat.

 

Åkersvineblom-28des13-red

28. desember ved Sluppen bru. Riiimelig sentblomstrende åkersvineblom…

 

 

Mange av bildene ovenfor er tatt under en romjulsvandring langs Nidelva fra Sjetnemarka til Trondheim sentrum. Vil tippe at ca 50 % av strekningen ble tilbakelagt med isbrodder på føttene. Ellers ville turen vært en umulighet, eller i hvert fall forbundet med stor risiko…

Isbrodder-skiløype-red

Trygg på glatta.

Minus 22 ingen heft!

Fossekall-Vålådalen-2

Få mennesker ville gjort det samme…..

Makan til hardhaus! Minus 22 grader i lufta er intet hinder for Norges nasjonalfugl. Disse bildene er tatt i Vålådalen i Sverige en grytidlig påskemorgen. Svenske fossekaller er altså like tøffe som norske – ikke noe bombe akkurat det da. Fossekallen bryr seg nok heller ikke stort om status som nasjonalfugl eller ikke. Det viktigste for den handler rett og slett om å overleve en iskald vinter! Og det går som regel bra så lenge det er åpent vann. I dette tilfellet var det ei åpen råk i utløpet av ei elv, og tydeligvis med et bra tilbud av vannlevende organismer. Jeg snek meg til rette på ei bru over elva, og hadde dermed en god anledning til å iakta og fotografere denne hardhausen i svart/hvitt (og brunt for øvrig, en farge på hodet som kan være vrien å se i dårlig lys).

Forresten: Visste dere at fossekallen en gang ble brukt som medisin for hester? Dette i følge boka «Hva dyr og fugler vet» av Sverre Østen. Fuglene ble fanget inn, tørket, brent og pulverisert til bruk mot kolikk og forstoppelse. Det skjer mye rart mellom himmel og jord, men akkurat den velger jeg ikke å tru noe på….

IMG_5788-red

Ikke store råken, men det holdt til fossekallen, som ved noe leting kan skimtes som en mørk prikk nede til venstre.

Fossekall-Vålådalen-5-red

Fossekall og frostroser, 22 kalde grader.

Fossekall-Vålådalen-6-red

Her kommer det brune hodet frem. Også buken ser ut til å være bruntonet.

Steinflue-imago-red

Eksempel på fossekallsnadder, en steinflue som akkurat har klekt etter å ha overvintret som puppe på elvebunnen.