Lumagica – lyskunst på Festningen

Et stort antall lysinstallasjoner pryder for tiden området rundt og på Kristiansten festning. Siste dag er søndag 26. februar, så nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid! Det ble, sammen med mange andre, et besøk i blåtimen og litt etter den i dag. Lumagica som utstillingen kalles, ble en magisk opplevelse i ordets rette forstand. Her lyser dyr som elg, rådyr, rev og ekorn, samt trær, sopp, sommerfugler og mange andre figurer opp kveldsmørket. Og på flere av installasjonene skiftet lyset i mange ulike farger. Imponerende laget, stemningsfullt til 1000, og definitivt verd et besøk.

Retrospektiv 1 – sommerferie 21

Mest for den digitale minneboka – et knippe bilder fra sommeren 2021. Målet for ferien var Ål i Hallingdal, med diverse stopper og sightseeing til og fra. Som man husker, så regjerte et lite virus livene til mange mennesker dette, og flere andre år. Blant konsekvensene var at feriene ble tatt innenlands, og følgelig en glimrende anledning til å bli kjent med sitt eget land. Og det er bare å slå fast: vi bor i et fint land. Informasjon om sted og arter finnes som kommentar til bildene.

Kyst og skog – to dager, to fuglearter

En flokk med fjæreplytt på Uthaug, ytterst på Trøndelagskysten den ene dagen (14. februar) og to kommuniserende grønnspetter i Estenstadmarkas skoger dagen etter. To fine naturopplevelser. Fjæreplyttene var urolige og fløy stadig fram og tilbake, men landet innimellom kortvarig på en stor stein i fjæra. De to grønnspettene var derimot veldig rolige. De hadde tilhold i hver sin grantopp, og kommuniserte jevnlig med hverandre – både høylytt og lavmælt. Det var ikke et par, som jeg trodde første, men to hunnfugler. Jeg sto og bivånet og fotograferte dem en halv times tid, bare 30 meter fra en sti som var sterkt trafikkert med folk og hunder. Spettene hadde nok med sitt og brydde seg ikke – verken om meg eller folk og dyr.

Sjelden måke ved Nedre Leirfoss

Ei kaspimåke har hatt tilhold ved Nedre Leirfoss siden 29. januar – skarpsynt oppdaget av Fredrik Schevig og senere observert og dokumentert av et stort antall ornitologer og fotografer. Denne måkearten hører opprinnelig til i østre deler av Europa og i Sentral-Asia, men er under ekspansjon mot vest. Den har vært observert mange ganger på Østlandet, og har lenge vært en forventet art i Trøndelag og. Fuglen ved Nedre ble den første. Kult. Det er tatt 1000-vis av bilder av den eksklusive måka, så den er solid dokumentert. Her er noen av mine bilder. For variasjonen sin del hekter jeg på 3 xtra på slutten. Det første av dem viser avtrykk av ei kattugle på et kontorvindu like ved Trondheim. Spesielt. Fuglen er ikke funnet under vinduet, så den fløy vel videre etter sammenstøtet, forhåpentligvis uten å bli skadet. De to siste viser 2 svaner mot knallblå himmel, tatt innimellom kaspimåkefotgraferingen, samt et øyeblikksbilde tatt i går av en blek måne, en såvidt snødekket åker, og en Sea-King som snek seg med som linselus mellom de to. Et sjeldent syn det og.