Et assortert utvalg av bilder fra en Østlandstur nylig, de aller fleste fra Osloområdet. Kun de 3 variantene av neslesommerfugler på løvkvist er tatt annet sted, nemlig Lillehammer. De andre artene som vises er knoppsvaner, sivhøne og hettemåker fra et fortsatt stort sett islagt Østesjøvannet. Sildemåkeparet er fra Bygdøy, bakkefiol- og blåveisbildet er tatt i Dronningberget naturreservat, også Bygdøy. Det siste bildet viser blomstrende russeblåstjerner i botanisk hage på Tøien. En fin vårtur.
På en liten vandring rundt omkring i Ringve botaniske hage for et par dager siden, kom jeg tilfeldig over ei blomsterflue som vandret omkring på snøen. Tross varmende sol rett på, var den veldig treg i bevegelsene. Jeg skjønte at dette kunne være en noe spesiell observasjon, så jeg sendte et par bilder til humle- og blomsterflueekspert Tor Bollingmo. Han artsbestemte den til dobbeltbåndet blomsterflue (Episyrphus balteatus), og antydet at det kan være første dokumenterte overvintring for arten her til lands. TB kommenterte også til min postering i Artsobservasjoner, og refererte bl.a til svenske Nationalnyckeln som bl.a sier at noen voksne individer under gunstige betingelser kan overvintre i Danmark og i den sydlige delen av Sverige. Men – når jeg søker på arten på Artsobs i månedene januar til april, så ligger det noen titalls observasjoner av dobbeltbåndet blomsterflue fra Sør-Norge, de fleste i Agder og Rogaland i mars/april. Så det er vel ikke så uvanlig. Men – kun et funn i Trøndelag, og det er mitt fra i forgårs. Så et spesielt funn er det, uansett. Muligens første dokumenterte overvintring så langt nord i hvert fall. Kult det.
Mest for den digitale minneboka – et knippe bilder fra sommeren 2021. Målet for ferien var Ål i Hallingdal, med diverse stopper og sightseeing til og fra. Som man husker, så regjerte et lite virus livene til mange mennesker dette, og flere andre år. Blant konsekvensene var at feriene ble tatt innenlands, og følgelig en glimrende anledning til å bli kjent med sitt eget land. Og det er bare å slå fast: vi bor i et fint land. Informasjon om sted og arter finnes som kommentar til bildene.
Hils på bonapartesnipa, en svært sjelden fugl i Norge. Hva navnet kommer av vet ikke jeg, men for tiden befinner det seg et eksemplar av arten på Ørin i Verdal. Fuglen ble først skarpøyd funnet av Tore Reinsborg, en nestor i fuglemiljøet i Trøndelag. Bonapartensnipa er heller grå å se til, og ikke enkelt å ta ut fra flere nokså like arter. Selv hadde jeg den fra Gaulosen i 2002, men fikk ingen bilder den gangen. Dermed ble det en Verdalstur sist søndag, i håp om å få i det minste noen dokumentasjonsbilder. Og det fikk jeg, og vel så det. Fuglen var «grei» den – i en liten perioden beitet den seg rett mot meg, og da var det bare å holde utløseren nede. Her er et knippe bilder av den eksklusive snipa. Som sagt – en heller grå og litt «kjedelig» fugl, så jeg tar like godt med et bilde av en mer fargeglad sommerfugl som, treffende nok, heter gullmåler. Bildet er også tatt på Ørin samme dag.
Har vel nærmest fått «nåia» når det gjelder insekter, en mangfoldig og fascinerende verden av flyvende, kravlende og krypende kryp. Her er noen eksempler fra den senere tid, de fleste fotografert i nærområdene rundt Trondheim. Artsnavnene er i rekkefølge; flekksnipeflue, en snodig snutebille uten norsk navn, dvergpraktvikler på strå, geitramsmåler i det den letter («kreativ uskarphet»), blåbær-bladmåler på en blå vegg, blåbukk på rød vegg, og til sist en flekkdammott fra Ringvedammen. Interessen for invertebrater har gått litt på bekostning av fugler, men de er fortsatt med de og – her i form av en rødstjert hann fra Bymarka, og en gulerle fra Verdalsøra. Mulig det blir en ren fuglesak i neste innlegg….
Det første bildet i dette innlegget viser mamatus-skyer over Bakklandet i Trondheim. Lyn og torden er ofte assosiert med denne type skyer, så også denne dagen, 18. juni 2022. Enkelt sagt så vokser mamatus-skyer vokser nedover, i motsetning til de mer vanlige skytypene. Det er luftbevegelser inne i skyen som skaper den typiske «buklete» formen. Stilig.
Bildene av den treboende soppen skjellkjuke er fra Dokkparken vis-a-vis Studentersamfunnet. Arten er ikke registrert i Trondheim før, og kun noen få ganger i Trøndelag. Den ble først funnet av Danka Milovanovic. Et knallfunn av en flott kjuke!
De to siste bildene viser to arter av såkalte halvspinnere, en gruppe sommerfugler som skiller seg ut ved et spesielt oppbygd øre ved basis av bakkroppen (!). Dette vises ikke på bildene, men begge er karakteristiske på sitt vis. Ospehalvspinneren er som navnet sier knyttet til osp/poppel, og er en forholdsvis vanlig art. Det siste bildet viser en flekkhalvspinner, som sitter hjemme akkurat i skrivende stund. En flott tegnet art, og det foreligger kun et funn i Trøndelag fra før (Velvangen/Stjørdal 1981). Det ser ikke ut til at dette funnet er dokumentert, så «min» er da kanskje det første som er dokumentert i fylket. Kult.
På vei opp en bratt bakke nylig, i avslutningsfasen på en trimtur med sykkel, falt blikket på et lite dyr som satt på et intenst solbelyst blad på skogbunnen. Det var en edderkopp, nærmere bestemt en krabbeedderkopp, enda nærmere bestemt en dråpekrabbeedderkopp. Snodig navn, men logisk nok, i det krabbeedderkoppen beveger seg som krabben – sidelengs. Akkurat dråpe vet jeg ikke – ser kanskje litt dråpeaktig ut. Uansett – den var på jakt. Krabbeedderkoppen bruker ikke nett til å fange bytte med, men tar byttet ved å vente i posisjon med klørne ut. Den kan sitte dørgende stille lenge i angrepsposisjon, for så plutselig å slå til når et bytte kommer nært nok.
Jeg satte trimturen på hold, og fulgte edderkoppens jakt på et måltid. Og det var en naturopplevelse av høy rang. Edderkoppen gjorde 2 forsøk uten å lykkes, før den på 3. lykkes å sette klørne i ei flue. Måltidet var sikret! Flere andre fluer satte seg nå nært, og var sikkert glade for at de berget denne gangen.
Litt lenger opp i bakken, etter eddekoppseansen, fikk jeg med meg en sjelden flueart, en spyflue med det klingende navnet Cynomya mortuorum (har ikke fått norsk navn). Bare få funn i Trøndelag av denne, og til overmål var det to parrende individer. Makan til opplevelser på få meters mellomrom!
Litt «mykere» avslutning på innlegget, med noen glimt fra vårlige sysler hos svartmeis ved Frøset i Bymarka, fiskemåke med to nyklekte unger på Nidarø (unge nr 3 var kommet til dagen etter) og en svartryggerle (!) som forer en unge ved Bybrua. Helt til slutt prises sommeren med rådyr i frodig blomstereng på henholdsvis Byåsen og Lian.
Lørdag 4. juni 2022 går Den store Artsjakten av stabelen. Dette er et landsomfattende arrangement i regi av Sabima, som er en paraplyorganisasjon for ulike naturforeninger, bl.a Norsk Botanisk Forening, BirdLife Norge og Norsk Zoologisk Forening. Denne dagen gjelder det å finne så mange dyre-, plante- og sopparter som mulig i løpet av et døgn. Alle artene skal rapporteres til naturbasen Artsobservasjoner.no, og dette vil da gi et øyeblikksbilde av de artene vi kan finne i Norge. Mange lokale turer arrangeres rundt om i landet, og her kan man få hjelp til å sette artsnavn på det man finner. Dette er et opplegg som er egnet for hele familien, og for mange vil det være en spore til å bli bedre kjent med den mangfoldige norske naturen og dens mange skapninger og vekster. Mere info får du ved å bruke den her linken: https://www.sabima.no/arrangement/den-store-artsjakten-2022/
Opp gjennom årene er det blitt mangfoldige turer med bl.a artsjakt hos oss, og bildene her er noen eksempler på hva vi har kommet over av ulike insekter. Stor stas for barna å få nærkontakt med naturens skapninger.
En franklinmåke hadde tilhold i Gaulosen en periode i mai. Dette er en amerikansk art, som kanskje har kommet med de iskalde nord-vestlige vindene som dominerte deler av måneden. Etter kun å ha fått sett den kort på lang avstand den ene dagen, ble det bedre dagen etter. Vi var da en liten «nerdegjeng» som stilte oss diskret i kanten mot åkeren der franklinmåken åt mark og annet sammen med mange andre måker. Som bildene viser er den nokså karakteristisk med tydelig hvit øyering, og jevnt brune overvinger i kontrast til grå rygg. Denne amerikanske måken er sett rundt 15-20 ganger tidligere i Norge, mens det var det andre funnet i Trøndelag. En opplevelse av de store!
Ellers følger noen assorterte fuglebilder, når jeg likevel er i gang. Det første en mer vanlig måke, fiskemåken, som vurderer om kaffe kan sette en spiss på tilværelsen. Et gulspurvpar har en hyrdestund ved fugletårnet i Gaulosen. Skikkelig paparazzifoto! En gråtrost har bygd reiret sitt oppå ei fuglekasse ved Øveregga fjellgård i Soknedal. Trur kassa var tom., hvilket ikke er så rart i og med at tørre strå dekket inngangen. En gråspurv i Ringve botaniske hage gjorde livet til døgnflua kortere enn et døgn. Og sist, men ikke minst, tar jeg med bilde av en stor gaffelstjert. Ikke en fugl da, men en nattaktiv sommerfugl (nattsvermer) som stort sett sitter i skjul på dagen. Nattsvermeren ble funnet av noen barnehagebarn for ei ukes tid siden. Jeg rykket ut, fotograferte den, og satte den forsiktig ut igjen – i skjul nede i frodig vegetasjon. Barna behandlet den også veldig forsiktig. Flott og storvokst sak dette, lenge en drømmeart å få se. Krysser fingre for at den finner seg en hunn..
Sommerfuglarten på bildene her, furufly, er en liten nattflyart som er nokså vanlig til nord i Trøndelag, Dette lille og vakkert fargede dyret har lenge vært på min ønskeliste. Den er ikke så vanlig i Trøndelag, med bare et titalls rapporterte funn. Tanken om å reise en tur til sydligere deler av landet, i et område med furuskog, har streifet meg mange ganger. Ja, faktisk så lå jeg i senga tidlig på morgenen den 22. april og drodlet med en plan om en tur til Tretten i Gudbrandsdalen, på en flott furuskoglokalitet med mye utelys på nattestid. Sjansen for å finne furufly der var nok mye større enn hjemme. Selv hadde jeg slått på UV-lampa kvelden før, og var litt spent på hva som satt der denne morgenen. Og hva fant jeg? Sammen med noen få andre arter, satt det fordundremeg et furufly! Snedige greier, med tanke på mine ville planer fra senga denne morgenen. Dermed var denne ønskearten i box! Og – til overmål – fant jeg enda et eksemplar den samme morgenen. Den hang imidlertid i en tråd i løse luften, og var sørgelig nok tatt av en edderkopp. En levende og en død, altså. Ja ja, jeg sparte turen til Gudbrandsdalen, okkesom.
Snart synger blåstrupen på Dovre av full hals igjen.
Terje O. - natur- og miljøblogg 