
Onsdag 28. november kl. 08:20 ved Nidelvens bredd.
Det var nok ikke speilingen av fullmånen i Nidelva overnevnte tittel var myntet på, men i dette tilfellet passet den bra. Fullmånen glir gul og (egentlig) rund over Ila kirke og Kalvskinnet, før den bedagelig siger ned i horisonten. Det er blåtimen, akkurat passe lyst til at kunstlysene, i kompaniskap med månen, gir varme og kontraster til de kaldere fargene.
Jeg satt på bussen på vei til jobb denne morgenen, og hadde det egentlig travelt med å rekke neste buss. I det vi passerte over Nidelva, kastet jeg et blikk til venstre og så DET motivet. Egentlig har jeg jo sett og fotografert en del fullmåner før, men denne morgenstemningen ble rett og slett for fristende. Jeg hoppet av bussen på første stopp og, i vissheten om at dette ikke kom til å vare lenge, småjogget jeg ned til elvebredden og rakk noen få bilder før månen dukket ned bak skyene i vest. Så meg litt rundt for å se om det var andre som stoppet for å nyte synet, men neida – folk bare hastet forbi. Jaja – dem om det…

«Nidelven stille…»