Et knippe bilder tatt i løpet av første del av februar – så langt, og i likhet med januar, en iskald måned. Med mye snø, kulde og lav sol har det ikke stått på motiver, med både natur, fugl og mennesker i fokus.
Tag Archive: solnedgang
… med noen bilder fra nyttårsaften og noen dager ut i det nye året. De to første bildene er tatt akkurat i vendingen til et nytt år, begge på frihånd, og viser store og små som vifter med stjerneskudd. Helt tilfeldig resulterte det ene i et tilnærmet hjerteformet lys, formet av jentas vifting med stjerneskuddet. Det får stå som et symbol og et håp om bedre tider i det året vi nå er inne i. 2020 ble jo til de grader et «annus horribilis». Det tredje bildet, med rester av fyrverkeri, ei sjampanjeflaske og et brukt munnbind, er tatt på første nyttårdag, ikke arrangert på noen måte, og får stå som et bilde på en ansvarlig markering av det spesielle året vi nå har lagt bak oss. De øvrige bildene er tatt i løpet av de to første dagene i 2021, begge kalde dager med mye rimfrost på bakken. Greit å varme seg ved et bål de dagene. Nissen på Heimdal ser ut som han tar et siste kritisk blikk på røyken fra søppelforbrenningsanlegget på Tiller, før han returnerer til Nordpolen (eller til lageret av jule-effekter, sikkert mer rett…).
I «gamle dager» skulle man visst ikke oppholde seg utendørs første juledag. Så ikke i 2020, ikke her i hvert fall. Utetur ble det, til og med med en mininisse på slep. Snøen kom julaften, så det holdt akkurat i en ellers mild og nedbørsfattig november og desember.
Låvesvale over gulnende rugåker.
Et lite poutpourri av bilder fra en ettersommerperiode som man, i hvert fall værmessig, skal lete lenge etter. Fra 10 august og frem til i dag den 24., og sikkert også i morgen, og kanskje enda en dag (?) har vi hatt temperaturer på minimum 20 grader. Min egen persnotering i denne perioden er 29 grader i Kotsøy for en drøy uke siden. Men – det er jo alltids et men når sommeren uomtvistelig er på hell. Mange av sensommerblomstene står nå stinne av frø, og kornåkrene har et kraftig islett av gult. Humler og andre insekter begynner å bli noe trege i bevegelsene (og dermed lettere å fotografere…). Noen har tatt kvelden for godt, som ravnen jeg kom over på en av mange skogvandringer denne sommeren. Mange fuglearter er allerede på vei mot sydligere breddegrader. Og tidligmorgenene er kjølige, med duggvåt vegetasjon til tross for varme dager.
En usannsynlig vakker og varm sensommerkveld ble for noen dager nytt fra den mye benyttede fjordpromenaden mellom Skansen og Brattøra. Til de grader kitchbilder, men skitt au – vakkert er det. Høsten kan bare komme nå….
Tistelfrø i ferd med å spre seg utover i landskapet.
Humlebille på reinfann. Stor forekomst av denne arten i år, i hvert fall i indre deler av fylket.
En ravn har satt takk for seg, og er i ferd med å bli resirkulert…
… og til slutt, altså, en helt grei sensommerkveld ved fjorden…
Mot solnedgangen i vest, fra den nye promenaden ved fjorden. Et cruiseskip er i ferd med å forlate Trondheim. Bra avslutning for turistene…
De siste solstreif.
«Slapp av – det er jo bare ei fotolinse!» (Selbu – dag 1 i elgjakta).
Frøyasau – siste solnedgang før fårikål??
Fra Rotvoll mot Ladehalvøya, 18. mai kl. 22, 18 grader. Sjelden vare…
Deler av Sulabebyggelsen i knall morgensol! Legg merke til de to havørnene på kraftmasta til venstre.
Årets Sulatur er historie. Fuglemessig sett ble det noe tamt i år, men sosialt var det som vanlig i toppklasse! Og som vanlig ble det observert en sjeldenhet etter at jeg hadde dratt fra øya – i år gikk jeg glipp av en dvergspurv. En trøst får være at det har vært verre glipper tidligere år…
Her er noen høydepunkt i bilder fra årets øytur. Når de store sjeldenhetene av fugl uteble, så blir årets høydare en knivskarp konkuranse mellom en usannsynlig flott solnedgang den 26. september og blautkaka som gutta snekret sammen på min bursdag dagen etter. Vi sier uavgjort på den….
Tidenes solnedgang??
Sula fyr – gromplassen fremfor noen. Ikke noe dårlig syn det heller i mykt kveldslys…
Kjøkkentjeneste. Ståle og Einar avslører talenter godt utover det vanlige når det gjelder blautkakesnekring.
Et par høyepunkt på fuglefronten til slutt. Her en polarsisik, en sjelden gjest fra nordligere strøk.
Et betydelig trekk av hvitkinngås pågikk mens vi var på øya. Godt over 2000 individ ble registrert i større og mindre flokker. Et flott skue der de fløy lavt over vann og holmer med sine typiske «bjeffende» lyder.
Store Svuku er kanskje ikke så mye å skryte av når det gjelder antall meter over havet. Den kan heller ikke skryte av å være den høyeste toppen i Femundsmarka. Men den tar igjen i rikt monn når det gjelder utsikt!
Utsikt mot de nordlige delene av Femundsmarka.
Etter litt småkrangling om den siste ferieuka skulle legges til kysten eller fjellet, ble siste alternativ resultatet. Blant annet ble det en tur i Femundsmarka, med bestigning av Store Svuku, 1416 meter over havet. Turen ble avviklet som en slags triathlon – biltur til Elgå, sykkeltur til Svukuristet og gåtur til toppen. Det tok ca 3 timer i alt med sykkel og apostlenes hester til toppen av Store Svuku, noe kortere tilbake. Tåka hang tung nedover fjellsidene da vi ankom DNT-hytta, men lettet mer og mer etter at vi startet å gå. En grei tur de fleste bør klare, og ikke minst en fantastisk utsikt i alle retninger fra toppen. Anbefales!
DNT-hytta Svukuristet. Svukutoppen går så vidt klar av tåka i noen sekund.
Grensa for Femundsmarka nasjonalpark passeres, tåka letter og det er klart for «tindebestigning».
Toppen er nådd 1 – utsikt mot søndre del av Femunden.
Toppen er nådd 2 – utsikt mot nordre del av Femunden – det var bare å nyte i laaange drag…
Ned fra toppen, og retur på sykkel fra Svukuriset til Elgå…
… hvor vi fikk en flott solnedgang fra hotellrommet. At de spesielle skyene skulle vise seg å varsle dårligere vær, sier vi ikke noe om…
Før dette innlegget avsluttes vil jeg benytte sjansen til å berømme Norsk Luftambulanse, som rykket ut og hentet en 75-årig og meget sprek pensjonist som hadde vært så uheldig å brekke foten under nedstigningen fra Store Svuku. Vi var storligen imponert over hvor profesjonelt mannskapet jobbet, både i forhold til den raske utrykningen, landingen i ulendt terreng, og hvor effektivt, og samtidig skånsomt, de jobbet med pasienten. Fantastisk at vi har en slik tjeneste i Norge!
Helikopteret inn for landing i steinura under Store Svuku.
Terje O. sin natur- og fotoblogg tar nå sommerferie, og runder av første halvår med noen stemningsfulle motiv fra Trøndelagskysten. Bildene ble tatt sist helg på Hitra og Frøya – alle såpass sent som ved 23- tiden. Det er altså ikke mye om å gjøre at vi har midnattsol i Midt-Norge….
En riktig god sommer ønskes herved alle som titter innom denne blogg!
Et siste streif av kveldssol lyser opp deler av Hemne og skipsleia.
... og så kom regnbuen i tillegg. Nesten så man må klype seg i armen - klokken er 23 en dag i slutten av juni og solen sniker seg inn mellom tunge skyer!
Solnedgang sett fra Frøya. En gruppe fiskere er på vei ut for en kveldsøkt med stengene.
Terje O. - natur- og miljøblogg 