Gjensyn med Tautra

På 1970-tallet var Tautra et hyppig turmål for meg og kamerater med samme interesse som meg, nemlig fugl. Den gang da tok vi rutebåten fra Namsos Dampskipsselskap, fra Skansen i Trondheim til Frosta, og derfra en kort tur med «melkebåten» til Tautra. Vi etablerte teltleir blant skog og buskas, og brukte den som utgangspunkt for turer til de ulike fuglelokalitetene på øya. Og fugle-/naturinteressen har blitt med videre inn i mer moderne tider. Nå er framkomstmiddelet bil, og overnattingen skjer i litt mer bekveme former. Men fortsatt telles og fotograferes fugl, og øya har fortsatt stor betydning som trekk- og overvintringsområde for mange arter. Antallet hekkende fugl har dessverre gått dramatisk tilbake de senere årene, av mange ulike årsaker som jeg ikke skal komme innpå her. For eksempel hekket det ærfugl under omtrent hver en einerbusk på 70-tallet. I dag det bare et fåtall igjen som hekker. Trist utvikling, men – uansett – her er et knippe bilder fra et par dager tidlig i oktober. Hovedmotivasjonen for turen nå var at en hann av en sjelden amerikansk and, brilleand, hadde tilhold i ei bukt ved klosterruinene på nordre del av øya. Et av bildene viser denne sjeldenheten. Noen korte kommentarer ligger til hvert av bildene.

Reklame

Solnedgang ved fjorden

Et kjærestepar på Brattøra nyter en flott solnedgang mot Fosen, kvelden 30. august 2022.

Februarbilder 2021

Et knippe bilder tatt i løpet av første del av februar – så langt, og i likhet med januar, en iskald måned. Med mye snø, kulde og lav sol har det ikke stått på motiver, med både natur, fugl og mennesker i fokus.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Godt nytt år 2021…

… med noen bilder fra nyttårsaften og noen dager ut i det nye året. De to første bildene er tatt akkurat i vendingen til et nytt år, begge på frihånd, og viser store og små som vifter med stjerneskudd. Helt tilfeldig resulterte det ene i et tilnærmet hjerteformet lys, formet av jentas vifting med stjerneskuddet. Det får stå som et symbol og et håp om bedre tider i det året vi nå er inne i. 2020 ble jo til de grader et «annus horribilis». Det tredje bildet, med rester av fyrverkeri, ei sjampanjeflaske og et brukt munnbind, er tatt på første nyttårdag, ikke arrangert på noen måte, og får stå som et bilde på en ansvarlig markering av det spesielle året vi nå har lagt bak oss. De øvrige bildene er tatt i løpet av de to første dagene i 2021, begge kalde dager med mye rimfrost på bakken. Greit å varme seg ved et bål de dagene. Nissen på Heimdal ser ut som han tar et siste kritisk blikk på røyken fra søppelforbrenningsanlegget på Tiller, før han returnerer til Nordpolen (eller til lageret av jule-effekter, sikkert mer rett…).

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Første juledag 2020

I «gamle dager» skulle man visst ikke oppholde seg utendørs første juledag. Så ikke i 2020, ikke her i hvert fall. Utetur ble det, til og med med en mininisse på slep. Snøen kom julaften, så det holdt akkurat i en ellers mild og nedbørsfattig november og desember.

• 

• 

• 

• 

• 

Sommer & sol &……

Solnedgang «med nogo attåt» fra Kvilhaugen gård

Sensommermix

Låvesvale over gulnende rugåker.

Et lite poutpourri av bilder fra en ettersommerperiode som man, i hvert fall værmessig, skal lete lenge etter. Fra 10 august og frem til i dag den 24., og sikkert også i morgen, og kanskje enda en dag (?) har vi hatt temperaturer på minimum 20 grader. Min egen persnotering i denne perioden er 29 grader i Kotsøy for en drøy uke siden. Men – det er jo alltids et men når sommeren uomtvistelig er på hell. Mange av sensommerblomstene står nå stinne av frø, og kornåkrene har et kraftig islett av gult. Humler og andre insekter begynner å bli noe trege i bevegelsene (og dermed lettere å fotografere…). Noen har tatt kvelden for godt, som ravnen jeg kom over på en av mange skogvandringer denne sommeren. Mange fuglearter er allerede på vei mot sydligere breddegrader. Og tidligmorgenene er kjølige, med duggvåt vegetasjon til tross for varme dager.

En usannsynlig vakker og varm sensommerkveld ble for noen dager nytt fra den mye benyttede fjordpromenaden mellom Skansen og Brattøra. Til de grader kitchbilder, men skitt au – vakkert er det. Høsten kan bare komme nå….

Tistelfrø i ferd med å spre seg utover i landskapet.

Humlebille på reinfann. Stor forekomst av denne arten i år, i hvert fall i indre deler av fylket.

En ravn har satt takk for seg, og er i ferd med å bli resirkulert…

… og til slutt, altså, en helt grei sensommerkveld ved fjorden…

Mot solnedgangen i vest, fra den nye promenaden ved fjorden. Et cruiseskip er i ferd med å forlate Trondheim. Bra avslutning for turistene…

De siste solstreif.

 

Elgsprang – og sau i solnedgang

«Slapp av – det er jo bare ei fotolinse!» (Selbu – dag 1 i elgjakta).

Frøyasau – siste solnedgang før fårikål??

Sommerkveld ved fjorden

Fra Rotvoll mot Ladehalvøya, 18. mai kl. 22, 18 grader. Sjelden vare…

Sula 2012 – noen høydepunkt

Deler av Sulabebyggelsen i knall morgensol! Legg merke til de to havørnene på kraftmasta til venstre.

Årets Sulatur er historie. Fuglemessig sett ble det noe tamt i år, men sosialt var det som vanlig i toppklasse! Og som vanlig ble det observert en sjeldenhet etter at jeg hadde dratt fra øya – i år gikk jeg glipp av en dvergspurv. En trøst får være at det har vært verre glipper tidligere år…

Her er noen høydepunkt i bilder fra årets øytur. Når de store sjeldenhetene av fugl uteble, så blir årets høydare en knivskarp konkuranse mellom en usannsynlig flott solnedgang den 26. september og blautkaka som gutta snekret sammen på min bursdag dagen etter. Vi sier uavgjort på den….

Tidenes solnedgang??

Sula fyr – gromplassen fremfor noen. Ikke noe dårlig syn det heller i mykt kveldslys…

Kjøkkentjeneste. Ståle og Einar avslører talenter godt utover det vanlige når det gjelder blautkakesnekring.

Et par høyepunkt på fuglefronten til slutt. Her en polarsisik, en sjelden gjest fra nordligere strøk.

Et betydelig trekk av hvitkinngås pågikk mens vi var på øya. Godt over 2000 individ ble registrert i større og mindre flokker. Et flott skue der de fløy lavt over vann og holmer med sine typiske «bjeffende» lyder.