Category: Fiske og friluftsliv


Værmeldinga for i dag, 30 juli 2015, lød: Skya, oppholdsvær, 14 grader. Fint vær for en tur i Bymarka, sogar til topps på Storheia, tenkte vi. Og dro trøstig i vei. Tåke, yr og småregn på Skistua og videre vestover i marka. Det må da vel gi seg, tenkte vi, og fortsatte med friskt mot. Det ga seg ikke. Værrapport fra topp Storheia kl. 12 følger: Horisontalt regn fra nordvest, 8 grader, tåke ned til skoene og null sikt. Sommer, liksom! Men en dose trim & trening ble det da…..

Det var definitivt ikke forhold for foto under noen del av turen, men noen få knips måtte det bli. Sommerturen måtte jo dokumenteres!

Bymarkasti-regn-red

Regnskog på vei til Storheia.

Storheia-30juli2015-8grader-red

Det ble ingen lunsjrast på toppen…

Skjære-grill-regn-red

Baklidammen på retur: Kun skjæra viste interesse for friluftsgrillen…

Advertisements
Isfiske-vårløsning-Leksdalsv-red

Isfiskerne holder ut! Men ikke vet jeg hvordan de kommer ut på «sikker» is når det ser slik ut. Bildet er fra Leksdalsvatnet i Verdal.

IMG_5773-red

Påskesola midt i mot, gnistrende føre, ikke et menneske å se. Ei heller snøskuter…

Det er Langfredag formiddag et sted i den svenske fjellheimen. Skituren går i et flott landskap med sola midt i mot. Gnistrende skiføre! Sjøl en amatør som meg bommer ikke på smøringen under slike forhold. Turmålet denne dagen er en 900 meter høy fjelltopp, og jeg sliter meg en times tid på merket, men ikke oppkjørt løype, den siste biten opp til toppen. Småsvett når jeg målet, og det klargjøres til rast for å nyte en fantastisk utsikt i alle retninger! Herrrlig!

Men så – opptur blir til nedtur! Jeg rekker knapt å rigge meg til før stillheten blir brutt av kraftig motordur fra 3 snøskutere på vei opp til toppen. Helt uten glipptak! Og – vil jeg tro – helt uten svetteringer under armene, hopper 3 staute karer og 5 småttiser av kjøredoningene. Ungene løper rundt som unger skal gjøre, karene fotograferer de kule skutrene sine, og sammen nyter de den samme utsikten som jeg tenkte å nyte i Langfredagsstillheten. I stedet ble min fokus å få dokumentert det «moderne» friluftslivet i all sin støyende prakt. Litt satt på spissen kanskje, men jeg hadde ikke forestilt meg at toppturen min skulle ende i en nedtur på dette viset.

IMG_5747-red

Til topps uten svette!

IMG_5749-red

Luftig parkeringsplass!

IMG_5748-red

Hjelmene indikerer vel at det ikke er benyttet «bortoverski» her….

IMG_5758-red

.. og så bærer det for full fres videre inn i fjellheimen. Helt uten glipptak.

Med fare for å bli fremstilt som misunnelig og sur og forankret i en fjern fortid, slår jeg bastant fast at dette opptrinnet likte jeg ikke. Ikke i det hele tatt! For all del – jeg er FOR at unger skal få oppleve vakker natur. Men ikke på dette viset! Hvilke holdninger får de inn med morsmelken, så og si? Er det virkelig slik friluftsliv skal bedrives? Jeg må si at – hadde jeg hatt uinnskrenket makt under det korte oppholdet på 900 meter i den svenske fjelheimen, så hadde alle snøskutere umiddelbart blitt spiker! Det går bare ikke an å dundre inn i den sårbare vinter-/vårnaturen på denne måten! Det er det glade vanvidd – ja nærmest en hån mot de naturverdiene vi ellers snakker så pent om. PINADØ!

Men ellers var det ei feiende fin påske! Bare se her…. Vi snakker for øvrig, bare for å stedfeste litt nærmere, om Ottsjø, ei fjellbygd noen få mil sør for Åre. Utrolig vakker plass, men dessverre så alt for dominert av støyende snøskutere… Men det er altså min mening. Jeg er klar over at mange nok ikke enig med meg i min aversjon mot snøskutere. Men det får så være. Vi har talefrihet fortsatt. Og – jeg kan no understreke at en fornuftig nyttebruk av snøskuter kan være ok, også etter min mening. Men IKKE snøskuter som motorisert friluftsliv i sårbar natur! Der går grensen for meg.

Nei, men så var det de andre bildene da. Her er noen glimt fra påsken 2013 – nå også helt fritt for skutere….

IMG_5733-red

Hvite vidder.

IMG_5762-red

Skispor og skuterspor si om si. Men klokken 8 om morran var det rolig….

IMG_5738-red

En hund etter appelsin 🙂

IMG_5784-red

Og så dukket «bisolene» opp – et sikkert værtegn. Noen timer etter var sola borte – og påsken over for denne gang.

Skitt fiske!

Bare som et apropos til det siste bildet i forrige innlegg – laksesprang…

Tilsynelatende rolig stemning, men her er det fast fisk…

Under en rusletur langs elvestien mellom Nedre Leirfoss og Kroppanbrua i ettermiddag, passerte vi to fiskere som rodde etter laks like opppstrøms de første strykene. Vi la merke til at stangtuppen til fiskeren hadde en markert bøy, dog ikke særlig vibrerende tupp, så vi trodde det var snakk om et «bunn-napp». Men da roeren begynte å legge målbevisst inn mot land, skjønte vi at det kunne være snakk om fast fisk. Og det var det. Vi satte gåturen på vent, og fikk dermed overvære dagens første landing av Nidelvlaks, en bra rugg på sikkert bortimot 10 kg. Fangsten var over båtripa etter en kort men intens økt, og de stolte fiskerne kunne ta en «high five», rimelig fornøyd med dagen.

En solid rugg er i håven, og nervene kan begynne å roe seg…

To stolte fiskere med dagens fangst.

Skit i ski-VM!

Nesten skummelt å proklamere slikt på en blogg i VM-landet, men i helga ofra vi deler av ski-VM, og norske medaljer, til fordel for egne skieskapader. Gikk helt greit det. Får ta det igjen til uka…

Langt fra ski-VM 1

 

Langt fra ski-VM 2


Risikofiske i Nidelva!

Han så vel bare baksiden av skiltet, fiskeren som forhåpningsfullt satset på å få en Nidelvlaks på kroken ved Nidarø nylig. Får håpe han ikke hektet sluken i kabelen på elvebunnen. Da hadde det blitt et ekstremt tilfelle av el- fiske….

Risikofiske ved Nidarø...

Fiskesesongen i elvene er altså i gang. Etter sigende har det vært en knallstart i Namsen, og en bra start også i mange av de andre elvene i Midt-Norge. Selv har jeg aldri vært noen ihuga fisker, men har likevel tilbagt mange timer ved diverse fiskeplasser. En av mine desiderte favoritter er Støvelfossen, et snertent lite fossefall i nedre del av Stordalselva i Åfjord. Hølen nedenfor fossen er en svært attraktiv fiskeplass hvor det tidvis tas mye fisk. Det store ellers med denne plassen er at man ser mye fisk. Laks og sjøørret gjør stadige forsøk på å forsere fossen, mer eller mindre vellykket. Noen hopper bare rett til værs, noen stanger i bergveggen, mens de sprekeste forserer fossen i fin stil. «Latsabbene» tar til takke med laksetrappa. Har ikke tall på antall timer, for ikke å si dager, jeg har tilbrakt ved Støvelfossen. Mange bilder har det blitt opp gjennom årene – sogar med flere oppslag i diverse presse…

Et par bildeeksempler vises nedenfor. Et opphold ved Støvelfossen, med eller uten fiskestang, men med fotoutsyr, anbefales varmt. Underholdningsverdien er stor!

Denne gikk fiskeren glipp av gitt...

Og her er en laks som gjør et dugelig forsøk på å forsere Støvelfossen.