Archive for oktober, 2012


Høst-/vintermix

Fargerikt i byen!

Man kan si mye negativt om den første snøen, som alltid kommer som julekvelden på kjerringa, uansett om den er spådd eller ikke. Men når de første snøfillene faller mens det fargerike høstlauvet enda henger i trærne – da blir det fint da! I erkjennelsen av at dette trolig ikke blir særlig langvarig, har jeg kjent min besøkelsetid, og fartet litt rundt i byen og de nære områder. Her er et assortert utvalg av bilder fra årets noe spesielle overgang mellom høst og vinter. I skrivende stund, 28 oktober kl. 22.10, er det for øvrig minus 10 grader! Det er visst det laveste som noensinne er registrert i oktober i Trondheim. Brrrr…

Nidarosdomen i høst-/vinteromgivelser.

To jenter leker «Rødhette og ulven» i parken ved Samfunnet.

En gråtrost har enda ikke tatt til vettet og dratt sørover.

Rekordmengder med sidensvans har kommet de siste dagene. Vakre fugler i ditto omgivelser…

Hvit som snø! En sangsvane passerer over Heimdal.

 

Advertisements

Kongen tok telling!

Liten fugl nede for telling…

Altså – ikke Haraldkongen da, men fuglekongen måtte ha en time-out i morgentimene i dag. Under frokosten ble freden avbrutt av et dunk i stueruta. Utenfor på terassen satt et noe medtatt eksemplar av Norges minste fugl, og prøvde å ta seg igjen. Umiddelbart syntes jeg prognosen så heller dårlig ut, der den satt med  med lukkede øyne, hengende vinger og nebbet pekende oppover. Fuglen fikk sitte i ro en stund, men så tok jeg den opp, holdt den i hånda og sa at det var dumt å fly rett inn i vindusruta på den måten der. Smått om senn begynte den å kvikne til. Øynene åpnet seg og den begynte å vise interesse for omgivelsene igjen. Jeg satt den forsiktig på ei tujagrein, og rakk å ta noen få bilder før den forsvant inn i greinverket. Litt senere ble den også observert i et annet tre, ivrig på leting etter insekter.

Fuglekongen klarte seg altså bra etter det ublide møtet med stuevinduet. Og jeg fikk noe som, tross alt, ble et hyggelig møte med den lille tassen. Og noen bilder av en art som ellers ikke er så enkel å få bilder av, aktiv som den som oftest er på leting etter mat i trekronene.

Formen er stigende, og det er like før den lille fuglen forsvinner inn blant tujagreinene.

Også fuglekongen har fin pynt på hodet…

 

TRØST MED HØST

Er vel bloggaktiv noe over det vanlige for tia, hvilket skyldes at en stooor ansamling av virus sp har festet seg til deler av mine indre organer. Det betyr noen dager bedagelig innetilværelse.  Og hvorfor da ikke trøste seg med noen bilder av høstens fargeprakt? Mange blir en smule melankolsk når høsten melder sin ankomst. Hos meg kom virusene med melankolien. Men – som sagt – jeg trøster meg med høst…

Ikke alle gransangerne har dratt enda…

Ladestien ved Rotvoll.

Leinstrand kirke og fargerik lønn.

Første spor av vinter på Vassfjellet.

Sula 2012 – noen høydepunkt

Deler av Sulabebyggelsen i knall morgensol! Legg merke til de to havørnene på kraftmasta til venstre.

Årets Sulatur er historie. Fuglemessig sett ble det noe tamt i år, men sosialt var det som vanlig i toppklasse! Og som vanlig ble det observert en sjeldenhet etter at jeg hadde dratt fra øya – i år gikk jeg glipp av en dvergspurv. En trøst får være at det har vært verre glipper tidligere år…

Her er noen høydepunkt i bilder fra årets øytur. Når de store sjeldenhetene av fugl uteble, så blir årets høydare en knivskarp konkuranse mellom en usannsynlig flott solnedgang den 26. september og blautkaka som gutta snekret sammen på min bursdag dagen etter. Vi sier uavgjort på den….

Tidenes solnedgang??

Sula fyr – gromplassen fremfor noen. Ikke noe dårlig syn det heller i mykt kveldslys…

Kjøkkentjeneste. Ståle og Einar avslører talenter godt utover det vanlige når det gjelder blautkakesnekring.

Et par høyepunkt på fuglefronten til slutt. Her en polarsisik, en sjelden gjest fra nordligere strøk.

Et betydelig trekk av hvitkinngås pågikk mens vi var på øya. Godt over 2000 individ ble registrert i større og mindre flokker. Et flott skue der de fløy lavt over vann og holmer med sine typiske «bjeffende» lyder.