Svevevann og svinnende sol

To værglimt fra en spesiell mars måned 2012.Det har vært nedbør i form av regn det meste av tiden, og i Trondheim har svevestøvet forlengst blitt erstattet av svevevann. PS: Ikke si noe om at bildet er tatt fra bila i fart opp Okstadbakkene – svevevannet måtte bare dokumenteres!

Svevevann

Sola har vi ikke sett mye til den siste måneden, men litt trøst har vi hatt i de små solene som har kommet opp etter at temperaturen kom på plusssiden. Men jaggu kom ikke snøen på tampen av mars, og skjulte leirfivlene også. Det va da som svarte!

Men – det bli sikkert likar i morra…. God påske!

Svinnende lita sol

Verdens vakreste?

Påfugl - påfallende fin fugl!

Det finnes utrolig mange vakre fugler i verden, så den indiske, blå påfuglen har nok en del konkurrenter. Men den kan da ikke være langt fra en plassering i tetsjiktet når den brer ut den 1,5 meter lange stjerten for å imponere påfuglhunnen.

I forbindelse med «gutta på tur» til Kristiansund i helga, besøkte vi Vanndamman, et flott friluftsområde like utenfor bysentrum. I det vi ankom et inngjerdet område med en del «tamme» ender, et par knoppsvaner, noen haner og høner, samt 3 påfuglhunner og en hann, hadde sistnevnte funnet ut at tiden var inne for å gjøre et framstøt mot hunnene i haremet. Med den imponerende stjerten i vifteform var den et frapperende vakkert skue. Den vandret rundt med rolige og majestetiske bevegelser, og gjorde seg lekker for de mer anonymt fargede hunnene. Innimellom stoppet den opp og vibrerte med stjertfjærene, slik at det oppsto en raslende lyd. Men – selv om de besøkende gutta fra stiftsstaden var storligen imponert, så det ut til at påfuglhunnene tok det hele med overbærende fatning. Det er nok en del av spillet det også. Jeg kan så vidt erindre at jeg opplevde påfuglhannen i spillpositur en gang tidlig på 70- tallet, så dette var rett og slett en stor opplevelse! Og G 12´en gikk da også varm en vending når det sto på som verst. Fugl i fangenskap – greit nok – men når blodet bruser som verst hos påfuglhannen spiller nok ikke et rustent gjerde rundt spillplassen noen rolle… Naturen går sin gang, uansett!

Apropos gjerde: Det siste bildet viser en hane som sto like inntil gjerdet og «kykkelikyet» konstant. Mulig han var lei av den utspjåkete og kåte påfuglen, og helst ville ha tatt seg en tur for å slippe…

Påfuglhunnen viser bare så der interesse..

... og gikk like gjerne rundt og beitet i ro og mak..

Denne hanen kommuniserte ivrig med fotografen, og kunne visst tenkt seg en tur utenfor gjerdet.

Sangsvane med nødlanding!

 

Et kvarters opphold ved kraftverket nedenfor Øvre Leirfoss sist søndag formiddag resulterte i en noe spesiell naturopplevelse. 

 

En sangsvane kom flyvende oppover elva mellom fossene, åpenbart med formål å komme over den øvre dammen, og til andre og kanskje bedre beiteområder ovenfor fossen. Ved det første av to forsøk kom den for lavt, men klarte å snu, og fløy så nedover elva igjen. Etter en stund kom den tilbake, og gjorde et nytt forsøk på å få nok høyde til å komme over fossen. Det gikk ikke denne gangen heller, og den krasjlandet på et isdekt område øverst i selve fossen. Der ble den stående en stund og ta seg igjen, før den gjorde et forsøk på å komme seg nedover til elva. Svanen hadde nok skadet den ene foten i den harde landingen, og strevde litt med å gå. Og det bratte og isete berget gjorde det ikke akkurat enklere det heller. Normal «take-off» for svaner krever vanligvis store flater på land eller på vann, og en lang spurt, før de får nok luft under vingene til å fly. Den gjorde da heller ingen forsøk på å lette fra det bratte og glatte berget.

Den uheldige svanen stabbet seg nedover fossen, avsats for avsats, og hvilte seg i små vannspeil underveis. Under hele ferden fulgte den et åpent «vannsikkel», og klarte til slutt, med en del strev og harde mellomlandinger, å komme ned til elva.

Det gikk altså tilsynelatende bra til slutt, og så får en håpe at den ikke tok mer skade av nødlandingen enn at den kan slutte seg til sine artsfrender på tur mot hekkeplassene etter hvert.

 

 

GRANÅSEN SLO TIL!

Stinn brakke!

Nok en gang fikk Granåsen kniven på strupen i forbindelse med et worldcup-arrangement! Merkelig og utidig, etter denne bloggs mening – Granåsen og Trondheim har jo bevist at de kan mange ganger. Og vi slo vi til igjen – med stinn brakke og enorm stemning under kveldens verdenscuprenn i hopp. Selv storsjefen for hoppsirkuset, Walter Hofer, var storfornøyd og slo fast at det definitivt blir mer verdenscup i Granåsen.

Her er noen flere glimt fra kveldens begivenhet – et flott arrangement igjen av arrangørene, som etter dette bør få slippe flere kniver på strupen fra de høye herrer i FIS! Tusenvis av tilskuere, stor stemning, ei vårlig trønderluft inn i bakken som sikret jevne, fine forhold – ALT klaffet!

Ivrige unge publikummere!

Kveldens vinner, Ito fra Japan, har nettopp landet til ny bakkerekord!

Her er det mange kjente fjes fra verdenscupsirkuset i hopp, bl.a. Bardal helt til venstre.

Pangavslutning! Men neste gang bør arrangørerne annonsere fyrverkeriet på forhånd!