På retur fra jobbtur til Grong 22 oktober, svingte jeg innom styltesnipelokaliteten ved Halsøen. Jeg hadde ingen forventninger om at den fortsatt var der etter de siste dagers kulde og snø. Men der var den gitt – og tilsynelatende i god form. Sammen med Morten Vang og en til ble det en intens fotosekvens i gjørmete omgivelser og i knall kveldssol. Makan til opplevels!
Styltesnipe i kveldssol. Spørsmålet er hvor lenge den holder ut, etter hvert som vinteren skrider frem.
I løpet av få dager fikk jeg stifte bekjentskap med 2 fuglearter opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika – nordkrattvaktel og styltesnipe. Førstnevnte ble oppdaget av Skytterveien barnehage på tur ved Saupstadsenteret. Min hulde viv jobber der, og de lurte fælt på hva slags fugl dette var, som ivrig beitet mellom føttene på voksne og barn. Den holdt seg der et par dager, men ser ut til å være fløyet nå. Trolig er det snakk om en rømling fra et bur her, men arti læll…
Den andre var en «real one», ei styltesnipe på visitt fra Amerika. Den ble oppdaget av Per Inge Værnesbranden, som var ute på en rutinemessig observasjonstur i Halsøenområdet. Per Inge er en sentral person i fuglemiljøet på Stjørdal. Han sendte kjapt ut en melding om «bomben», og i løpet av kort tid strømmet «ornisser» til fra nær og fjern. Exklusiv fugl dette – kun et par-tre observasjoner i Norge tidligere. Kult. Og her er de:
Liten «klump» av en fugl, men glimrende kamufarger i dette miljøet. På amerikansk heter nordkrattvaktelen for Northern Bobwhite, og benyttes visst en del til eggproduksjon her til lands.
And now the real one – Stilt Sandpiper som den heter i hjemlandet. Vi får håpe den tar til fornuft og flyr mot sør litt kjapt, men det spørs…
En senere oppdatering, og et noe «freshere» bilde av styltesnipa.
Det ble en 3- timers fjelltur i Samsjøområdet første dagen i oktober. Opp Samsjølia og bestigning av Nyhusfjellet. Hele tiden med flott utsikt mot Samsjøen, og ellers fritt utsyn i alle retninger fra fjelltoppen. Meteorologene bommet forøvrig igjen – denne gang på vindstyrken. Meldte bris, men ble stiv kuling. Lauvet var for en stor del avfallende, men fint var det lell (med unntak av stygge sterilsoner rundt den regulerte sjøen)…
HØST 1
HØST 2
Snart synger blåstrupen på Dovre av full hals igjen.
Terje O. - natur- og miljøblogg 