Tag Archive: sjelden fugl


Nytt møte med sjeldenhet fra Sibir

svartstrupetrost-orkanger-3-red

Sjelden trost, og nokså sky til å begynne med.

Forleden dag ble det et nytt møte med en sjelden fugl. En svartstrupetrost har en stund hatt tilhold på en foringsplass i en hage på Orkanger. Arten hører til på den sibirske taigaen, men forviller seg av og til mot vest. Mitt første møte med svartstrupetrosten var i en hage på Tynset i mars 2016. Det ble altså ingen ny art på krysslista denne gang, men et et ornitologisk høydepunkt okkesom. Og dessuten ble det noe bedre bilder denne gang, enn på Tynset. Og betydelig bedre vær. Det begynner å bli påfallende med den, i hvert fall tilsynelatende, økende frekvensen av østlige arter hos oss. Flere funn av både denne trostearten, ditto av sibirjernspurv, samt flere andre arter kan kanskje tyde på at flere fuglearter er i spredning vestover. Det er også et klart tegn til at flere sørlige arter er i spredning mot nord, bl.a kjernebiter og stillits. Hvis tendensen med de østlige artene fortsetter, kan det bli mange nye bekjentskaper for ivrige ornitologer. Det blir spennende å følge med på utviklingen videre. Årsaker skal jeg ikke si så mye om, men klimaendringer kan nok være en viktig faktor til at fugler dukker opp i områder de normalt ikke hører hjemme.

Tar med et par bilder til av den sibirske sjeldenheten, og runder av med et par bilder av andre arter henholdsvis på/over den samme foringsplassen. En slags omvendt bonus, for bonusen var selvfølgelig svartstrupetrosten.

svartstrupetrost-orkanger-1

Trosten lurer vel på hvorfor det er så mye oppstyr for akkurat han…

svartstrupetrost-orkanger-6-red

Etter halvannen times tålmodig venting kom trosten ned på foringa.

Og så var det de «omvendte bonusene» – en overflyvende hønsehauk og en oppflyvende dompaphann. Kult det og.

honsehauk-ad-flukt-red

Overflyvende voksen hønsehauk, sikkert på utkikk etter et måltid fugl.

dompap-flukt-red

En flott dompaphann letter fra foringsbrettet.

 

 

Advertisements

Sula 2016 – GULL opp og i mente!

Det startet pent og forsiktig med en smålekker og smått GULL-farget soloppgang på, for meg, dag 2 på årets Sulatur.

soloppgang-rod-red

Morgenstund har gull i munn…

Altså – det har jo vært mange soloppganger opp gjennom årene, men man blir jo aldri lei slike stemninger, blir man vel? Men – gullfarget soloppgang ble etter hver til et par skikkelige uværsdager, med sørvest vind, opp i storm styrke, og til dels store mengder regn. Dårlige greier, både med tanke på å lete fugler i busker, og ute på havet. Og nettfangst av fugl er selvfølgelig helt uaktuelt under slike forhold. Hva gjør man da? Jo, man går streifer rundt og leter fugl lell. Og det betalte seg til de grader utpå kvelden den 28nde oktober. Da ble det GULL igjen, denne gang i form av en GULLTROST, en svært sjelden art fra den sibirske taigaen. Personlig var jeg ikke med kvelden den ble oppdaget. Som sedvanlig (…!) var jeg inne for en kopp kaffe mens de andre var ute i felten. Egentlig var resten av fuglegutta ute for å se etter en gulbrynsanger, men sannelig min hatt ble det ikke gulltrost i tillegg. Sov jeg dårlig den natta? Nei – jeg har da vært ute en vinterdag før (les: misset sjeldenheter p.g.a kaffedrikking m.m.). Den påfølgende morgenen derimot…..

gulltrost-ton

Meg selv og gulltrosten, sistnevnte i flukt. Blinkskudd tatt av Fredrik Schevig, for øvrig en av flere representanter for den yngre garde med en særdeles velutviklet nese for sjeldne fugler.

Det ble altså GULLTROST på meg også  :-). Fuglen hadde tilhold i et lite holt med sitkagran, og ble presset ut én gang denne morgenen, slik at alle fikk sett den godt. Noen fikk da også fotodokumentert denne sibirske sjeldenheten (mener dette var funn nr. 8 i Norge gjennom tidene). Fuglen fløy raskt inn i sitkafeltet igjen, og fikk deretter være i fred resten av dagen. Mine egne bilder ble ikke mye å skryte av. Bare så vidt dugende til dokumentasjon, så de nådde ikke opp som bloggillustrasjon… Takk til FSc for lån av bildet over!

Det er vel ingen bombe at det var en svært løftet steming blant årets Suladeltakere, etter at det ble nytt kryss på samtlige… Det ble også dokumentert.

gulltrost-etter-2-red

Jubel i leiren etter gulltrost i boks! Den omtalte sitkaplantingen i bakgrunnen.

Dokumentert ble også den sedvanlige tradisjonen med et stk GULLBRØD etter at en ny fugleart er krysset. Lageret med denne eksklusive sjokotypen på kooperativen på Sula gikk tomt den dagen. Det var som det skulle være, det… Danderingen av GULLBRØDet på middagsfatet ble for øvrig regissert av Øystein Hegge, i en rus av eufori som rammet samtlige ornisser, og som varte Sulaoppholdet ut.

gulltrost-gullbrod-red

Det e´berre lækkert! Bilde av gulltrost øverst til venstre i fugleboka.

GULL i flæng på Sula altså. Ellers hadde årets opphold de sedvanlige indigrienser, bl.a med noen sjeldenheter i tillegg til gulltrosen (bl.a både dverg- og vierspurv), mye vandring rundt omkring, møte med lokale Sulværinger, fangstnett opp og fangstnett ned, laaange opphold på fyret med havskåding, og noe inneliv med uværet piskende mot rutene. Og selvfølgelig Mattis-spilling på kveldene (snakker ikke mer om akkurat det…).

Alt i alt – med GULL av ymse slag, og alt det øvrige, blir konklusjonen på årets fugletur til Sula, utvilsomt terningkast 6 🙂

sula-beb-skitvaer-red

Perioder med skikkelig ruskevær må man regne med utpå høstparten, ytterst på kysten.

bangjord-banden-red

Feltornitologenes svar på Olsenbanden, her Bangjordbanden, på vei ut i felten…

bangjord-banden-nettopphenging-red

.. for å rigge opp fangstnett.

oter-sulavei-1-red

Det ble som sedvanlig flere møter med de lokale, i dette tilfellet en pelskledd sulværing.

 

Nytt X igjen!

Jeg bare MÅ poste et par bilder av for meg nok en ny fugleart, offisielt nr. 309 i rekken. Offisielt vil i denne sammenheng si arter som jeg har lagt inn i rapporteringsbasen Artsobservasjoner, og som er godkjente. Selv opererer jeg med 312, men det er en «akademisk» sak, som går på mulig rømte parkfugler.

Uansett – ny art for meg, for øvrig nr. 5 i Norge i 2016, ble rødhodeand. Denne flotte anda har en vid utbredelse langt sør for oss, og er en meget sjelden gjest her til lands. Mange har tatt turen til Frosta for å få med seg denne sjeldenheten, og det er tatt en del bra bilder. For min del ble det ikke det helt store, men ok som dokumentasjon, og bilder for minneboka. Avstandsbildet ble tatt med et Panasonic Lumix, mens nærbildet ble tatt med et Canon Powershot G 12 gjennom teleskopet. Alltid moro med nye bekjentskaper i naturen. Og det gjelder alle arter, ikke bare fugl.

Rødhodeand-Frosta-1-red

Tydelig «en anna and» det her…

Rødhodeand-Frosta-4-red

Glad i grønnalger, rødhodeanda.

Nytt X :-)

Svartstrupetrost-Tynset-1

Svartstrupetrost hann på Tynset.

Så ble det enda et nytt kryss for ny fugleart sett i Norge. Naturlig nok går det nå normalt lang tid mellom hver nye art, når antallet er kommet såpass høyt som 308. Men – like arti hver gang, uansett!

Den svært så eksklusive svartstrupetrosten, som opprinnelig hører hjemme på den sibirske taigaen, har nå vært på samme lokaliteten i ca 7 uker! Og lokaliteten? En hage i et boligfelt like utenfor Tynset, av alle steder! Sist torsdag tok jeg turen til Tynset i ens ærend, med et rimelig realistisk mål om å få sett den sjeldne fuglen. Skjønt, man har selvfølgelig ingen garantier. Fuglen kunne jo være fløyet….

Med god hjelp fra svært så gjestfrie og behjelpelige herr og fru Gullbrekken, så fikk jeg faktisk ganske kjapt et første glimt av svartstrupetrosten. Og i tillegg solid oppvartning med god kaffe, ditto lefser og en hyggelig prat. Så ble det en lengre runde i nærområdet, i et forsøk på å få fotodokumentasjon av sjeldenheten. Den var jo solid dokumentert fra mange tidligere besøk av fuglefolk fra så og si hele landet. Men det er jo så rart med det. Man vil jo gjerne ha sine egne bilder og. Etter ca 3 timers rolig vandring og observering i nabolaget, også da med god assistanse fra vertskapet Gullbrekken, ble det bilder såpass gode at dokumentasjon, og minner, ble sikret. Utlagte rosiner på trappa ved inngangen (!) gjorde susen igjen. Rosiner hadde vist seg å bli favorittføde etter at de hvite rognebærene var fortært. Virker noe sær i matveien, denne trosten…

Igjen – takk til et hyggelig ektepar for et minnerikt og suksessfullt opphold på Tynset! Det blir interessant å følge med videre. Hvor lenge blir de sibirske gjesten i Tynsetområdet? Hva skjer når våren kommer for fullt, og blodet begynner å bruse? Finner den en make? Kan den finne tilbake til de sibirske barskogene? Mange spørsmål, få svar, men den har i hvert fall hatt en god tid hos herr og fru Gullbrekken!

Svartstrupetrost-4

Svartstrupetrost i grantopp….

Svartstrupetrost-3

… og på trappa for å hente rosiner (!)