Svanesex i 6 bilder

Stedet er Hvaler i Østfold for noen dager siden. Jeg har mitt fulle hyre med å telle antall individer i en stor makrellternekoloni, da jeg i øyekroken ser to knoppsvaner tett sammen. De er veldig opptatt av å kurtisere hverandre, så jeg aner at noe er på gang. Fokus skifter fra makrellternetelling til svanekos. For første gang blir jeg vitne til svanesex – fra forsiktig forspill, via intensiv parringsakt og til en stilfull avrunding av det hele. Med fare for å bli beskyldt for å være «griskaill» – her er et knippe bilder, 6 i tallet som seg hør og bør, som dokumenterer begivenheten.

Forsiktig initiativ fra hannen…

Fri adgang er innvilget..

Selve parringsakten er i gang…

… og ser ganske så dramatisk ut med hunnen som delvis blir presset under vannflaten.

Parringen er avsluttet uten noe drukningsoffer…

En stilfull avslutning på det hele. Og så blir det vel svaneunger etter hvert…

I følge Norges Fugler (Svein Haftorn 1971) var første kjente hekkefunn av knoppsvane i Norge i 1937. Den var fåtallig i mange år, men har de senere årene nærmest eksplodert i antall, og hekker i dag ganske så vanlig, hovedsakelig i kystområdene i Sør-Norge.

Smart bever!

Bever i uvante omgivelser. Men det er jo en dam…

Jeg trodde vel nærmest ikke mine egne øyne, da jeg passerte inntaksdammen til Øvre Leirfoss kraftverk en tidligmorgen for noen dager siden. Oppe på betongkanten satt det en bever! Jeg spekulerte på hvordan i all verden den hadde klart å komme seg dit, med bratte betongvegger på den ene siden, og vann med sterke strømmer og virvler på den andre. Jeg tenkte at denne krabaten kommer til å ende i turbinen til slutt.

Men i neste øyeblikk skled den ut i vannet, ble borte en stund, dukket opp igjen, hvorpå den satte seg makelig til rette på kanten igjen og pusset pelsen. Det virket rett og slett som den hadde det på G, med god kontroll på det hele. Det hele gjentok seg flere ganger.

En skikkelig luring av en bever tenkte jeg da. Her har jo mennesket lagt forholdene til rette med en ferdigbygget dam! Så slapp den selv arbeidet. Og så stor da gitt! I stedet for stadige påbygninger og reparasjoner av en egenbygget dam, så kunne denne beveren bare ta livet med ro, og stelle pelsen mellom hvert dykk…

Puss av pels.

Hvor beverhytta befinner seg, vites imidlertid ikke. Vel – sant og si skjønner jeg ikke bæra av denne episoden. Det var vel bare en av naturens mange underfundigheter….

Bymåker

3 fiskemåkeunger er kommet ut av eggene, og har nå tilhold i byens travleste bankgate. Bymåkene er omdiskuterte og har mange fiender i et bymiljø. Fingre krysses for at måkeungene kommer seg på vingene etter hvert. Og så får vi vel bare tåle at voksenfuglene kjefter litt når vi kommer for nært. Det er utvilsomt vi mennesker som legger til rette for en økende måkebestand i byene, gjennom kasting av søppel og alskens matavfall. Så da så..

Måkefamilie nyter godt av matavfall.

Denne ungen slet lenge med å få i seg bollebiten.

Himmelsk

Himmelen over Trondheim, 11. juni kl. 15

Det kan sies mye om fiskemåka til venstre i bildet. Og det kan sies minst like mye om Olav Trygvasson. Men, i hvert fall ikke jeg kan si mye om den merkelige «skybuen» som dukket opp på himmelen over Torget i Trondheim i dag. Snodige skyformasjoner var det ellers også en periode, med både meieskyer og «revehaler» (som ofte om regn og uvær taler…).

Jeg regner med at metereologene kan si noe om dette fenomenet, og jeg har sendt bildet til met.no for eventuelt å få en forklaring. Kommer tilbake med den her, hvis jeg får svar. Uansett – et fasinerende himmelsk fenomen var det.

… og her er svaret jeg fikk fra Meteorologisk institutt:

Hei.

Er (som alltid) ganske vanskelig å bedømme utfra et bilde (et veldig stilig billde for øvrig), men fra mitt ståsted tror jeg du har mye rett. Synes å være et optisk fenomen i skyer som ligger veldig høyt i atmosfæren, hvor sollyset brytes i krystallene som danner skyene, men hvor krystallenes størrelse ikke er tilstrekkelige til å spre lyset nok til å få en perlemorsaktig effekt.

Meiskyer/revehaler har, som du nevner, vært brukt som et værtegn fra gammelt av. Den mer vitenskapelige forklaringen er at de typisk opptrer i utkanten av en front, i mange tilfeller veldig langt fra selve fronten (en front går som regel også skrått gjennom atmosfæren, slik at bakkefronten «henger etter» frontsonen høyere opp. Dersom du får «hele frontpassasjen» over deg, kan man si at de var et tidlig varsel. I mange tilfeller kan man likevel ikke bli berørt av selve frontpassasjen, den kan gå nord eller sør for deg, og lignende.

Otermoro!

Bli´rru med på lek, eller?

—

Ja – bli med da vel!

—

Det ble et utrolig morsomt møte med 3 «farskate» otere på tidligmorgenen i dag. Våkna tidlig, fikk ikke sove mer, og dro i stedet til Fugletårnet ved Gaulosen, sånn i halv 6-tiden. Sover ikke bort sommernatta, gjør man vel?

Og det betalte seg med en artig seanse med noe som sikkert var 3 fjorårs oterunger. Jeg benyttet geriljametodikk, snek meg innpå mens de var under vann, og la meg til rette like ved elvekanten. Og der ble jeg liggende som tilskuer til noe som fortonet seg som kun lek og moro. Tross intensiv dykking så det ikke ut til at det var fisk de var ute etter. Det var vel mest å jage hverandre, både under og over vann.

Jeg hadde for bare noen uker siden et annet, men mye kortere møte med oter (se tidligere innlegg). Dagens møte går det forrige en høy gang når det gjelder opplevelses- og underholdningsverdi.

Og til overmål, så toppet det hele seg med en svartryggerle (svært sjelden i Trøndelag) på kloss hold, etter at oterne hadde trukket unna.

En fin morgenstund. Søvnen får man ta igjen siden….

—

—

—

… og så en svartryggerle som en liten spiss på det hele….

—