Fuglenes flukt

Kaie i målrettet flukt på Nidarø.

Fugler i flukt har alltid fasinert meg, og i vår har jeg tenkt å satse litt på denne type motiver. Å få gode fluktbilder er ikke enkelt. Det kreves en dose fototeknisk innsikt, en viss føling med fuglenes adferd, en dose tålmodighet og ikke minst en dose flax! Og så er det bestandig morsomt å spørre seg: Hvor skal de? Hvorfor lettet de akkurat nå? Og hva skal de gjøre når de kommer frem?

Her er noen få eksempler på bilder tatt den senere tid, hovedsakelig på Nidarø og på Midtsand. Hønsehaukhannen i spillflukt er tatt et sted i Midtre Gauldal. Etterhvert skal jeg også prøve meg på småfugler i flukt – men, om større fuglers flukt er en utfordring, så er de små et hakk verre. Vi får se…

Min første opplevelse av hønehaukens fluktspill. Fasinerende..

2 gravandhanner på Midtsand.

Kvinandflokk utenfor Midtsand.

Avslutningsvis roes ned med en hvilende hettemåke på Nidarø. Å fly krever mye energi, og det er viktig med både hvile og mat mellom flyvningene..

Hettemåke i fargerike omgivelser.

PÅSKEGLÆDER!

Påska 2011 er vel overstått, og det er tid for et kjapt tilbakeblikk i bilder på noen «høydepunkter». Regner med at de situasjonene som vises her er ukjent for hyttefolket i Hafjell og desslike…

Kaffe rett fra springen er det ikke mange som har...

Mens menneskene var borte danset musene under ovnen (++...)

Tidlig i grillsesongen enda (men flott sangstemme kan påregnes..)

Et knippe vårbilder

Sånn der like før påsketur 2011 presenteres et knippe vårbilder. Nå er det å være ute som gjelder, og gjerne tidlig på morgenen. Like før soloppgang kan man da for eksempel nyte en slik morgenhimmel…

Skyflak og kondensstriper etter fly i skjønn kombinasjon.

En kortnebbgåsflokk har mellomlandet ved Fiborgtangen, før turen går videre mot Svalbard. Hvile og inntak av næring er essesielt for at de skal makte å fullføre den lange reisen. Bestanden har økt betraktelig de senere årene, og rundt 60 000 gås passerer Trøndelag i disse dager.

Rast i fjæra.

Ikke en vår uten av blåveisbildene må oppdateres! Selv om arkivet er rimelig fullt av blåveisbilder, blir det noen nye hvert eneste år. Og blir de bedre enn noen av de tidligere, ja så slettes de gamle ubarmhjertig. Har ikke avgjort om dette er bedre enn noen andre enda…

Skjønnhetsåpenbaring!

Fortsatt nede på bakkenivå: Ikke akkurat stygg disse bollene av noe sopp heller da. Skarlagen vårbeger kalles denne arten, som vokser på råtnende kvister av lauvtrær i rike skogtyper. Den er ikke spesielt vanlig, og det var morsomt å registrere en forekomst i de høyproduktive lauvskogene mellom Øvre og Nedre Leirfoss.

Fargeklatter på enn så lenge grå skogbunn.

Frem fra bolet!

Ikke den lureste rasteplassen kanskje, men flott å oppleve på sikker avstand...

Vårsola varmer, og det tiner raskt nå. I sørvendte skråninger har det allerede vært bart en stund, og de første hoggormene er ute fra vinterens samlingssted og varmer seg. Lur strategi av disse vekselvarme dyrene å velge å overvintre i skråninger mot sør, slik at de tidlig kan krype ut og slikke sol. Noen få av hoggormene er mer eller mindre svarte, og selv om denne varianten gir dårligere kamuflasje i vegetasjonen, så gjør den mørke fargen sitt til at kroppen varmes raskere opp enn de som er normalt farget. Ormene holder stand ved vinteroppholdsstedet en god stund utover våren, før de etter hvert sprer seg over større områder. Er man på tur i disse vårdager er det kanskje lurt å ta en ekstra sjekk hvis man raster i en sørvendt skråning… Det er nok ingen fornøyelse å få et slangebitt i rompa…

..

..

Svart hoggorm - en sjelden fargevariant.

Vannet tilbake!

Sjeldent, men flott skue!

Mange større og mindre fossefall har gjennom årenes løp blitt ofret på framskrittets og forbrukets alter. Så også Leirfossene, som stort sett har vært tørrlagte siden tidlig på 1900-tallet. Her har mye vann blitt til watt! Normalt fremstår fossene som glattskurte berg. Bare av og til, og i korte perioder, får de vannet tibake, og vi kan ane deres fordums stolthet. I dag skjedde det igjen – i den øvre fossen. En av de 4-5 lukene er åpnet, og vannet får renne fritt en stakket stund. Selv om det er et godt stykke igjen til det som en gang var en naturlig flomvannføring, er Øvre Leirfoss i disse dager et flott skue. Det er nesten slik at kraftprodusenten burde annonsert i pressen at fossen er «åpen» slik at folk kunne få et lite inntrykk av hvordan den en gang var. Nå er det bare tilfeldig forbipasserende som får nyte det sjeldne synet. Vel – bare som et tips til blogglesere som har muligheten – ut å se på tapte kilowattimer!

Mot Svalbard

Stor gåseflokk over Tilfredshet kirkegård i går.

Det registreres intens trekkaktivitet på kortnebbgåsa for tiden. Høyt over bygd og by flyr de i mer eller mindre velformede formasjoner. Over en periode på ca 3 timer i går, 10 april, registrerte jeg i alle fall 5000 gjess , målbevisst i retning mot nord. Trolig mellomlander de nå på Innherred, hvor de, til fortvilelse for mange kornbønder, eter seg opp før de fortsetter mot Svalbard. Trekktiden har endret seg mye de senere årene. En tilfeldig gløtt i mine gamle notatbøker viser at vi på 80- tallet registrerte den største trekkaktiviteten for kortnebbgås ca midt i mai, og på 90- tallet tidlig i mai. De siste 10-talls årene ser hovedtrekket ut til å foregå midt i april. En klar tendens her, som trolig har sammenheng med klimaendringene vi nå har over oss for fullt. Uten at jeg bombastisk skal fastslå årsakene til dem. Men gåsa skal nordover uansett – en hektisk hekkeperiode venter på Svalbard.

Høyt over byen i plogformasjon.

Vårstorm!

Kraftige vinder fra nordvest eller vest pleier å merkes godt i Trondheim.

Så også denne fredags ettermiddagen. Hjemover fra jobb la jeg veien innom Nyhavna for å sjekke ut forholdene. Og det var som jeg håpet og trodde – full action med høy vannstand og sterk vind rett inn! Det var bare å rulle ned ruta og la det stå til. Både fotograf, kamera og bil fikk jevnlige dusjer med saltvann. Førstnevnte påstås å være rustfri, men det spørs på det tekniske utsyret… Likevel – en fasinerende opplevelse var det. Ikke ofte å oppleve denne type actionpregede værforhold i byen. Ved noen tidligere anledninger har jeg rykket ut til Ørlandet når meteorologen har meldt sørvest storm, og fått væractionbilder der. Men meldes det vest storm holder det med en tur til byen. Bare som et tips…

Det var stopp for flere rutegående båter denne dagen, men lastebåtene holdt det gående.

Høy vannstand og sterk vind er en bra kombinasjon - i hvert fall hva gjelder fotomotiv..

Sola brøt gjennom i svært korte øyeblikk.

Høne på vift!

Rapphøna er en hønsefugl som normalt holder til lenger syd i Europa – de nærmeste hekkeplassene er i Danmark og Syd-Sverige, så vidt jeg vet. I Norge er det ikke uvanlig å holde blant andre denne arten som burfugl og eggprodusent. Noen av fuglene får vel nok av livet i bur, og benytter anledningen til å stikke av hvis muligheten skulle by seg. Et individ (trolig en hunn) har hatt tilhold på et gårdsbruk på Klett, muligens i hele vinter. I ettermiddag fikk jeg stifte bekjentskap med denne, i vill tilstand, svært sky fuglearten. Fuglen på Klett viste seg å være svært så tillitsfull, noe som klart indikerer at vi har med en rømling å gjøre. Men likevel – artig å stifte bekjentskap med  denne «doldisen» av en kulturlandskapsfugl.

Vakker fugl som i vill tilstand sjelden eksponerer seg på denne måten.

Nidelven måsræs

Her er måkenes svar på Nidelven båtræs. Våren er raskt i anmarsj no, og det strømmer på med hettemåker og fiskemåker til byen. Med dagens temp på 14 + så smelter is og snø fortere enn svint. Noen spredte isflak kom imidlertid glidende nedover elva, forbi Nidarø og i fin fart mot byen. Så ut som måkene syntes det var kult med en isseilas, og det var kamp om de beste plassene på flaket…

Nidelven måsræs