Category: Dyr


Under en trimtur søndag 11. februar fikk vi fornøyelsen av å vandre sammen med en gruppe fórbønder med sine hester og varer på vei mot Røros. De dro fra byen lørdag, med planlagt ankomst Røros og Martna´n 20. februar. De prøver å unngå de mest trafikkerte veiene underveis – men, som det siste bildet viser, de passerte bomringen på Klett i hvert fall. En skikkelig anakronisme der, altså. Og det spørs om det ble en hestehandel om avgiften ved den passeringen….

Oppmarsj ved Skjetlein VGS

—-

 

—–

——

Bompassering på Klett – trolig en historisk hendelse…

 

Reklamer

Denne blogg har ligget brakk en stund nå. Det er det som er så greit med å være egen redaksjon – tia og lysten avgjør om det skal publiseres noe.

Og nå er det endelig dags for et lite innlegg igjen – nå med tema Røros og Femundløpet 2018. Primært var formålet å ønske Team Smistua Husky, med niese Stine Berget Nordvik og hennes sambo Lasse Austgarden, vel avgårde på den lengste distansen, 6oo km. Men også å få med den spesielle stemningen som hersker i Røros i forbindelse med oppmarsj og igangsetting av dette tradisjonelle hundeløpet, som ble arrangert for første gang i 1990. Og så hadde barnebarnet Oscar på 6 et håp om å få et lite glimt av sitt store idol, Lars Monsen, som også skulle delta. Og det ble suksess!

Ivrige hunder, og ditto hundekjørere og hjelpere, tusenvis av godt kledde mennesker, derav også en god del utlendinger, samt tidvis sterk vind og snøfokk, dannet en flott ramme i oppstartsfasen. Starten gikk forøvrig i Kjerkgata, så sentralt som det er mulig å få det i verdensarvbyen. Den smale gata skapte tett kontakt mellom tilskuere og deltakere, noe flere av bildene viser.

Starten på Femundløpet i sentrum av Røros bør absolutt figurere på listen over opplevelser det er verd å få med seg. Og det til og med i en internasjonal målestokk, spør du meg….

Fra startområdet i Kjerkgata.

Møte med Monsen!

Deler av Team Smistua Husky – Lasse og Stine med to av hundene, snart klare til dyst.

Gode sokker på hundepotene er svært viktig!

Starten har gått, og Lasse og hundene er i gang med 600 tøffe kilometer.

Hakk i hel kom Lars Monsen og hans hundespann.

Mye fint i potesokker – og matchende vester på lederhundene.

Snøfokk i alle retninger mellom smale gater og husfasader.

Røros i februar innbyr ikke til annet enn «fake» softis..

P.S. Siste oppdaterte resultatliste fra Orkelbogen viser at Team Smistua Husky ligger på 5. plass (målsettingen var topp 5, så det holder enn så lenge). Team Monsen ligger på 3. plass. Leder så langt i løpet gjør, ikke akkurat overraskende, Robert Sørli, en av de virkelige nestorene innenfor hundekjørings-sporten, med totalt 10 seire i Femundløpet.

 

Smart bever!

Bever-ØvreLeirf-1-red

Bever i uvante omgivelser. Men det er jo en dam…

Jeg trodde vel nærmest ikke mine egne øyne, da jeg passerte inntaksdammen til Øvre Leirfoss kraftverk en tidligmorgen for noen dager siden. Oppe på betongkanten satt det en bever! Jeg spekulerte på hvordan i all verden den hadde klart å komme seg dit, med bratte betongvegger på den ene siden, og vann med sterke strømmer og virvler på den andre. Jeg tenkte at denne krabaten kommer til å ende i turbinen til slutt.

Men i neste øyeblikk skled den ut i vannet, ble borte en stund, dukket opp igjen, hvorpå den satte seg makelig til rette på kanten igjen og pusset pelsen. Det virket rett og slett som den hadde det på G, med god kontroll på det hele. Det hele gjentok seg flere ganger.

En skikkelig luring av en bever tenkte jeg da. Her har jo mennesket lagt forholdene til rette med en ferdigbygget dam! Så slapp den selv arbeidet. Og så stor da gitt! I stedet for stadige påbygninger og reparasjoner av en egenbygget dam, så kunne denne beveren bare ta livet med ro, og stelle pelsen mellom hvert dykk…

Bever-ØvreLeirf-3-red

Puss av pels.

Hvor beverhytta befinner seg, vites imidlertid ikke. Vel – sant og si skjønner jeg ikke bæra av denne episoden. Det var vel bare en av naturens mange underfundigheter….

Otermoro!

Bli´rru med på lek, eller?

Otere-Tårnet-2

Ja – bli med da vel!

Otere-Tårnet-3-red

Det ble et utrolig morsomt møte med 3 «farskate» otere på tidligmorgenen i dag. Våkna tidlig, fikk ikke sove mer, og dro i stedet til Fugletårnet ved Gaulosen, sånn i halv 6-tiden. Sover ikke bort sommernatta, gjør man vel?

Og det betalte seg med en artig seanse med noe som sikkert var 3 fjorårs oterunger. Jeg benyttet geriljametodikk, snek meg innpå mens de var under vann, og la meg til rette like ved elvekanten. Og der ble jeg liggende som tilskuer til noe som fortonet seg som kun lek og moro. Tross intensiv dykking så det ikke ut til at det var fisk de var ute etter. Det var vel mest å jage hverandre, både under og over vann.

Jeg hadde for bare noen uker siden et annet, men mye kortere møte med oter (se tidligere innlegg). Dagens møte går det forrige en høy gang når det gjelder opplevelses- og underholdningsverdi.

Og til overmål, så toppet det hele seg med en svartryggerle (svært sjelden i Trøndelag) på kloss hold, etter at oterne hadde trukket unna.

En fin morgenstund. Søvnen får man ta igjen siden….

Otere-Tårnet-8-red

Otere-Tårnet-6-red

Otere-Tårnet-10-red

… og så en svartryggerle som en liten spiss på det hele….

Svartryggerle-Tårnet-3-red

Liv og død

Store kontraster i løpet av de 2 siste dagene! Den ene dagen kom jeg over et bildrept piggsvin, og den påfølgende dagen et vintrerlepar som ivrig foret så vidt flyvedyktige unger. Liv og død er tett på i naturen, og mennesket er ofte en vesentlig faktor når det gjelder det siste. Jeg tenkte, når jeg fant det overkjørte piggsvinet: Hvor ofte er ikke de eneste observasjonene av piggsvin man gjør i løpet av sommersesongen, døde individer i veibanen? Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor det ikke skal være mulig å svinge unna disse saktegående skapningene når de forviller seg ut i veien. Vis hensyn, medtrafikkanter! Piggene til piggsvinet gir dessverre ikke vern mot biler som kjører over dem. Og da ender det kort og brutalt på denne måten:

Piggsvin-bildrept-red

Over og ut for piggsvinet!

Piggsvin-skjære-2-red

Aldri så galt osv…. Naturens renovatør, skjæra, er raskt på plass for et lettilgjengelig måltid. Piggsvinets fiende nr. 1 passerer.

Fra nedtur den ene, til opptur den neste dagen. Min første fotodokumentasjon av hekkende vintererle i Trondheim! Et par av denne vakre erla, foret minimum 3 så vidt flyvedyktige unger ved Nidelvens bredd. Tross en kald mai så langt så det ikke ut til at erleparet hadde problemer med å finne insekter til konstant sultne unger. Morsomt å følge familielivet på litt diskret avstand en tidlig morgenstund før jobb.

2 påfølgende dager med kontraster altså: Liv tapt den ene dagen, og nytt liv produsert den neste. Sånn er det hele tiden i naturen, men som sagt – vi mennesker bør bestrebe oss på å i hvertfall gjøre seriøse forsøk på å unngå å kjøre på både piggsvin og andre av naturens skapninger.

Vintererle-matinebbet

Vakker erle ved Nidelvens bredd….

Vintererle-ungefor-2

… besørger mat til sultne unger.

 

 

Møte på stien…

… mellom et menneske, en fransk bulldog og et ekorn.

Hva var sjansen for at akkurat det møtet skulle skje?

3 unike liv møtes i et bitte lite øyeblikk i evigheten.

Ekorn-jogger-fr-bulldog-red

Et øyeblikk i evigheten…

Natur i april

Bokfink-sy-kongler-red

Syngende bokfink og grankongler.

Kortnebbgåstrekk-49-red

Trekkende kortnebbgås.

Det lakker og lir mot slutten av april. Etter en en kjapp gløtt i mine værnotater gjennom måneden, kan konklusjonen kort oppsummert være: Variert vær. Og det er jo ikke akkurat noen bombe til april å være… Vi har hatt både regn-, sludd-, hagl- og snøbyger. Vi har hatt lite vind og mye vind. Temperaturmessig har det vært kjølig, med bare sporadisk 2-sifret antall varmegrader.
Likevel – våren går sin gang. Mange trekkfugler har ankommet, blant annet noterte jeg at både linerler og gransangere dukket opp i løpet av kun få dager midt i måneden. Jeg må si jeg ble litt betenkt når det rullet på med sludd-/snøbyger og 4-5 minusgrader i perioden etterpå. En morgen var jeg ute i 7-tiden for å sjekke fuglelivet i utkanten av Bymarka. Da var det 4,5 minus og sur vind. Men jaggu observerte jeg ikke et linerlepar i full kurtiseringsaktivitet. Gransangerne har også vært aktive med både sang og næringssøk. Så det ser ut til at til og med afrikatrekkerne takler vinterlige forhold. Her følger noen bilder tatt i løpet av den svært så varierte vårmåneden. Mest fugl så klart, men også litt annet. Noen ornitologiske høydepunkt har det til og med vært, blant annet knoppsjøorre, egretthegre og skogdue.
Flaggspett-smie-stolpe-red

Flaggspettsmie i kraftstolpe. Ei kongle kiles fast…

Flaggspett-konglekos-red

… og frøene plukkes nennsomt ut. Det ser nesten ut til at spetten koser med kongla.

Rødvingetrost-stein-red

Trostene oppholder seg mest på bakken, på matsøk før hekkesesongen tar til for fullt.

Mørk-jordhumle-dronning-red

Også humledronningene oppholder seg gjerne på bakken nå, på leting etter passende sted å etablere seg. Her ei mørk jordhumle, grå av veistøv.

Gråmåke-død-sneiper-red

Fortsatt på bakken. «Det e mytji som kjæm fræm når snøen forsvinn». En illustrasjon på at røyking er skadelig?

Rødsildre-Flatholman-red

Et litt hyggeligere syn på bakken. Rødsildrene blomstrer i april, tross mye kaldvær.

Fjellvåkpar-Amdal

Opp i lufta en tur – et fjellvåkpar kurtiserer rundt toppen av ei tørrfuru.

Og til slutt et av de ornitologiske høydepunktene i april – ei egretthegre som for tiden har en matrast i Bergshølen like utenfor Stjørdal. Det har vært stor tilstrømning til denne sjeldne arten de siste dagene. Det ble også bilder av de 2 andre sjeldenhetene, men de ble ikke funnet å ha tilfredsstillende kvalitet av bloggadmin….
Egretthegre-Stjørdal-2-red

Egretthegre inn for landing. Grei art å ta ut denne.

 

En kveldstur ved Øvre Leirfoss….

…. resulterte blant annet i en liten serie med oterbilder, med et individ som dukket opp i selve fossefallet. Den løp raskt over de tørre bergknausene, og drev og dykket i små vannpytter en kort stund. Bare helt tilfeldig at jeg oppdaget den, og sånn er det ofte når man ferdes i naturen. Plutselig skjer det noe, og så er det bare å være der når det skjer. Så enkelt… Og så ble det et tålelig bra fluktbilde av ei gråhegre, samt et «grumsete» bilde av et vintererlepar. For øvrig det første bildet jeg har, med vintererle hann og hunn sammen. Men det ble såpass dårlig at det ble forkastet av bloggadmin. Får prøve igjen senere. Men en opplevelsesrik liten kveldstur ble det.

Oter-ØvreLeirf-2-red

Oter over bergknausene i Øvre Leirfoss.

Oter-ØvreLeirf-3-red

Den løp i god fart til nærmeste vannansamling….

Oterdykk

… og stupte uti, sikkert for å sjekke om det var fisk der.

Gråhegreflukt-ØvreL-2

Og over fløy ei hegre.

 

 

Rådyr i hagen

IMG_7427-red

Fugleforing ikke bare for fugl…

I et tidligere innlegg nevnte jeg at en liten gruppe rådyr har avlagt hagen vår sporadiske besøk i siste halvdel av februar. Besøkene var i starten kun på sen kveld og nattestid, med derav følgende utfordringer når det gjelder fotodokumentasjon.

Vi skriver nå et bra stykke ut i mars – og rådyrene er her fortsatt. Og ikke bare etter mørkets frambrudd – de kan også komme ruslende fra skogen på blanke formiddagen! Selv om vi legger ut mat et lite stykke unna, i et forsøk på å forhindre at de krysser bilveien som går mellom hagen og skogen, må de liksom ta en tur innom hagen også. Og tar gjerne for seg av havre og solsikkefrø som har havnet på bakken. Det er etter hvert mange som har fått seg en støkk i det dyrene skvetter over veien. Det vil si – de er mindre redd for bilder enn mennesker som går eller sykler. Da ser vi bare «kvitrævva» på dem i det de med luftige sprang løper mot skogen.

Rådyr i dagslys gir betydelig bedre forhold for fotodokumentasjon. Noen som har epler til overs, forresten?

European roe deer – visitors in our home garden, just outside Trondheim, both at night-time and during the day.

IMG_7432-red

Forbrødring i matfatet.

IMG_7434-red

Nyskjerrig katt – nabokattas ører sees så vidt i forgrunnen..

IMG_7444-red

På vakt…

IMG_7445-red

En syklist passere, og da….

IMG_7449

… er det best å stikke!

 

Kuhegre på feil sted, eller…..?

DSC_2994-red

Har du kuhegre, har du ku…

Med henvisning til forrige innlegg, her er et utdypende svar: Kuhegra er feil – i den forstand at den normalt ikke skal være på våre breddegrader, verken på denne eller andre tider av året. Den skal være hundrevis av mil lengre sør i Europa, og har kommet skikkelig på avveie her. Tydeligvis et av forholdsvis mange tilfeller av «feilnavigering» i fugleverdenen. Det er altså ikke feil at den har navigert seg opp på ryggen til kua – for øvrig til fotografenes store begeistring. For det er nok ikke så uvanlig adferd for denne lille hegrearten, som er sterkt knyttet til beiteområder med bufe. Men for trønderkua var det nok en ny og uvant opplevelse, og den gjorde flere byks med hodet mot hegra for å få den bort. Spørs om det klødde på ryggen…

Kuhegra er normalt, det som i fuglebøkene benevnes som en korttrekker. Det vil si at den stort sett forflytter seg innenfor det som er dens normale leveområder, som er i Sør-Europa, hovedsakelig land rundt Middelhavet. Kuhegrer har også «feilnavigert» seg til Trøndelag ved noen flere anledninger de senere årene, senest til Tydal i fjor.  Jeg fikk ikke med meg noen av de andre besøkene, så fuglen på Inderøya ble en ny norgesart for meg, nr. 307 i rekken (holder tellingen der, må vite). En morsom og spesiell opplevelse for oss fugleinteresserte, men så spørs det hvordan det går med hegra da. Kyrne skal jo på båsen nokså snart nå. Og det stunder mot vinter. Vi får håpe den snarest tar til vingene og returnerer til varmere strøk igjen. Så har den fått testet ut hvordan det er å være langtrekker…. Uansett – kuhegrebesøket ble behørig fotodokumentert, både av meg selv og mange andre i løpet av den uka den har gjestet gården på Inderøy. Og den var der i dag også, i følge Artsobservasjoner. For øvrig veldig hyggelige og imøtekommende folk på gården med den eksklusive gjesten, til tross for den store tilstrømningen av fugleentusiaster.

I min etter hvert lange «karriere» som fuglevenn, rangerer opplevelsen med kuhegra på Inderøy svært høyt. Ja, en klar kandidat til topplasseringen!

DSC_2967-red

Ikke noe rart kua er nyskjerrig….

DSC_2976-red

Farefulle omgivelser, men hegra trippet uanfektet rundt og plukket mark og andre småkryp.

DSC_3011-red

Nærmøte mellom ku og kuhegre.