I skrivende øyeblikk laver snøen ned i Trøndelag, og det er definitivt ikke mye som minner om vår enda. Men, som en trøst om at den trolig er rett rundt hjørnet, presenteres herved de to første sommerfuglene. De fløy lystig omkring ved Slottsfjellet i Tønsberg sist helg. Det var surt der også, men fint vær, lite snø og sola varmet godt i ei sørvendt skråning. Oj – hvor det varmet en frossen trønder å beskue disse første vårtegnene!
Archive for mars, 2011
Nedre Leirfoss sist fredag morgen: En gruppe med sangsvaner ligger på isen og sover. Været frister ikke til andre aktiviteter for øyeblikket. Når de ligger på denne måten, med hodet godt gjømt i fjærdrakten, er svanene sårbare for f.eks en luskende rev eller andre som har lyst på et måltid svane. Fuglene har imidletid tatt høyde for eventuelle innpåsnikere ved å plassere ut en vaktsvane på den ene flanken. Han sitter hele tiden og følger med på ting som skjer i nærheten. Skjer det noe som gir grunn til engstelse, gir vakta et lydsignal og vips – så går lange svanehalser til værs og hele gruppen er i full beredskap.
Etter en aften i ei godt oppvarmet hytte fra 1908, med noen doser sodd, øl, napoleonskake, kaffe avec etc, samt noen timer på øret, var det duket for forventningsfulle timer i skjul med håp om nærkontakt med kongeørn i grensefjella mellom Sjørdal og Meråker. Svein Vik og kompanjong Stig Arve Meådal hadde lagt forholdene godt til rette, så det var bare å rigge seg til, smøre seg med tålmodighet og overlate resten til naturen utenfor…
Og ørn ble det. Et par og en fjorårsunge ble stadig sett og hørt i nærområdet. Det var tydelig at det nå drar seg til med hekkesesong. Vi opplevde grasiøse flyveoppvisninger, mange snodige lydytringer, kurtisering og faktisk også en hyrdestund i toppen av en tørrgadd. Selv om det stort sett var snakk om langt hold så var vi, i hvert fall etter parringsseansen, enige om at turen allerede var berget. Det fikk komme som en bonus hvis ørnene kom ned på åtet foran kamuflasjehytta…

Her er parringsakten nettopp avsluttet. Hannørnen seiler ut over landskapet, mens hunnen sitter og rister løs på furugadden.
Og tålmodigheten betalte seg… Etter 9 timer deiset en av voksenfuglene ned på foringsplassen. Vi hadde på forhånd blitt enige om at vi skulle la ørnene få roe seg og begynne å ete før vi kjørte i gang lukkerne. Det var hardt, men det holdt! Likevel ble det en kort seanse. Ikke lenge etter at den voksne ørnen var i gang med et bedre måltid, kom ungørnen brått og brutalt inn fra venstre og jaget mora (?). Hun forsvant ut i landskapet, mens ungørnen til vår store tilfredshet satte seg i toppen av en furugadd like ved kamuflasjehytta. Den satt ikke lenge den heller, men erfarne naturfotografer vet å kjenne sin besøkelsestid. Det knatret godt i nikonlukkerne ei vending da…
Etter at vi hadde sikret oss en god slump bilder av ungørnen i furugadden, nærmest sank genserkameratene sammen i andektighet. Både parring og nærkontakt med ørnene ble nesten i overkant for et par lett tilårskomne gubber. Vi ble vel høye tilsvarende et par doser hvitt pulver når det sto på som verst..
Avslutningsvis rydder bloggadministrasjonen, etter avtale med opphavsretthaver, og med største glæde, plass for et par blinkskudd signert genserkamerat Einar K. Femhundremillimeter´n kom virkelig til sin rett under parringsseansen i tørrgadden på fjellet….