Et assortert utvalg av bilder fra en Østlandstur nylig, de aller fleste fra Osloområdet. Kun de 3 variantene av neslesommerfugler på løvkvist er tatt annet sted, nemlig Lillehammer. De andre artene som vises er knoppsvaner, sivhøne og hettemåker fra et fortsatt stort sett islagt Østesjøvannet. Sildemåkeparet er fra Bygdøy, bakkefiol- og blåveisbildet er tatt i Dronningberget naturreservat, også Bygdøy. Det siste bildet viser blomstrende russeblåstjerner i botanisk hage på Tøien. En fin vårtur.
3 bilder tatt på den første utpregede frostdagen i høst. Noen farger finnes da enda, selv om vi skriver litt ut i november. Og med frost blir det også fine motiv med vinterstandere i motlys…
Vi skriver november og det blir gråere og gråere i landskapet. Men – fortsatt henger en del fargeklatter igjen, både på trær og på bakken. Ikke så stor variasjon nå – gul er den dominerende fargen. De 3 bildene her er fra henholdsvis Nidarø, Ringve botaniske hage og Ørin i Verdal.
Humledød
Overskriften og bildet ovenfor synes dramatisk, men det er dessverre et faktum at blomstrende lind tar livet av store mengder humler! Jeg skal ikke gå nærmere inn på årsaken til den massive humledøden her, men dette triste faktum er etter hvert godt kjent. Det har vært sterk fokus på humler og bier en stund nå, og folk flest begynner å forstå hvor viktige denne organismegruppen er. Mange har da også satt opp såkalte insektshoteller i hagen. For ikke lenge siden ble til og med et stort sådant høytidlig åpnet i Ringve botaniske hage. Med rundt 100 interesserte publikummere. Og i hagene plantes også gjerne blomster og busker som er spesielt attraktive for insektene. Veldig bra utvikling!
Men så var det lindetrærne da. I Trondheim er utallige såkalte parklinder plantet ut. Og som jeg har forstått det, er det denne varianten av lind som er problemet. Vanlig lind har visst ikke den samme dødelige effekten på humler.
Bildene under kan stå som en dokumentasjon av problemet. De er tatt for ikke lenge siden, mens jeg ventet på bussen hjem i Holtermannsveien. En god del parklind er plantet både der og andre steder i byen. Fine trær, helt klart, men under de grønne trekronene lå det en masse døde humler. Og humler som det enda så vidt var liv i. Et trist syn. Og enda var mange humler, intetanende om sin nært forestående skjebne, i ferd med å forsyne seg med nekar fra lindeblomstene.
Døde humler, og en det så vidt er liv i.
Intetanende om sin forestående skjebne leter denne jordhumla nektar i lindeblomstene.
Jeg gjentar oppfordringen i overskriften: Samtlige parklinder i Trondheim, og for øvrig ellers i landet, må fjernes snarest mulig, og erstattes med andre trær som ikke har den fatale effekten på humlene! Gjøres ikke dette, så vil alle de andre positive tiltakene som iverksettes for å hegne om humlene våre være, om ikke forgjeves, så i hvert fall mye mindre virkningsfulle.
ALTSÅ: REDD HUMLENE – HOGG LINDETRÆRNE!!
… i dobbel forstand. Hvitveis tett inntil en støvete bilvei.
«Gråveis»
Vi opplever for tiden klassisk aprilvær i Trøndelag. Regnbyger i det ene øyeblikket, sludd-/snøbyger i det neste. Mørke skyer og solgløtt om en annen. Vårplanter som skinner om kapp med sola i det ene øyeblikket, for like etter å bli bestrødd med snøkrystaller. Fasinerende for en naturfotograf, frustrerende for dem som lar seg irritere over kampen mellom vinter og vår, og hvor det ennå ikke er kåret en vinner….
Jeg for min del liker denne uforutsigbarheten, som kan skape mange spennende fotomotiv. Sist lørdag var jeg på en joggetur i dalføret mellom Heimdal og Sluppen. Medbrakt fotoapparat, og med en del korte stopp for å fotografere vårplanter i varm vårsol. Ei skikkelig intervalløkt! 2 dager etter: Samme turopplegg i tette sluddbyger. De samme fotomotivene, men i en helt annen lys-setting. Slik er april, og slik kan sikkert også deler av mai bli… For øvrig – maigull, som 2 av bildene under viser, har jeg aldri funnet blomstrende så tidlig før. Og da øker sjølsagt også sjansen for å få bilder av dem med snø på seg.
Bygevær – gløtt av sol.
Nyutsprungne hvitveis i solrik li…..
Samme lia, men helt andre forhold, både for planter og fotograf…
Rekordtidlig maigull sammen hvitveis i knopp.
Så mye for å være rekordtidlig…
Men hestehovene har vært ut en vinterdag før…
Lunefull vår 1
Lunefull vår 2
… kan en vanskelig tenke seg. En underlig blanding av grønne jorder, nyspirte trær, lystig fuglesang og kraftige sludd-/snøbyger har dominert Midt-Norge en periode no. Fra påsketid til 28 april fikk vi skikkelige vårfornemmelser med temperaturer opp i 20 +. Men så slo det om til gangs igjen, og Kong Vinter meldte sin tilbakekomst.
Etter mitt forrige innlegg, tenkte jeg at det neste skal dreie seg om vår – vårtegn badende i sol og varmegrader. Men den gang ei – se bare her – et knippe bilder fra de siste dagene. Bildetema ble jo for så vidt vår, greit nok. Vårplantene er jo kommet, og mange av trekkfuglene likeså. Men jaggu har de møtt utfordringer. Og det har menneskene også…
Paraplyen måtte resignere for tung vårsnø…
Og det måtte også hvitveisen…
… og Maria Nøkleblom´en i hagen…
.. og rødstrupen, som her sitter og venter på at et ekorn skal ete seg ferdig på foringsplassen.
Innimellom skinner solen,snøen smelter og da er det fritt fram å lete mat igjen. Måltrosten under finner mat i en snøbar veikant, mens rødstrupen ser ut til bare å nyte en kort periode uten slaps. Så spørs det nå da – har vi våren ren og ubesudlet foran oss nå? Eller kan vi forvente flere vinterlige tilbakeslag? Jeg ha´kke peiling!
Måltrost leter mark.
Rødstrupen nyter snøfritt.
Nye rekorder med hestehoven i fokus strømmer på!
Blomstrende hestehov i minus 10!
I forrige innlegg dreide seg om blomstring dagene før og etter årsskiftet. En lang periode med opp i et titalls plussgrader, ble i dagene før helga, og ikke minst i helga, avløst av klarvær og tallrike minusgrader. Ikke særlig gunstig for de vekstene som var lokket frem av det mildværet som var. Tidligere husker jeg at jeg omtalte hestehover som optimistiske små soler som stakk opp fra nysnøen. Det var på tidligvåren, da slike syn ikke er uvanlig. De små tussilagoene som her stikker opp av nysnøen, ser litt mer forknytt og pessimistiske ut. Ikke rart i det hele tatt! Det er 10 minusgrader og definitivt en god stund til våren. Og det er nok i det tilfellet her ikke bare å trekke seg tilbake ned i bakken igjen, for å komme sterkere tilbake senere…
Men altså – 3 personlig rekorder med hestehov i fokus i løpet av en 14 dagers tid: Aldri sett dem så sent i blomst, så tidlig i blomst og i så kaldt i blomst. Hva blir det neste?
Og ellers: Det kalde været i helga medførte stor aktivitet på fugleforinga igjen, blant annet med nytt besøk av favorittfuglen.
Toppmeisa i «varm» vintersol. Men det er minus 15 da…
Blomstrende hestehov på begge sider av årsskiftet – derav den litt snodige tittelen. Rekordhøye januartemperaturer lager litt krøll i naturen for tiden. 28. desember fant jeg blomstrende åkersvineblom, jfr tidligere innlegg, og nå altså ditto hestehov. Så kan man spekulere seg grønn om menneskelig aktivitet er en del av årsaken til at klimaet «løper løpsk». Jeg mener definitivt ja, og at det vi har opplevd av vær og uvær så langt i vinter, både her til lands og ellers på jordkloden, vil vi se mye mer av i fremtiden. Og – tror jeg også -uansett om vi nå setter inn massive tiltak for å bøte på skadene. Noe som sannsynligvis ikke vil skje på lenge, lenge enda…
Men, men – blomstrende hestehov i ellers grå omgivelser er jo fint det da……
Hestehov i januar 1
Hestehov i januar 2
Kong Vinter prøvde seg med et inntog tidligere denne måneden, men måtte melde pass etter at en strøm av mild luft fra middelhavet ankom våre breddegrader. Høsten er altså i skrivende stund tilbake igjen. Bare med den forskjell at den for en stor del har flyttet seg noe lenger ned….
Høsten har flyttet seg ned til bakken på Tempe…..
…, men ved Holla i Hemne henger det fortsatt igjen noen fargerike blader i toppen av ospetrærene.
Snart synger blåstrupen på Dovre av full hals igjen.
Terje O. - natur- og miljøblogg 