Archive for september, 2015


Når kua bæsjer ved fullmåne….

Kyr-fullmåne-bæsj-red

Sikkert noe som skjer da, i følge gamle sagn. I hvert fall hever det seg en kuruke fra bakken.

Bildet tatt på en tidlig joggetur i går. Jeg måtte klatre litt opp i en skråning for å få månen over kyrne. Og trur du jaggu ikke den ene kua avleverte en solid dose i det jeg tok bildet. På den videre turen surret naturligvis ordet kuruke rundt i hodet. Det går an å ta en «Kulturuke» (jfr forrige innlegg) av den og, fant jeg ut. Er jo bare å kutte ut «ult». Mye enklere enn sparkstøtting.

Kuruke – ukekur – rukuke – ukkeru – krueuk – keruku – kukeru – erukku – urkuke… osv.

Dette blir siste i den her sjangeren – jeg lover!

Advertisements

Sparkeringsplass….

Spark-parkering-furuer-red

Sparkering

…. kortversjonen av barmarksopplag for sparkstøttinger.

Og så kunne jeg selvfølgelig tatt en vri på «Kulturuke» (J.E.Vold) i samme slengen:

Sparkstøtting – støttingspark – parkstøttings – arkspøttingst – pøttingstarks – køttingsparst….. osv

Men det blir for anstrengende….

En vindfull dag!

Bosbergheia-motsol-2-red

Sterk østavind på toppen av Bosbergheia.

Bosbergheia er nok ikke det mest beferdede området i Bymarka. På dagens vindpregede tur så vi 3 mennesker på heiene, mens det krydde av folk på den klassiske strekningen mellom Skistua og Elgsethytta. Greit nok. Bosbergheia anbefales for øvrig – fint trimterreng og frapperende utsikt i alle retninger på toppen. Sterk vind skapte utfordringer på fotofronten, men bredbeint stilling og full konsentrasjon hjalp da noe… Det spørs om øst- og vestlendingene har hatt regn i dag. Den sterke østavinden og flotte skyformasjoner tyder på det. Her er et knippe bilder fra en vindfull dag.

Bosbergheia-motsol-drikk-1-red

Påfyll av vann.

Bosbergheia-rypebær-utsikt-red

Høstfarget rypebær med Gråkallen i bakgrunnen.

HvitC-blåknapp-red

Utfordrende med sommerfuglfoto, men et sekunds stille hjalp..

Vindskyer-vann-motsol-red

Til de grader mild høst – bjørka er fortsatt grønn.

Nordlys-Munkholmeen-2-red

Kl. 22.47 i går kveld så det slik ut over Munkholmen og Trondheimsfjorden.

Snodig overskrift på dette innlegget. Kort forklaring følger: Dessverre finnes fortsatt en del hensatte bilvrak rundt omkring, oftest (og for så vidt heldigvis…) godt gjømt blant busker og trær. Denne tilårskomne Fiat´en fant jeg i forbindelse med en skogvandring i dag. Naturen ser ut til å gjøre et seriøst forsøk på å usynliggjøre vraket. Jeg blir litt trist til sinns over slike oppdagelser, men i dette tilfellet fikk jeg en brukbar «kompensasjon». En litt årstidstreg lushatthumle, og dermed grei å fotografere, søkte nektar i noen sentblomstrende tyihjelmplanter (kalles også lushatt, derved navnet på denne humlearten). Denne storvokste «Bombus´en» med ekstremt lang tunge, spesialtilpasset de dype kronene til lushatten, har lenge vært en ønskeart blant humlene for meg. Så fikk jeg den da til slutt, like ved den langtidsparkerte Fiat´en.

Bil-buskas-Rennebu-red

Langtidsparkering

Lushatthumle-Rennebu-red

Lushatthumle