Da er det på tide med et aldri så lite «come-back» på denne blogg. Tenkte egentlig en lengre pause enn dette, men ser at det fortsatt er en del besøk på bloggen, faktisk også fra utlandet. Så da er det vel på sin plass med noe nytt materiale av og til. Og av og til blir det nok – altså når det passer slik. Ingen av de besøkende trenger å stresse med å legge inn kommentarer. Nå blir det like mye for min egen del at jeg publiserer. En slag «minnebok» som jeg kan gå tilbake til. For eksempel for å sjekke hvordan vær- og føreforhold var i januar og februar 2016. Og om det var noen spesielle høydepunkt.
Og det er dette det nå skal handle om. Altså noen høydepunkt fra fugleverdenen. Og noe vær. Mest vær, forresten, for det har det vært mye av så langt vinteren 2016. Kulde, barfrost, frostrøyk, tørr snø, våt snø, mye snø, tung «limsnø», innimellom litt regn. Både sør-øst og nord-vest vind i laaange perioder. I det hele tatt – mye vær de to første månedene! Her er et knippe dokumentariske værbilder, samt noen dyriske høydepunkt:
For foreign readers: Here are some highlights from Trondheim, Norway, with examples of various weather-conditions in january and february 2016. And two pictures of owls, on each end of the size scale, the Eurasian Eagle Owl and the Eurasian Pygmy Owl. Notice their confident look – it´s not the size that matters!
Frostrøyk på Trondheimsfjorden i januar. Minus 18 grader!
Flotte forhold for turskøyting i en periode i januar, med 10-15 cm stålis på Litl-Jonsvatnet. Sjelden vare som bare MÅTTE utnyttes!
Iskunst ved Jonsvatnets bredder.
Og så ble det snø. Mye snø! Turgåere i Ringvebukta.
Torget i Trondheim, en tidlig morgen i februar.
«Limsnø», fuktig snø som formelig limer seg på trærne i Nordre gate, gir fin vinterstemning.
Stemningsfullt også i naturen. Det er sent februar, og sola begynner så smått å varme.
Rimelig ferskt bilde fra hjemlige trakter. Det skal stå en Mazda inni her et sted….
Noen dyriske høydepunkt til slutt. Siste halvdel av februar har vi hatt en rådyrfamilie i hagen. Så og si hver senkveld og natt har de forsynt seg av solsikkefrø og annen tiltenkt fuglemat, samt diverse annet som etter hvert ble lagt ut, mer spesifikt til rådyrene. Mangel på dagslys – kun en beskjeden gatebelysning gir rimeligvis begrensede fotomuligheter. Men man ser jo at dette er en råbukk, gjør man ikke?
Rådyr i hagen.
«La grande finale»! Tidlig i januar var jeg så heldig å få et lite møte med vår største ugle, hubroen. En skikkelig høydare – det blikket der glemmer du ikke så lett! Og så – til overmål – nest siste dagen i februar ble det et nytt uglemøte, denne gang spurveugla, helt i den andre enden av størrelsesskalaen når det gjelder ugler. Ikke veldig mye større enn de små meisene og sisikene som fløy bekymringsfullt rundt den. Men morsk i blikket den også, som hubroen. Herlige fugleopplevelser!
Sjekk det blikket! Bildet ble tatt gjennom teleskop, på god avstand.
Liten ja, men tøff i trynet!
