Rykende ferske glimt fra årets 1.maitog i Trondheim – et langt tog med mange tema med stor spennvidde. Siste del av opptoget var det desidert mest livate, der Uffa markerte seg med både paroler og trommerytmer. Og det til dels i høyt tempo. Med kajakkpadlerne i «tog» på Nidelva gikk det roligere for seg.
Et stort antall lysinstallasjoner pryder for tiden området rundt og på Kristiansten festning. Siste dag er søndag 26. februar, så nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid! Det ble, sammen med mange andre, et besøk i blåtimen og litt etter den i dag. Lumagica som utstillingen kalles, ble en magisk opplevelse i ordets rette forstand. Her lyser dyr som elg, rådyr, rev og ekorn, samt trær, sopp, sommerfugler og mange andre figurer opp kveldsmørket. Og på flere av installasjonene skiftet lyset i mange ulike farger. Imponerende laget, stemningsfullt til 1000, og definitivt verd et besøk.
Noen fotodokumenterte øyeblikk fra julaften, første og andre juledag. Både temperatur, nedbør- og vindforhold varierte i de 3 dagen – temperaturen mellom ca minus 10 og pluss 6, og vinden mellom lett bris og stiv kuling. Spredte snøbyger julaften, ellers mye sørøst vind og oppholdsvær. Klassiske trønderske forhold med andre ord. De første 4 bildene er fra en skitur i nærmarka på julaften formiddag, de 2 neste fra snørik kantskog ved Leirelva og Nidelva, og de 4 siste fra sentrale deler av byen. Mye folk, både lokale og turister, nøt en myk desembersol i mildt vær for årstiden. Særlig var selfier på Bybrua populært.
Glimt fra en fjordnær byrunde, sånn der like før jula ´22. Sola er på sitt laveste nivå nå – straks solsnu. Et lett skydekke mot nord og klart mot sør, resulterte i et spesielt blått lys – i kontrast til kritthvit snø og objekter med kontrasterende farger. Mens jeg holdt på å feste det fine lyset til brikken, dukket en dvergdykker (bokstavelig talt) opp. En forholdsvis sjelden art i byen, dvergdykkeren, men den har hatt tilhold i Skansenområdet vinterstid i flere år nå. Og – til overmål i en ellers artsfattig periode – dukket også (bokstavelig talt der og) en storvokst oter opp fra fjorden. Den var såpass opptatt med sitt at den ikke enset meg, der jeg sto på promenaden ved Brattøra, før den var tett innpå. Denne oteren hadde nok sett mennesker før, den – men sikkert ikke meg. Den kikket nyskjerrig på det rare menneskedyret en liten stund, før den fant det betimelig å søke tilflukt inne blant steinene i moloen. En fin stund ved fjorden denne dagen.
Bare å slå det fast – først som sist. Det blir hvit jul i 2022. På ettermiddagen den 6. desember startet et snøvær som varte i rundt 48 timer, og som besørget rundt 50 cm snødekke i Heimdalsområdet. Og det på hardfrosset mark. Ingen kakelinne får has på dette grunnlaget før jula! Etter det intense snøværet ble det kaldt, og kulda ser ut til å ha befestet sin posisjon gjennom et kraftig, blokkerende høytrykk over Kola. Man kan si hva man vil om kulda, men fint blir det – i kombinasjon med all snøen. Her er noen fotoglimt fra byen og nærområdene. Det har blitt både ski- og fotturer i kulda. Og til og med en personlig rekord i snø-«bading» (egentlig bare et kort opphold med selvdynking av snø på terassen – i underbuksa..). Minus 19 grader viste gradestokken den morgenen. Freskt. Uten sammenligning for øvrig – mange fugler har det nok også freskt i disse tider, særlig fugler som normalt trekker mot syd, men som av ulike årsaker har valgt å bli igjen. Senest i går hadde jeg en enkeltbekkasin som fristet tilværelsen i en liten isfri bekk i minus 17 grader. For 12 år siden hadde jeg en tilsvarende, og bildet her er fra den observasjonen. Og ellers – husk å gi mat til våre hjemlige standfugler. God jul, både til fuglene og de menneskene som titter innom denne blogg!
… og nærbygda Leinstrand fikk markert seg i det sykkelrittet skulle passere midt på søndagen den 14. august. Tidligere høyt meriterte proffsyklist Dag Otto Lauritzen, nå utegående ekspertkommentator for TV2, stakk innom Nedre Eggan gård og fikk smake på ureist mat (ikke kortreist en gang!). Stor ståhei rundt denne sykkelprofilen! Og stor jubel da syklistene passerte! Mange publikummere og stor ståhei i byen også besørget, sammen med et strålende vær, en flott ramme rundt dette sykkelrittet mellom Tromsø og Trondheim. Og så ble det norsk seier og! Noen bilder til minneboken fra en flott dag.
På tampen av Olavsfestdagene 2022 var vi innom Nidarosdomen for å ta Jorda (Gaia) i nærmere øyensyn. En modell av kloden var hengt opp under den imponerende takvelvingen i kirka. Det var et flott skue, og en inspirasjon til tanker om vår plass på den vakre blå planeten. Temaet for årets Olavsfestdager var håp, og det å stå under den enorme og sakte roterende globusen, og la tankene sentre rundt vår påvirkning av miljøet på Jorda, var sterkt. Er det håp for Jorda og dens enorme mangfold av økosystemer og medskapninger? Vår virksomhet har uten tvil vært negativt på veldig mange måter, ikke minst når det gjelder klima, natur og artsmangfold. Erkjennelsen av dette faktum er økende, og det er jo positivt. Men tendensen er vel at menneskene turer på som før, og så går det sin skjeve gang. Det avsluttende Vestfrontmøtet, der bl.a biologiprofessor Dag Hessen, klimaaktivist og leder av Natur og Ungdom Gina Gylver og musiker Odd Nordstoga deltok, dreide seg om disse store spørsmålene. Er det håp for fremtiden? I følge Hessen vil både Jorda og menneskene bestå, men det kommer til å bli tøffe tak i årene fremover, før det forhåpentligvis snur til det bedre. Det siste bildet viser deltakerne i debatten, de øvrige variasjoner av Gaia i Nidarosdomen.
Det første bildet i dette innlegget viser mamatus-skyer over Bakklandet i Trondheim. Lyn og torden er ofte assosiert med denne type skyer, så også denne dagen, 18. juni 2022. Enkelt sagt så vokser mamatus-skyer vokser nedover, i motsetning til de mer vanlige skytypene. Det er luftbevegelser inne i skyen som skaper den typiske «buklete» formen. Stilig.
Bildene av den treboende soppen skjellkjuke er fra Dokkparken vis-a-vis Studentersamfunnet. Arten er ikke registrert i Trondheim før, og kun noen få ganger i Trøndelag. Den ble først funnet av Danka Milovanovic. Et knallfunn av en flott kjuke!
De to siste bildene viser to arter av såkalte halvspinnere, en gruppe sommerfugler som skiller seg ut ved et spesielt oppbygd øre ved basis av bakkroppen (!). Dette vises ikke på bildene, men begge er karakteristiske på sitt vis. Ospehalvspinneren er som navnet sier knyttet til osp/poppel, og er en forholdsvis vanlig art. Det siste bildet viser en flekkhalvspinner, som sitter hjemme akkurat i skrivende stund. En flott tegnet art, og det foreligger kun et funn i Trøndelag fra før (Velvangen/Stjørdal 1981). Det ser ikke ut til at dette funnet er dokumentert, så «min» er da kanskje det første som er dokumentert i fylket. Kult.
Glimt fra et vellykket speiderarrangement i historiske omgivelser i Trondheim i går, 10 mai 22. Arrangementet var en del av frivillighetens år, og et samarbeid mellom speiderne og ulike frivillige organisasjoner. Opplegget besto av en natursti etter pilgrimsleden fra Ilaparken til Nidaros Pilegrimsgård, der barna bl.a fikk søke etter utvalgte dyre- og plantearter underveis. Ved Pilegrimsgården var det ulike aktiviteter som steking av pinnebrød, livlinekasting og tårnbygging. Sistnevnte stilte store krav til samarbeid og presisjon. Et meget vellykket arrangement, tydelig populært blant ungene.
Med noen bilder fra Trondheim, alle minus ett tatt på bittelille juleaften, ønskes ei riktig god jul fra denne blogg. Motivene består av adventlysene på Kristiansten Festning, utsnitt fra byen med bl.a Munkholmen og Powerhouse, og Østmarka med Fosenalpene i bakgrunnen. Bildet i blåtimen er tatt i morgentimene på Leinstrand. Og toppmeisa slet seg med helt på tampen. Endelig en solrik førjulsdag – ikke for mange av dem i desember.
Snart synger blåstrupen på Dovre av full hals igjen.
Terje O. - natur- og miljøblogg 