Dagmar slo til!

Dagmar brøt seg inn i Pirbadet og herpet asfalten utenfor!

Mye vind og vann i jula! Ikke bare Dagmar slo til med full storm og orkankast natt til 2. juledag. En navnløs storm overtok 3. juledag, med både sterk vind, haglbyger, lyn og torden. Og, på toppen av det hele, vannstand langt over normalen! Å oppleve naturkreftene på sitt tøffeste er fasinerende – en slags skrekkblandet fryd på en måte. Vurderte seriøst å dra en tur til Brattøra mens Dagmar var som sintest, men avsto etter at det sterkt ble frarådd. Imidlertid tilbrakte jeg noen timer på Nyhavna da «naboen» til Dagmar slo til. Ellers var vi, som mange andre, ut å tok diverse skader etter stormenes herjinger i nærmere øyensyn. Bildene viser bare noen eksempler på konsekvenser i nærområdet. En ting kan nok bare slås fast med en gang: Det blir mange «kalamiteter» knyttet til vind og vann, og kombinasjonen av disse, i årene framover!

Høy vannstand i fjorden!

Noen liker å gå tur i ruskevær...

Glimt fra Ladestien på Kjerringberget. En del trær maktet ikke å stå imot vindkastene.

Opp fra havet! Mengder av sjøstjerner var kastet på land ved NGU.

Favorittfuglen på foringa!

Favorittfuglen

Toppmeisa har så lenge jeg kan huske vært min favorittfugl. Kanskje stammer det fra så langt tilbake som i 8-10-årsalderen, da jeg kunne stå i timevis å betrakte fuglelivet på en av familiens faste feriesteder, Nesset på Levanger. Jeg husker hvor fasinert jeg var av denne lille kjekkasen med den yppige toppen. Tillitsfull var den ofte også. Så den fuglearten har satt seg skikkelig fast i min bevissthet. I går, 18 desember, registrerte jeg for første gang besøk av favorittfuglen på foringsplassen utenfor stuevinduet. Den ble dessverre ikke lenge nok til at jeg rakk å få noe bilde, så jeg får nøye meg med å hente fram et gammelt fra arkivet. Men en skikkelig høydare var det for meg i hvertfall. Det MÅ ikke nødvendigvis være sjeldenheter for å fremkalle positive fugleopplevelser. Satser på at toppmeisa fant fuglepeanøttene så gode at den kommer tilbake igjen…

 

 

Vakker fugl!

Stillits i Leangenbukta

Jeg har vel knapt tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å få gode bilder av stillits – uten å lykkes. I vinter har denne fargeklatten av en finkefugl dukket opp i større antall enn noen gang tidligere, så vidt meg bekjent i hvert fall i Trøndelag. Flokker opp i et sekstitalls individer er rapportert. Også i Leangenbukta har det vært en del stillits i det siste. Innerst i bukta er det en bra forekomst av borre, som etter blomstring produserer frø som stillitsen tydeligvis liker. Sist lørdag tilbrakte jeg en og en halv time stillestående i tett blautsnøvær like ved borreplantene (holdt på å frys på meg både det ene og det andre…). Elendige lysforhold gjorde det nødvendig med bruk av blits, men fuglene tok tilsynelatende ingen notis av det. Ikke toppbilder det her heller selvfølgelig, men en oppdatering av stillitsavdelingen i bildearkivet ble det i alle fall…

Borrefrø er favorittmat.

 

 

Ute av fokus

Løvmeis inn for landing.

Verden er full av skarpe fuglebilder, men det er sikkert plass til noe flere uskarpe. Nylig ble jeg utsatt for et målrettet virusangrep, da myriader av sorten inntok min arme kropp. Da var det intet annet å gjøre enn å holde seg inne i varmen. En god del av tiden ble tilbrakt ved stuevinduet, med foto´n rettet mot fugleforinga utenfor. Med et noe grumsete vindu, fant jeg fort ut at det bare var å glemme kvivskarpe bilder. Dermed ble det til at jeg satset på uskarpe. Ikke enkelt å få til noe fornuftig der heller – det må liksom være noe mer enn bare uskarpt. Vel – her er noen eksempler – lik dem eller ikke…

Løvmeis på vei inn i skogen.

 

Oi - her hadde det visst sneket seg inn en skarp også...