Munken pynter t-skjorta
Både tittelen på dette innlegget, og bildet over krever vel en nærmere forklaring:
Sist søndag – mens vi satt i ro og mak og spiste lunsj – hørte vi plutselig noen hissige fuglelyder fra hagen. I neste øyeblikk kræsjlandet en liten brungrå fugl på plena, og ble liggende. Jeg gikk ut og konstaterte at det var en munk som hadde fått et ublitt møte med bakken. Hva som var foranledningen er uvisst, men fuglen lå no der og vekselvis gapte opp og lukket nebbet. Det så ikke bra ut, selv om det ikke var synlige skader å se på den, så jeg forberedte meg på å bli vitne til en munks siste åndedrag.
Så ikke lovende ut for munken dette…
Fuglen lå og «kastet etter pusten» en stund, mens jeg snakket litt til han om at det sikkert var lurt å prøve å komme seg på beina – han skulle jo videre på ferden mot sydligere strøk, og da var det jo ingen vits i å ligge her. Med ett så vred den seg over i liggende stilling og vekselvis kikket opp på meg, og lukket øynene. Jeg tok den da like godt i hånda, og tenkte at jeg kunne ta en «Snåsakaill-vri» på det hele. Så fuglen ble liggende en stund i hånda og slappe av. Det så ut til at den nøt stunden.
I sittende stilling, men fortsatt ikke lovende akkurat…
Etter et kvarters tid begynte den å vri på seg igjen, og så ut til å kvikne til, så da åpnet jeg hånda opp slik at den kunne ta til vingene. Og det gjorde den. Men den fløy bare et lite stykke før den snudde, og sannelig min hatt så satte den seg på brøstkassa mi! Jeg trodde ikke det jeg så – jeg sto på terassen med en munk på brøstkassa!!! Noe bedre? Etter å ha klort seg fast der en liten stund, heldigvis lenge nok til at jeg rakk å ta et par «selfier» av meg og munken. Så fløy den, tilsynelatende frisk og rask igjen, i mot skogen like bortenfor. En utrolig fugleopplevelse fra egen hage, rett og slett! Nesten så jeg er fristet til å tenke at den returnerte for å takke for oppholdet i mine varme og helbredende (??) hender…. Ah – hærlig med fugl!
«Selfi» med munk på brøstet!
Terje O. - natur- og miljøblogg 