Korsnebb og konglebit

Makan til korsnebb-mengder denne høsten/vinteren har jeg vel aldri opplevd. Det «plyttes» overalt, enten fra større og mindre flokker som beiter i konglerike trær, eller ditto i flukt. I tillegg så har det også dukket opp noen småflokker av konglebit, for så vidt ganske lik korsnebbene, men noe større og ikke kryssende over-/undernebb. De voksne hannfuglene hos både korsnebber og konglebit er vakkert karminrøde, mens hunner og ungfugler er mer duse grå/grønne/blekrøde.

Etter som den kalde fine tia meldte sin ankomst i dag, med en 10-centi snø på bakken, noen få blå, og med snødekte trær, ble det fattet en beslutning om et streif etter de omtalte fugleartene. Litt på måfå, men med skarpt blikk mot det som er igjen av rogn/rognasal med bær, og mot grantrær stinne av kongler.

Brukbar suksess etter min mening, med bilder av både grankorsnebb og konglebit på sine respektive matsøk. Jeg hadde for øvrig en liten «passiar» med de to konglebitene. Jeg plystret muntert, og de plystret muntert tilbake med sine særpregede triller. En hyggelig naturopplevelse.

Her er et utvalg av dagens bildefangst.

To tre-rariteter

MYE tid har jeg gjennom årene brukt på turer i skog og mark. Jeg har ofte kommet over rariteter av mange forskjellig slag, men makan til de to som jeg presenterer her har jeg aldri opplevd. De første 3 bildene viser et gran- og et furutre som vokser tett sammen. Ja, så tett sammen vokser de at de to stammene er helt sammenvokst opp til ca 2-2,5 meter. De må da altså ha et felles ledningsnett for transport av vann og næring. Snakk om å dele på godene! Som det første bildet viser, skiller stammene lag igjen lenger oppe, og vokser da videre som to selvstendige trær. Det vil si – ca 3 meter over bakken har furua utviklet en rirkul som støter mot granstammen. Akkurat som om den har lengtet etter den tette kontakten som var… Pussig.

Det siste bildet viser en annen type raritet, tilfeldig kommet over et sted i Stjørdals dype skoger i forrige uke. Ei eldgammel og grovvokst gran, sikkert 3-400 år, har utviklet flere svært kraftige sidegreiner. 3 av greinene er tett sammenvokste, men har etter hvert har vokst sammen til ei grein. Og denne har i neste omgang vendt «nesen» oppover, og vokser videre med en ordinær treform, altså parallelt med hovedtreet. Utrolig hva som kan skje av rariteter når skogen får stå i fred og bli skikkelig gammel. Og til overmål står det ei eldgammel maurtue, godt over meteren høy og kraftig mosegrodd, nokså tett inntil denne kuriositeten av et grantre. Det er nesten så man blir litt andektig når man tenker på hvor lang tid det tar å utvikle en skogscene av denne typen…

To tre- rariteter funnet i løpet av november, altså. Apropos den litt pussige tittelen.

Sånn der midt i november…

… går det jo mest i brunt og grått. Men – noen unntak kan dukke opp, særlig på morgenhimmelen mot øst. Så kan det jo dukke opp en liten fargeklatt i skogen også, jfr bildene av «trollfuglen» lavskrika. Med unntak av den stillesittende lavskrika er alle bildene tatt de siste par dagene. For ordens skyld: Bildene må klikkes på for å betrakte dem i fullt format. Og så kan man bare pile seg frem og tilbake.

Silandflukt i 3 akter og litt til

Tur til Gaulosen i dag for å lete etter mulig pygmésnipe (en nordamerikansk fugleart). En kandidat til denne sjeldenheten ble observert i går, så det var en smule sitrende spenning blant observante observatører i noen timer i dag. Dessverre ingen snipe sett, men noen bilder av fugl ble det da likevel. Sogar fikk vi sett den sjeldne snøgåsa som har vært i området en god stund. Fluktbildet der den hvite gåsa med svarte vingespisser inngår i en liten flokk med andre gjess, ble til da de ble jaget opp av en passerende havørn. Bildet av snøgåsa på bakken ble mulig etter at flokken landet igjen. Silanda, som de 3 første bildene viser, lettet fra dammen ved fugletårnet på Øyamælen etter å rastet/fisket en liten stund. I 14- tiden begynte en lavtrykksfront å sige inn mot Gaulosen, så da var det bare å returnere (P.S. Det ble et skikkelig ruskevær videre utover dagen og kvelden…)

Frostdag

3 bilder tatt på den første utpregede frostdagen i høst. Noen farger finnes da enda, selv om vi skriver litt ut i november. Og med frost blir det også fine motiv med vinterstandere i motlys…

Gul er fargen

Vi skriver november og det blir gråere og gråere i landskapet. Men – fortsatt henger en del fargeklatter igjen, både på trær og på bakken. Ikke så stor variasjon nå – gul er den dominerende fargen. De 3 bildene her er fra henholdsvis Nidarø, Ringve botaniske hage og Ørin i Verdal.