Archive for mai, 2014


Flere fugler i fare

Jeg hadde ikke før skrevet innlegget om vipa og andre fugler i kulturlandskapet som sliter (se «Vipa sliter, men lyspunkt finnes…»), før det et par dager etter kunne leses 2 reportasjer i Adresseavisen om andre fuglearter i sterk tilbakegang, og om nye gifter i naturen.

Her var det fokus på ærfuglene i Trondheimsfjorden i en sak, og nye giftstoffer funnet i kongeørnegg i en annen. Svært trist lesning for alle som er glade i naturen, og som vet hvor mye et friskt og intakt naturmiljø betyr, både for oss mennesker og for Jorda som helhet.

Når det gjelder rovfugl, så har det for mange arters vedkommende vært en positiv utvikling etter at en del giftstoffer ble forbudt (bl.a DDT). Men i følge seniorforsker Torgeir Nygård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er det nå påvist nye miljøskadelige stoffer i egg fra kongeørn. Det er ennå usikkert hvilken effekt de nye fluorholdige stoffene har, men forskerne er bekymret, også med tanke på at eventuelle skadeeffekter av giftstoffene kommer i tillegg til andre truselfaktorer for kongeørnen (dårligere tilgang på mat som rype og hare m.m.). Forskning tyder på at denne arten er mer utsatt for enkelte miljøgifter enn andre rovfugler. Og giftstoffer i naturen varer lenge! Fortsatt finnes spor av DDT i rovfuglegg, 40 år etter at giftstoffet ble forbudt i Norge. En får krysse fingrene for at de nye stoffene ikke er så giftige som fryktet, og at den majestetiske ørnen fortsatt kan herske i luftrommet og trone stolt i tretoppene….

DSC_7403-red

Ung kongeørn i tørrgadd – en stor opplevelse å være tett på!

Og, som om det ikke var nok med dårlige nyheter om vipa og kongeørnen, kom også nyheten om en dramatisk reduksjon av ærfugl i Trondheimsfjorden. Tellinger har vist at nesten 90 % av ærfuglebestanden er borte på kyststrekningen mellom Midt-Norge og Lofoten. En dyster utvikling for denne arten også. I følge seniorforsker Håkon Lorentsen ved NINA er både menneskers (og hunders) ferdsel i hekkeområdene en viktig årsak. Dette har jeg selv fått bekreftet fra Munkholmen, hvor flere ærfuglpar hekker årvisst. Jeg har sett hvordan ærfugler som ligger og ruger tett inntil stier, forlater reirene når folk blir for nærgående. Det går ofte bra om man går raskt forbi, men å gå helt inntil og prøve å klappe på dem (!), som jeg også har sett, blir for mye for den rugende hunnen. I neste omgang er det da fritt frem for kråker og andre predatorer å forsyne seg av egg eller unger. Også kvalitet og næringsinnhold i blåskjell, som følge av økt sjøtemperatur, kan være en viktig årsak til den drastiske tilbakegangen i ærfuglbestanden.

Til overmål sliter også andre kysttilknyttede arter kraftig. Verst stilt er lomvien, som har gått tilbake med 99 % siden tidlig på 80-tallet, og krykkja med en tilbakegang på 70 %. Her er nok igjen menneskelig virksomhet en viktig årsak til tilbakegangen, blant annet drukning i fiskegarn (lomvi og andre dykkende arter) og oljeutslipp. Matmangel er en annen og meget viktig faktor, og som også kan bunne i menneskelig virksomhet, bl.a overfiske (eller bifangst og dumping) av de viktigste matfiskene som brisling, lodde, tobis m.m. Endringer i sjøtemperaturen kan også resultere i at forholdet mellom ulike fiskeslag endres i ugunstig retning.

Fortsetter tilbakegangen for kongeørn, ærfugl. lomvi, krykkje og flere andre fuglearter som er sensitive for bl.a menneskelig virksomhet og klimaendringer, kan de i verste fall forsvinne helt fra norsk natur.  Og da har vi som har hatt nærkontakt med disse fuglene bare bildene å trøste oss med….

DSC_7222-red

Det går motstrøms for ærfuglene…

DSC_7203-red

Ærfugl og menneskelig ferdsel går ikke bestandig i hop…

DSC_8304-red

Er det takk og farvel til lomvien om noen år??

IMG_6721-red

Trange tider og lite unger for krykkja.

DSC_0180-red

Og krykkja roper ut: Menneske – slutt å ødelegge naturen!!

Advertisements

Sommerkveld ved fjorden

Rotvoll-sommerkveld-red

Fra Rotvoll mot Ladehalvøya, 18. mai kl. 22, 18 grader. Sjelden vare…

Vipe-Gisnadalen

Vipa – vakker fugl med problemer

Sliter gjør også andre fuglearter som er knyttet til kulturlandskapet. Åkerriksas og svarthalespovens problemer er vel kjent blant fuglevenner.  Men også ennå vanlige arter som sanglerke, storspove og stær har gått kraftig tilbake. Alle de nevnte artene er ført opp på rødlista. Gulspurven har ikke havnet der enda, men er også i sterkt tilbakegang. Årsaken til at så mange arter i kulturlandskapet sliter, er i første rekke et stadig mer intensivt drevet jordbruk, med økende bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det pågående landbruksoppgjøret ser ut til å ville forsterke denne trenden, med større og mer effektive gårdsbruk som et sannsynlig resultat. Innslaget av f.eks ugjødslet beiteland, og gress- og blomsterengene som før var vanlige, blir stadig sjeldnere, og variasjonen i kulturlandskapstyper utarmes fortløpende. En trist utvikling.

Heldigvis finnes noen lyspunkt. På vei til jobb med bussen for et par uker siden, passerte vi et jorde hvor bonden var ute med traktoren og sådde frø. Ei vipe fløy hele tiden over traktoren, tydelig engstelig. Den hadde selvfølgelig reir på jordet. Jeg tenkte at dette går jo galt – symptomatisk for en art som sliter i kulturlandskapet. Men – og gla´melding følger: Da jeg passerte samme jordet på vei hjem fra jobb, la jeg merke til en trepinne som sto opp fra en ellers slett og nysådd åker. Og like ved den lå vipa og ruget på eggene sine. Bonden hadde altså sett den engstelige vipa tidligere på dagen, og markert reiret for å unngå å ødelegge det. Forbilledlig! Måtte alle bønder gjøre likeså, så får de sikkert gode avlinger i all framtid!

Til overmål la jeg noen dager senere merke til, på et jorde et lite stykke unna, enda en vipe som lå og ruget ved en oppsatt trepinne. Sikkert samme hensynsfulle bonde. Ah – hvor glad jeg blir til sinns når jeg ser slikt 🙂 Senest i dag passerte jeg de to vipene, og begge ruget fortsatt. Godt med slike lyspunkt i en ellers trasig tid for mange av kulturlandskapsfuglene.

Vipe-rugende

Ikke lett å se ei rugende vipe, selv om åkeren enda ikke har spirt. Dette er en annen fugl en de som er omtalt i teksten. Her har nok vipa lagt egg etter såinga, vil jeg tru.

Glimt fra vårnaturen

Det har vært såpass stort innslag av vinter i de siste blogginnleggene at det nå kjennes betimelig å kompensere dette med noen vårmotiv, helt fri for snø. For nå kan man vel slå fast at vi ikke ser snøen igjen før like oppunder jul (?).

Blodet bruser, og det er hektisk aktivitet i fugleverdenen med kurtise, parring, reirbygging og ruging på nylagte egg. Men elgene tar det med ro – der bruser ikke blodet før til høsten. Nå for tiden nyter de bare en tilværelse helt fri for jegere og eter nyspirt gras med rompa i været. Våren er ei fin tid.

Tårnfalkparring-1

Tårnfalkparring del 1 – hannen inn for landing på hunnens rygg.

Tårnfalkparring-2

Tårnfalkparring del 2 – etterslekten sikres.

Tårnfalkparring-3

Tårnfalkparring del 3 – ferdig!

Fossekall-foss-2-red

Fossekallen har forlengst valgt reirhylla si, tett inntil fossen.

Munk-F-Litlvatnet-red

En munk hunn sitter og lytter til en hann som synger vakkert i et annet tre.

Munk-hann

Snasen kar – kanskje blir det han i år?

Elgfam-Lensvik-3-red

Rolig tid med eting hos elgfamilien. Høsten er langt unna enda…

 

Værre vær einn det her….

Snø-Ust-red

Lunefull vår 1

Sluddbyge-mai-Skjetlein-red

Lunefull vår 2

… kan en vanskelig tenke seg. En underlig blanding av grønne jorder, nyspirte trær, lystig fuglesang og kraftige sludd-/snøbyger har dominert Midt-Norge en periode no.   Fra påsketid til 28 april fikk vi skikkelige vårfornemmelser med temperaturer opp i 20 +. Men så slo det om til gangs igjen, og Kong Vinter meldte sin tilbakekomst.

Etter mitt forrige innlegg, tenkte jeg at det neste skal dreie seg om vår – vårtegn badende i sol og varmegrader. Men den gang ei – se bare her – et knippe bilder fra de siste dagene. Bildetema ble jo for så vidt vår, greit nok. Vårplantene er jo kommet, og mange av trekkfuglene likeså. Men jaggu har de møtt utfordringer. Og det har menneskene også…

Paraply-snøfylt-red

Paraplyen måtte resignere for tung vårsnø…

Hvitveis-snø-1-red

Og det måtte også hvitveisen…

Marianøkleblom-snø-1-red

… og Maria Nøkleblom´en i hagen…

Rødstrupe-ekorn-red

.. og rødstrupen, som her sitter og venter på at et ekorn skal ete seg ferdig på foringsplassen.

Innimellom skinner solen,snøen smelter og da er det fritt fram å lete mat igjen. Måltrosten under finner mat i en snøbar veikant, mens rødstrupen ser ut til bare å nyte en kort periode uten slaps. Så spørs det nå da – har vi våren ren og ubesudlet foran oss nå? Eller kan vi forvente flere vinterlige tilbakeslag? Jeg ha´kke peiling!

Måltrost-veikant-1-red

Måltrost leter mark.

Rødstrupe-gjerde-2-red

Rødstrupen nyter snøfritt.