Gulkinnand – ny art, og litt til

3. mai ble dagen for en ny fugleart, nr 330 i min rekke av observerte fuglearter i Norge. Ikke så ofte med nye når man har drevet på i såpass mange år. Leksdalesvatnet i Verdal var åstedet, en yndet fuglelokalitet med et yrende fugleliv på våren, særlig av gås på trekk. For å si det sånn, jeg var ikke alene om å få en ny art denne dagen, så det ble også sosialt i tillegg til mange fugleopplevelser. Blant annet ble det ei hyggelig økt med brødrene Bollingmo, som også fikk nytt kryss på lista denne dagen. Noen bilder fra en innholdsrik dag, der lydbildet ble dominert av kortnebbgås i flukt, og næringssøkende på åkrer. Og så ble det også noen mindre vanlige gjess, hvitkinngås og tundragås, sistnevnte ble det noen nærbilder av (den med gule bein). Hyggelig å registrere at noen storspover også blandet seg inn i «støyen» fra gjessene fra tid til annen.

Gulkinnanda hadde for øvrig vært på et skikkelig Norgesraid. Den ble først oppdaget på Jæren, så Børsesjø ved Skien, så Lågendeltaet ved Lillehammer, før den landet i Lekdalsvatnet. Det var ikke så lange stopp på hver av lokalitetene, så den er vel på vei videre nordover. Den sjeldne anda hører opprinnelig hjemme i Asia, men treffes av og til i Europa. Den holdes stedvis i fangenskap, og mange av observasjonene i Europa dreier seg om rømte parkfugler. Men det gjelder trolig ikke denne, da den ikke hadde ring på foten. Det er vel ikke usannsynlig at den blir funnet på en ny lokalitet etter hvert…

Hustrig vår!

Værfenomenet «brå stratosfærisk oppvarming» inntraff 15. februar i år. Dette fenomenet har med endring av den såkalte polarvirvelen å gjøre, og får konsekvenser for været opptil flere måneder etter. Det vestlige vindfeltet, som er det normale i våre områder, blir brutt, og vi får kald østlig/nordlig luft i stedet. Og kaldt har det vært, nærmest hele våren så langt. Og det skal visst fortsette i følge ekspertene. Konsekvensene for fuglene kan bli store når våren settes på vent på denne måten. Å finne mat blir en utfordring, og mange bukker nok under hvis det blir langvarig kulde. Særlig insektetende trekkfugler sliter nå. Bildene viser et par væreksempler (snøbyge over Buvika og snøvær på Leinstrand), samt diverse fuglearter fra de siste dagenes turer – i rekkefølge blåmeis blant snødekte seljeblomster, en lite flokk bergirisk, to bilder av heipiplerke, en gulspurv, en linerle hunn, og til sist en rødvingetrost. Sistnevnte, og de andre trosteartene klarer seg godt, i og med at favorittføden mark gjerne trekker mot overflata når jorda blir fuktig, og blir dermed lettere tilgjengelig.

Mest vær, noe fugl og et par fly fra Ørlandet

I det forrige innlegget var fugl på Ørlandet i fokus. Noen dager senere ble det en ny tur, denne gang med vær som hovedingrediens. En sur nordavind med regnbyger resulterte glimtvis i fine lyssituasjoner, med mørke bygeskyer, kraftig sollys i landskapet og med større og mindre regnbuer som krydder. Når det gjelder foto, så er dette mitt definitive favorittvær. Jeg husker tidligere meteorolog Vidar Teisens favorittvær, som var delvis skyet, oppholdsvær. Det blir bare for kjedelig for en landskapsfotograf. Noen værbilder følger her. Selv om fugl ikke var i fokus denne gangen, så tar jeg med noen få – en noe lurvete storskarv som letter fra en stein, og en tett stærflokk som trolig ble skremt av en vandrefalk. Innslaget avsluttes med to fly, en F35 og et irrfly. Flere eksemplarer av førstnevnte var stadig på vingene fra/til flyplassen, med dertil hørende støy (nesten uutholdelig til tider!). Det var mindre bråk på irrflyet, et nattfly som jeg fant ved utelyset på ei campinghytte. Irrfly har forøvrig vært en ønskeart lenge. Endelig smatt den på plass.

Februarglimt

Så langt i februar har det delvis lavet ned med snø, etter en lengre snøfattig og nokså mild periode i januar. Vestaværet har dominert, noe det første bildet viser. En ny byge er på vei fra vest mot Nyhavna. En storskarv tørker vingene sine, samme sted. Den fisker på fjorden uansett vær. Det tredje bildet viser en av slusene i Øvre Leirfoss i åpen tilstand. Ikke så vanlig syn med vann i Leirfossene vinterstid. Tar også med noen bilder fra Marinas mating av måker ved Nedre Leirfoss. Måkene der er blitt så fortrolige, at de like gjerne slår seg ned på hodet hennes. Spesielt. Det siste bildet viser et utsnitt fra egen hage, tatt 12. februar, etter flere dager med til dels tung, våt snø som limer seg på det meste.

Helga 30-31 januar 2021 del 1 – Ørland

Fugl og vær i fokus på lørdag. Svært varierende vær på kysten, med svulmende bygeskyer og sol mot mørke blå skyer i det ene øyeblikket, og mørkt jevnt over, med tett snøvær i det neste. Fascinerende forhold. Bra med fugl på Ørlandet, med en jaktfalk som det desiderte høydepunktet. Ellers en del overvintrende vadere, mye sangsvane og gjess, samt flere flokker med snøspurv. Blant mye annet. Noen bildeglimt viser noe av den værmessig varierte dagen:

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Kråkvåg og Storfosna

Glimt fra en tur til Storfosna og Kråkvåg i Ørland kommune, en dag midt i oktober 2020. Flott kystlandskap og ganske bra med fugl.

Utsikt over Kråkvåg fra toppen av Kråkøya

Mot Bjugn, bygevær og solgløtt

Mot Bjugn, tatt fra Storslåttøya på Kråkvåg

Lastebåt i spotbelysning 1

Lastebåt i spotbelysning 2

Sjøorre hunn med krabbefangst

Hvilende rødstilker

Høstlig bygevær

Klassisk bygevær midt i oktober, med korte solgløtt og intens nedbør i skjønn forening. Bildene er fra Estenstadmarka mot byen (bilde 1), og fra Leinøra/Gaulosen (bildene 2-4).

Årets Sula-tur

Den tradisjonelle høst-turen til Sula, ytterst på trøndelagskysten, ble forholdsvis kortvarig for min del. Likevel – det ble da bra med fugl, flere nye arter av virvelløse dyr, variert vær med fint lys, rikelig med regnbuer, og til og med flott nordlys den ene natta. Og sosialt som vanlig, med hyggelige medsammensvorne. Sula leverer, som vanlig.

Soloppgang blir man aldri lei av…

Sula fyr i dus morgensol. Fuglekikkere på vei til første skådeøkt.

Flott kystlandskap i variert vær.

Bygevær gir ofte fine regnbuer.

Magisk stemning ved fyret den ene av nettene.

Max varierte april!

Jeg lar meg stadig fasinere av måneden som nå er i ferd med å ebbe ut (jfr. nest siste blogginnlegg), og kårer herved april som den av årets måneder som kan framvise størst variasjon når det gjelder vær. Særlig i den siste delen av måneden kan man få alle 4 årstidene i løpet av kort tid. Vinter, vår, sommer – greit, sier du kanskje. Men høst da? Kan vi ha snev av høst i april? Ja – kan vi vel det! På mange trær henger høstbrunt lauv fra i fjor enda igjen. Betrakt slike mens du står midt i snøføyka, og det føles som du er sent i oktober. Dessuten – midt i de intense snøbygene i går hørte jeg den typiske høstlyden fra kjøttmeisa. Noen og enhver kan bli forvirra av værvariasjonen vi har hatt i løpet av årets april. Men fasinerende er det, synes no i hvert fall jeg.

Her er et knippe bilder som alle er tatt i løpet av ei ukes tid. Det siste, som her vises først, ble tatt på tidligmorgenen den 23 april. Bilde nr. 2 og 3 ble tatt ca et kvarter etterpå. Og så går det slag i slag med vårpløying i strålende vær på Jakobsli, smellvakre Scillaer på Domkirkegården, blomstrende lerk, og nekataretende dronninghumle på seljeblomster. Alt i løpet av kort tid altså. Hærlig! Måtte april vare mye lengre, så naturfotografen kan fortsette å boltre seg i varierte motiv!

Intenst snøvær ca kl. 06.30 22 april.

Ca. 15 minutter etterpå – skya, opphold og snødekte nøkleblommer.

Og 5 minutter senere, ca 100 meter lavere i terrenget – kort periode med intenst sollys før neste snøbyge ruller inn.

Ei ukes tid tidligere så det slik ut på Jakobsli. Bonden snur jorda, og måkene er med. Samme dag gikk jeg berserk i de blå teppene av Scilla (russeblåstjerne), som i disse dager står i max blomstring mellom gravstedene på Domkirkegården. En tur dit anbefales akkurat i disse dager! Også lerka står i full blomstring akkuart nå. Fullt på høyde med Scillaene de, med sine vakre røde hunnblomster (som blir kongler etter hvert) og korngule hannblomster. Humler har det vært lite å se til så langt, men i går kom jeg over 5-6 jordhumledronninger og ei trehumle i en salixbusk ved Nidarø. Det er mye som skjer når naturen våkner til liv igjen. Ut og nyt!

Bynær vårpløying. Snudd jord betyr også lettilgjengelig mat for måkene som ganske nylig er kommet fra vinterkvarterene.

Tepper med russeblåstjerne – en fryd for øyet.

Full flor mellom gravstøttene!

Innført art og stedegen art tett sammen: Scilla og gullstjerne.

Lerkeblomstring på Lade.

Ei stor mørk jordhumledronning søker viktig proteintilskudd på salixrakler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lunefulle april

Vi opplever for tiden klassisk aprilvær i Trøndelag. Regnbyger i det ene øyeblikket, sludd-/snøbyger i det neste. Mørke skyer og solgløtt om en annen. Vårplanter som skinner om kapp med sola i det ene øyeblikket, for like etter å bli bestrødd med snøkrystaller. Fasinerende for en naturfotograf, frustrerende for dem som lar seg irritere over kampen mellom vinter og vår, og hvor det ennå ikke er kåret en vinner….

Jeg for min del liker denne uforutsigbarheten, som kan skape mange spennende fotomotiv. Sist lørdag var jeg på en joggetur i dalføret mellom Heimdal og Sluppen. Medbrakt fotoapparat, og med en del korte stopp for å fotografere vårplanter i varm vårsol. Ei skikkelig intervalløkt! 2 dager etter: Samme turopplegg i tette sluddbyger. De samme fotomotivene, men i en helt annen lys-setting. Slik er april, og slik kan sikkert også deler av mai bli… For øvrig – maigull, som 2 av bildene under viser, har jeg aldri funnet blomstrende så tidlig før. Og da øker sjølsagt også sjansen for å få bilder av dem med snø på seg.

Bygevær – gløtt av sol.

Nyutsprungne hvitveis i solrik li…..

Samme lia, men helt andre forhold, både for planter og fotograf…

Rekordtidlig maigull sammen hvitveis i knopp.

Så mye for å være rekordtidlig…

Men hestehovene har vært ut en vinterdag før…