Archive for januar, 2022


Vinter med stor V!

Noen bilder fra rundt årsskiftet og fra de første dagene i det nye året. Rett og slett fantastiske vinterforhold i marka for tiden. Moderat/passe med snø på bakken, mye snø i trærne. moderat kaldt, moderat vind – alt dette gir topp score på fotomotiver. Det er definitivt utetid.

Tiuren på Elgsethytta var fortsatt på plass 4. januar (se forrige innlegg). Den var litt mer tilbaketrukket enn tidligere, og det var nok ikke mange av gjestene på hytta som fikk sett den da. Fuglen ruslet på nedsiden av hytta og åt grus og småstein, noe storfuglen (og andre arter som lever av tungfordøyelig kost vinterstid) gjør for å bedre fordøyelsen.

Ellers består denne bildekolleksjonen av bilder fra ulike steder i Bymarka, de aller fleste tatt i forbindelse med solopp-/solnedgang.

Siste bildet ble med for å ønske godt nytt år fra denne blogg. Motivet er fra Klett/Leinstrand, som i flere år har bydd på et fantastisk felles fyrverkeri på nyttårsaften, sponset av lokalt næringsliv. Og det er vel måten å gjøre det på i framtiden – hvis det i det hele tatt SKAL være fyrverkeri. Konsekvensene er dramatiske for mange dyr, både husdyr og ville dyr og fugler. Hvor mange liv som går tapt de timene det intense bråket står på vites ikke, men det er garantert et svært høyt antall! Mye bedre med et digitalt, felles opplegg – fritt for støy. Som det er i marka for tiden – fritt for støy.

Tiur ved nyttårsleite

Jeg hadde fått med meg (på Fb, seff…) at det har vært en «tam» tiur noen dager i mellomjulen, et eller annet sted i Bymarka, men registrerte ikke noe info om hvor det var. På en skitur på selveste nyttårsaften (dagtid), blant annet med en del basking utenom løyper ved Rundheia, var Elgsethytta et delmål. Like før vi ankom dit, fikk jeg en storvokst fugl i øyekroken, i snøen ved siden av løypa. DER var tiuren, gitt! Og den var meget rolig av seg – lot seg ikke affisere av passerende mennesker og hunder. Det så vel nærmest ut til at den likte å stå vakt ved «Dagens løype». Med rolige bevegelser kunne jeg manøvrere meg rundt omkring fuglen, og fikk diverse skiløpere i bakgrunnen. På et tidspunkt satt den like ved Elgsethytta, men da en par hunder ble tillatt i å dra i båndet og bjeffe iltert mot tiuren, ble det for mye. Den fløy opp i en grantre og satt rolig der – godt i skjul og på trygg avstand. Irriterende uomtenksomt gjort av hundeeier å la hundene komme så nær. Tiuren var svært så tillitsfull, og lot mange få fine bilder med mobilen, men nærgående hunder ble for mye. En artig opplevelse, likefullt. Såkalte «tulltiurer», med hormoner i ubalanse, er ikke så uvanlig på vårparten i leiktia, men ikke på den mørkeste vinteren som nå, etter det jeg vet i hvert fall.

Og sannelig ble det ikke oppslag i Adressa og: https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2022/01/03/Uvanlig-m%C3%B8te-p%C3%A5-skitur-Det-var-en-kjempeopplevelse-24995133.ece