Himmelske og bakkenære desemberglimt

Kveldsglød på vesthimmelen.

 

Desember måned 2013 har stort sett vært mild og vindfull, med kuling og storm i skjønn forening. Julesnø hadde vi en stakket stund tidlig i måneden, men den er enten forduftet eller har konvertert til is. Vindretningene har vært sørlige eller sørøstlige for det meste, med tilførsel av mild luft fra både Afrika og Middelhavsområdene. Noen liker det slik, andre ikke. Dårlige tider for skientusiastene, gyllende tider for de som liker å stikle på isen med brodder (….). Gode tider for for dyr og fugler, som med lite snø og mildt vær har lettere tilgang på mat, i tillegg til at de ikke behøver å bruke så mye energi på å holde varmen. Sannsynlig resultat: Bedre overlevelse. Sørøstlige, milde og sterke vinder betyr også gode tider for oss liker å følge med på himmelvelvingen, særlig rundt solopp- og solnedgang. Gullglødende skyformasjoner i alskens utforminger er fasinerende skuer. Og fine fotomotiv.

Her er noen bakkenære og himmelske fotoglimt fra desember 2013:

Morgenhimmel med sterk vind fra sørøst.

 

Nidelva mellom Øvre og Nedre Leirfoss. Sola har snudd, men når fortsatt ikke særlig høyt på himmelvelvingen. Her har den akkurat forsynt tretoppene med en varm glød.

 

De samme solbelyste tretoppene speiles i Nidelva.

 

Beverfamilien mellom Øvre og Nedre Leirfoss koser seg i det milde været, og trenger ikke tære på matlageret i hytta. For øvrig første gang jeg har fått 4 bevere på samme bilde, 3 spisende og en svømmende i forgrunnen.

 

Fortsatt mellom de 2 fossene. Fossekallen nyter også tilværelsen, med is- og snøfrie bekker og lettilgjengelig mat.

 

28. desember ved Sluppen bru. Riiimelig sentblomstrende åkersvineblom…

 

 

Mange av bildene ovenfor er tatt under en romjulsvandring langs Nidelva fra Sjetnemarka til Trondheim sentrum. Vil tippe at ca 50 % av strekningen ble tilbakelagt med isbrodder på føttene. Ellers ville turen vært en umulighet, eller i hvert fall forbundet med stor risiko…

Trygg på glatta.

GOD JUL!

Som bildet under, tatt på Solsiden en morgen for noen dager siden, viser: Ikke mye julesnø igjen etter det intense snøfallet tidlig i julemåneden. Stemningsfullt, ja – med fullmåne, 5 pluss, masse kunstlys og greier. Men julestemningen siger ikke på med dette akkurat….

Solsiden, jula 2013.

Nei, vi må «juksa litt» her, og hente fram noen bilder fra starten av desember, hvor det var et intenst snøfall i løpet av noen få dager. På det meste målte jeg rundt 40 cm snø på flat mark hjemme. Skikkelig julestemning! Angrer ikke på at jeg tok noen dokumentasjonsfoto da. Skal det bli vinterens eneste snøfall? Ikke en gang meteorologene vet vel det. Men en smule erfaring fra tidligere år, tilsier at det er litt tidlig å sette bort skiene enda…

Nordre gate tidlig i desember.

Julestjerna i vinterkulisser.

Sånn skal julegrana være!

Og ellers – et egenprodusert dikt med en oppfordring:

IKKE GLEM SMÅFUGLENE I JULA!

Verken meiser eller spurv,

liker noe slurv.

Og som takk for mat

er de alltid parat,

til å posere for

mennesker med fotoapparat.

HA EI RIKTIG GOD JUL!

Poserende svartmeis.

Poserende gulspurv.

Farger i en mørketid…

——

Eksklusive måkebesøk!

På tampen av arbeidsdagen sist torsdag tikket det inn melding på Artsobservasjoner om ismåke i Hasselvika. Ismåka er en høyarktisk art som meget sjelden opptrer i mer urbane strøk. Stort sett så streifer den omkring på de store hav, men kan av og til komme inn til land i kystområdene på næringssøk. Meldinga til sjefen var klar: – Kommer ikke på jobb i morgen – ismåke i Hasselvika! Han så, som naturlig er, ut som et spørsmålstegn, men etter en kort ornitologisk oppdatering var saken biff. Vel på plass i Hasselvika dagen etter var det, litt for ofte typisk nok, ingen sjelden fugl å se. Jeg traff imidlertid en «gammel» kollega som kunne fortelle at den lille måka hadde hatt tilhold i kaiområdet i Hasselvika ei ukes tid. Sammen med de lokale gråmåkene forsynte den seg av skjellavfall etter rensing av diverse sjøinstallasjoner. Og den var svært så tillitsfull når den først var på plass. Men nå var den altså ikke på plass 😦

I mangel av ismåka skulle kollegaen vise meg et bygg fra krigens dager, som nå tilrettelegges for fugleobservasjoner (kommer tilbake til det). I det vi satt oss i bila og begynte å kjøre kom det ei lita lys måke i lett flukt over bila. Omvisningen ble prompte avbrutt og fotoutstyret klargjort. Det VAR ismåka som kom! Dermed ble det noen bilder av denne vakre og grasiøse fuglen, for øvrig mitt andre møte med ismåke, etter at kompis Einar og jeg hadde nærkontakt med den i Ny Ålesund for mange år siden. Da ble vi forresten stemplet som splitter pine gale av «lokalbefolkningen», etter at vi hadde brukt 3 timer på fotografering av måka! Pussig….

Ismåkeflukt

Lett spankulerende i urbane omgivelser…

…omgivelser et godt stykke fra det miljøet som ismåka helst forbindes med.

Vanligvis er det unge ismåker som kommer på besøk hos oss. Denne er imidlertid voksen, med en rent hvit fjærdrakt, mørkt nebb med gul spiss og svarte bein. Grasiøs og vakker fugl!

Når jeg først er inne på sjeldne, høyarktiske måker på besøk i urbane omgivelser, benytter jeg samtidig anledningen til å ta med et par bilder av sabinemåka fra Jakobsli i Trondheim. En årsunge av denne måkearten dukket plutselig opp i et boligstrøk for noen år siden. Denne opptredenen var betydelig mer oppsiktsvekkende enn ismåka i Hasselvika, og det vakte som seg hør og bør stor oppstandelse blant fuglefolk. Sjansen for å få sett denne arten i Trondheim by skal være omtrent lik null! Fuglen var også svært så tillitsfull, og lot seg beskue på kloss hold. I likhet med ismåka hadde den nok neppe vært i kontakt med mennesker før, og forbandt ikke oss med noe farlig. Frisk og rask så den i alle fall ut til å være. Til overmål slapp den en skitklatt på frontruta til en av de mange skuelystne! Den statistiske muligheten for akkurat den insidenten skulle inntreffe, var definitivt lik null! Men så skjedde det lell…

Det er like før sabinemåka tar en høyresving og slipper en sjitklatt på bilens frontrute, en statistisk umulighet når vi har å gjøre med en fugleart som stort sett holder til langt til havs!

I likhet med ismåka, var også sabinemåka på bybesøk svært så tillitsfull.

Kort til slutt tilbake til kollegaen som driver og tilrettelegger et fotoskjul på en fremskutt plass på det gamle Hysnes Fort, like ved hurtigbåtkaia i Hasselvika. Her kan man sitte svært så komfortabelt, med knall utsikt mot Ørlandet, og med hav- og kanskje også kongeørn som forsyner seg av utlagt åte i skråningen rett nedenfor. Eller man kan oppleve uværet fra vest/nordvest som her står rett på. Bunkersen som vi her snakker om står nok støtt, selv i de sterkeste vindkastene. Det er ellers lagt til rette med 2 køyeplasser og selvhushold. Stort potensial for fugl- og væropplevelser her! Kontaktperson er Per Arne Hasselvoll, tlf. 476 06 041. Jeg skal definitivt teste ut dette skjulet!