To ikke akkurat nært beslektede tema fra helga: Sykkelheisen Trampe ble gjenåpnet med brask og bram på Bakklandet lørdag 1. juni, og dagen etter fikk 4 nøster av noen kattugleunger i Klæbu ring på føttene sine. Men dette er jo en naturblogg «med nogo attåt», så da så…

Trampe først: Åpninga skjedde lørdag i 12- tiden, med masse mennesker til stede. Sykkelheisen er etter sigende verdens eneste i sitt slag, og det er en stor turistattraksjon, med mange besøk hvert år. Dessverre har heisen ofte vært i ustand, og det er vel ikke mange som har sett syklister på vei opp den bratte Brubakken ved hjelp av heisen. Altså slik det skal fungere. Vi avla et besøk noen få timer etter åpningen, og hadde håp om å få se og fotografere Trampe i aksjon. Men den gang ei – en rød lampe lyste iltert på panelet. Trampe sto i syv stener igjen. Det var som utgjort! Vi skriver 2013, med langt framtreden teknologisk kompetanse, og trøblete Trampe slår seg vrang igjen. Dermed ble det bare bilder av noen slukørede turister og syklister. Som en kompensasjon kan jeg imidlertid ta med et utsnitt fra danske «Politiken» fra oktober 2003, da en kjenning som er fotograf i denne avisa «beordret» meg opp sykkelheisen. Så altså – jeg har prøvd Trampe med suksess! Riktignok etter et par-tre mislykkede forsøk. Men jeg har da prøvd den…

Trampe-ny-1-red

En turist dirigerer en lokal syklist for å få et actionbilde fra oppstartsfasen, men Trampe ville ikke….

Trampe-ny-2-red

Flere frustrerte syklister kunne bare konstatere at Trampe nok en gang ikke virket…

Trampe-Politiken-red

Og her er beviset på at undertegnede en våt høstdag i 2003 ble fraktet til toppen av Brubakken med sykkelheisen Trampe. Autografjegere stiller seg i kø…

Og så til uglene i Klæbu – de virket i hvert fall! Og dermed fikk de ringer på føttene sine, slik at ringmerker Kjell og andre fugleinteresserte kan få vite mer om disse fuglenes liv og levned. Kattugla, for øvrig Kjells nærmeste nabo (!), har hekket på denne lokaliteten i mange år med stor suksess. Og i år kunne den gratuleres med rundt år – 10 år gammel begynner den å bli for en veteran å regne. Skjønt – ugler kan bli over 20 år gamle, så den har nok mange år på seg ennå til å produsere ugleunger. I år ble det 4, som må regnes som et middels stort kull. Moro med nærkontakt med disse små dunnøstene. Vi ønsker dem lykke til på livets vei!

Kattugle-ringmerking-2-red

En ugleunge måles, og en annen venter tålmodig på tur.

Kattugleunger-ringm-juni13-2-red

Og så er det ring på foten. Rutinert ringmerker Kjell har full kontroll.

Kattugle-ad-1-red

Full kontroll over situasjonen har også uglemor, som følger nøye med fra et nærstående grantre.

Kattugle-ringmerking-4-red

To ugleunger som er «ferdigbehandlet» sitter tålmodig og venter på å få komme tilbake i reiret, og gjenforenes med uglemor.

 

 

Advertisements