Tag Archive: ringmerking


Blåstjertstjert-red

Blåstjert ringmerkes

En, to, med den tredje skal det skje! Det måtte til to bom for meg, før jeg fikk min første BLÅSTJERT. Og hvor ellers enn på Sula? Det skjedde på morgenen den 21. september. Klassisk melding fra «Ringenes herre», Knut H, som ved nettfangst av spesielt interessante fuglearter sender ut en kort melding til feltobservatørene om artsnavn, etterfulgt av «rm nu». Det betyr ringmerkes nu, og  i dette tilfellet var meldingen «blåstjert rm nu». Jeg trodde det var en spøk, men jeg vet jo at slikt spøker man ikke med i fuglemiljøet. Altså: Min første og Trøndelag og Sulas 3. blåstjert var i boks!

En vakker fugl, normalt hjemmehørende langt øst for oss, og som jeg gjerne spanderer et bilde til av, tatt like før frislipp:

Blåstjert-2-red

Ikke bare stjerten som er dekorativ…

Med denne pangstarten på årets Sulaperiode, tenkte vel både jeg og flere med meg, at toppen ble nådd tidlig i år. Så feil kan man ta! De neste dagene bare rullet det på med ornitologiske lekkerbiskner – hør bare: Rosenstær, tartarpiplerke, sibirpiplerke, blekbrynsanger, asiasvartstrupe…. Og så ble det til og med en art som med god margin toppet blåstjerten! En anonym liten sanger, brun av farge, lys under. Ikke så dekorativ som blåstjerten, men uhyre eksklusiv for våre områder – faktisk ingen observasjoner i Trøndelagsfylkene til nå, og bare 4-5 funn i Norge som helhet! En EIKESANGER gikk i nettet etter en noen timers intens kikkertspaning. Det vil si: Det er temmelig sikkert en eikesanger, men skillet mot den svært nærstående furusangeren er så marginalt at det må DNA-analyse til for å fastslå art med sikkerhet. De to artene var tidligere en og samme, nemlig bonellisanger. Sulagjengen venter i spenning…. Jeg må rimeligvis spandere noen bilder av eikesangeren og, til tross for at bildene av fuglen i vill tilstand er fjernt fra å kalles blinkskudd. Liten brun fugl på kjapp matleting høyt over bakken innbyr ikke til det…

Furusangersøk-red

Eikesangersøk – intenst og spennende mens det pågår!

Furusanger-1 copy

Og her er den….

Furusanger-5

Eikesanger snapper fluer i furukronene.

Og her er eikesangeren under «kontrollerte» forhold. Det viktigste feltskillet mellom furu- og eikesanger er lokkelyden, som vi dessverre ikke hørte, men også forholdet mellom svingfjær nr. 2 og 5/6 er et viktig artskjennetegn, derfor en noe utspilt vinge her. De er altså svært nære slektninger de to artene.

Furusanger-vinge-4-red

Skånsom behandling er viktig!

Nok nå av ekstreme sjeldenheter! Det vil si – jeg tar med et bilde av den unge rosenstæren midt i Sulabebyggelsen. Rimelig eksklusiv den og.

Lirypa, eller smølarypa som kystrypene i Møre/Trøndelag også benevnes, er ikke eksklusiv. Sulapopulasjonen er ikke stor, men 11 fugler ble sett i år, og det tror jeg er rekordnotering. Bildet under ble det første for meg av den arten, på Sula. Spesielt arti når jeg fikk med fyret i bakgrunnen….

Rosenstær-2-red

Ung rosenstær.

Lirype-fyret-1-red

«Sularypa»

Jeg runder av med noen stemningsbilder fra årets Sulatur, som definitivt må kalles en ubetinget suksess, både med bakgrunn i det store antallet eksklusive fuglearter, kitschige soloppganger, ditto -nedganger, kvelder med stjernedryss og nordlys, og ikke minst en humørfylt gjeng, som til og med tåler å tape i kortspill…..

Senilkameratene-red

Humørfylt dialog mellom modne menn i sin beste alder….

Sula-fyr-morgenrøde-red

Morgerøde ved Sula fyr.

Nordlys-stjerner-red

Nordlys og stjernehimmel over Sula.

August 2016: Tilleggsinfo når det gjelder eike-/furusanger. DNA-analyser viste at den ekskusive Sulagjesten var en eikesanger 🙂 

 

Reklamer

Sula 2013 – fugl & folk

DSC_0414-red

Gjerdesmett i fokus!

Nok en Sulatur er historie, den 13. i rekken. Og, som bildet over kan illustrere , fuglelivet mest i fokus også denne gang. Selv om også kameratskap og kontakt med lokalbefolkningen spiller en viktig rolle, er og blir hovedpoenget med turene til denne øya ytterst i havgapet, studier av fuglelivet, nettfangst og ringmerking. Det betyr intense dager i felt, med vandring hagelangs, i fjæra, på myr og hei, samt laange «skåde»-økter fra fyret etter lirer, joer, gjess, ender, vadefugl og måker. Og når feltdagene er over er det sammenstilling og logging av alle observasjoner og sjekk av dagens bildefangst. Og noen av årets «blinkskudd» følger her. De får være historiefortellere videre i dette blogginnlegget.

Ta ellers gjerne en titt på tidligere innlegg fra Sulaturer på denne blogg. Kan også varmt anbefale nettstedet http://www.sulafugl.com, hvor det ligger masse bilder, både av fugl og folk, historikk om Sula, og oversikt over alle observerte fuglearter. Velbekomme!

DSC_0656-red

Sula – øyparadiset ytterst mot storhavet.

DSC_0613-red

Og sånn går no daga´n…..

Gulbrynsanger-buskinnramm-red

… i håp om at en sjelden fugl skal eksponere seg en kort stund i tett greinverk, f.eks en gulbrynsanger som her.

DSC_0605-red

Viktig å ha god kontakt med lokalbefolkningen, her representert ved humørsprederen Axel, i hyggelig «sjitprat» med Kjell W.

DSC_0588

Hastig «møte» med en rødstrupe på vandring hagelangs.

DSC_0562-red

Litt bedre tid ble det på denne. Gulere fugl får du vel knapt sett – en gulerle av underarten flava, sjelden gjest fra sør. Utvilsomt et av de stor høydepunktene under årets tur!

Fuglekunst-vanntanken-red

En «tagger» har dekorert og satt sitt stempel på vanntanken – fugleinspirert han/hun og…

DSC_0435-red

Høstlig morgenstemning.

Mørkeskyer-lillaskyer-Trondhagen-red

«Spotlys» etter en intens regn-/haglbyge.

IMG_8353-red

Mørket har senket seg, og en opplyst Sula kirke blir et flott motiv i blåtimen.

Et lite fuglepoutpouri får avslutte dette, til nå mitt desidert mest omfangsrike blogginnlegg hva antall bilder angår. Men så er jo Sulasamfunnet, fugl og mennesker inkludert, stinn av fotomotiv og da….

DSC_0402-red

Nettfangst! En gjerdesmett har gått i nettet, og er ikke spesielt glad for det… Men den frigjøres med nennsom hånd, og snart har den fått ring på foten og friheten tilbake.

DSC_0444-red

Like før frislipp av en munk hann. Knut H. er garvet i dette gamet, etter mange år med ringmerking.

DSC_0524-red

Her har en ung rødstjert akkurat fått friheten tilbake, og er klar for turen videre mot sør.

Nattergal-1-hånd-red

Og vi runder av med det som vel må sies å være årets mest eksklusive. En nattergal fikk også sin ring, før den ble sluppet for videre ferd mot Afrika. Vi ønsker god tur!

Endelig fikk den ring!

IMG_7736-red

Havsvala får ring på foten. Kanskje vil det bringe mer kunnskap om denne «kryptiske» arten?

Det ble ikke suksess med på fangst av havsvaler på Vingleia utenfor Mausundvær i fjor (se tidligere innlegg), selv om det meste ellers var vellykket (som disse turene pleier å være, fugl eller ikke). Nytt forsøk i 2013, denne gang til Halten. Nest siste helga i august dro fuglegutta på tur til denne øygruppen ytterst i Frohavet. Straks etter ankomst ble det klargjort til fangst, og så var det bare å krysse fingrer på nytt. Første natta ble resultatløs, men natt 2 «smalt» det! Klokken 01.30 a.m. gikk alarmen – havsvale i nettet! Det gikk rimelig raskt å komme ut av REM-søvnen da gitt! Havsvala fikk sin tilpassede ring, gutta fikk sine bilder (de fleste av mine ble uskarpe, muligens grunnet mye Jon Blund-bæsj på øynene…), og svala fikk så sin frihet tilbake. Til overmål gikk enda en havsvale i nettet denne natta, men da fikk søvnen førstepri….

Foto-EVi-havsvale

Og slik ser havsvala ut, en art som er sjelden å se, da den for det meste holder til på de store hav. Bildet velvillig utlånt av Erling Vikan (som nok var mer våken enn meg…)

Det var ikke bare havsvala som sto i fokus på turen til Halten og Frohavets mange holmer og skjær. Det meste av det som var der av andre fuglearter ble behørig notert ( i alt ca 50 arter), og som vanlig ble det en solid dose sosialt, ikke minst «mingling» med andre som var på øya denne helga. Blant annet ble det en tur et stykke ut på Haltenbanken i båten til Martin Kjøren som, sammen med kona Helga, har vært mangeårig vertskap på Halten. Under denne 4-5 timers turen var det blankt hav, ikke en krusning  på sjøen og 15-20 grader!  I følge Martin hadde han aldri opplevd noe slikt på de 16 årene han har vært på Halten!

Nok tekst – her følger noen fotoglimt fra natur, dyreliv og aktiviteter i dette øyparadiset ytterst i Frohavet. Det er bare å slå fast: Nok en fin tur! Takk til de mange fuglekompisene, som gang etter gang bidrar til å mekke minneverdige turer! Det blir nok flere.

IMG_7611-red

Like før ankomst Halten – solen i ferd med å gå ned i Haltenbanken.

IMG_7623-red

Den kjente krykkjeveggen på Halten. Dessverre ble det ingen hekkesuksess for krykkja i år. I følge lokalkjente ble de fleste ungene tatt av svartbak. Ingen nåde i naturen!

DSC_0182-red

Voksen krykkje med Halten fyr i bakgrunnen.

DSC_0169-red

Noen få terner var fortsatt på plass, her voksen makrellterne i det den forlater en stein bevokst med messinglav.

IMG_7658-red

Småfuglleting i rosebuskas. Men – hvem titter fram til venstre i buskaset? Gollum?

IMG_7729-red

I likhet med Vingleia i fjor, ble det også lav åling etter kysthumle på Halten. Emil har kontroll på fuglene…

IMG_7628-red

Gutta på tur på Haltenbanken – oppstilling i båten til skipper Martin.

DSC_0128-red

«Blækkstilla» på Frohavet! 2 ungmåker har funnet et selkadaver (havert), og småkrangler om maten.

DSC_0132-red

Og her en levende havert. Froan er landets viktigste yngleområde for denne selarten.

IMG_7754-red

Klokken er 05.30, morgenen etter seansen med havsvalefangst på natta. Søvn er oppskrytt!

Foto-EVi-Haltengutta-rev

Retur med «Frøyfart» fra Halten. Fra v. Kjell, Jørgen, Fredrik, Knut, blogger´n og Emil. Humøret er på topp etter nok en flott tur, og vel vitende om at det blir flere… Foto: Erling Vikan.

For øvrig: Det er dagen før dagen – Stortingsvalget 2013 står for døren. Bare en oppfordring på tampen om å bruke stemmeretten. Og stem rett! Stem på et parti som tar miljø på alvor, og som har miljø som hovedagenda! Og det kan godt være Miljøpartiet De Grønne… Med Rasmus Hansson inn på Stortinget, vil vi være sikret en folkevalgt som uredd står frem som miljøets talsmann!  Godt valg!

To ikke akkurat nært beslektede tema fra helga: Sykkelheisen Trampe ble gjenåpnet med brask og bram på Bakklandet lørdag 1. juni, og dagen etter fikk 4 nøster av noen kattugleunger i Klæbu ring på føttene sine. Men dette er jo en naturblogg «med nogo attåt», så da så…

Trampe først: Åpninga skjedde lørdag i 12- tiden, med masse mennesker til stede. Sykkelheisen er etter sigende verdens eneste i sitt slag, og det er en stor turistattraksjon, med mange besøk hvert år. Dessverre har heisen ofte vært i ustand, og det er vel ikke mange som har sett syklister på vei opp den bratte Brubakken ved hjelp av heisen. Altså slik det skal fungere. Vi avla et besøk noen få timer etter åpningen, og hadde håp om å få se og fotografere Trampe i aksjon. Men den gang ei – en rød lampe lyste iltert på panelet. Trampe sto i syv stener igjen. Det var som utgjort! Vi skriver 2013, med langt framtreden teknologisk kompetanse, og trøblete Trampe slår seg vrang igjen. Dermed ble det bare bilder av noen slukørede turister og syklister. Som en kompensasjon kan jeg imidlertid ta med et utsnitt fra danske «Politiken» fra oktober 2003, da en kjenning som er fotograf i denne avisa «beordret» meg opp sykkelheisen. Så altså – jeg har prøvd Trampe med suksess! Riktignok etter et par-tre mislykkede forsøk. Men jeg har da prøvd den…

Trampe-ny-1-red

En turist dirigerer en lokal syklist for å få et actionbilde fra oppstartsfasen, men Trampe ville ikke….

Trampe-ny-2-red

Flere frustrerte syklister kunne bare konstatere at Trampe nok en gang ikke virket…

Trampe-Politiken-red

Og her er beviset på at undertegnede en våt høstdag i 2003 ble fraktet til toppen av Brubakken med sykkelheisen Trampe. Autografjegere stiller seg i kø…

Og så til uglene i Klæbu – de virket i hvert fall! Og dermed fikk de ringer på føttene sine, slik at ringmerker Kjell og andre fugleinteresserte kan få vite mer om disse fuglenes liv og levned. Kattugla, for øvrig Kjells nærmeste nabo (!), har hekket på denne lokaliteten i mange år med stor suksess. Og i år kunne den gratuleres med rundt år – 10 år gammel begynner den å bli for en veteran å regne. Skjønt – ugler kan bli over 20 år gamle, så den har nok mange år på seg ennå til å produsere ugleunger. I år ble det 4, som må regnes som et middels stort kull. Moro med nærkontakt med disse små dunnøstene. Vi ønsker dem lykke til på livets vei!

Kattugle-ringmerking-2-red

En ugleunge måles, og en annen venter tålmodig på tur.

Kattugleunger-ringm-juni13-2-red

Og så er det ring på foten. Rutinert ringmerker Kjell har full kontroll.

Kattugle-ad-1-red

Full kontroll over situasjonen har også uglemor, som følger nøye med fra et nærstående grantre.

Kattugle-ringmerking-4-red

To ugleunger som er «ferdigbehandlet» sitter tålmodig og venter på å få komme tilbake i reiret, og gjenforenes med uglemor.