Sjeldne skyer og sjeldne arter

Det første bildet i dette innlegget viser mamatus-skyer over Bakklandet i Trondheim. Lyn og torden er ofte assosiert med denne type skyer, så også denne dagen, 18. juni 2022. Enkelt sagt så vokser mamatus-skyer vokser nedover, i motsetning til de mer vanlige skytypene. Det er luftbevegelser inne i skyen som skaper den typiske «buklete» formen. Stilig.

Bildene av den treboende soppen skjellkjuke er fra Dokkparken vis-a-vis Studentersamfunnet. Arten er ikke registrert i Trondheim før, og kun noen få ganger i Trøndelag. Den ble først funnet av Danka Milovanovic. Et knallfunn av en flott kjuke!

De to siste bildene viser to arter av såkalte halvspinnere, en gruppe sommerfugler som skiller seg ut ved et spesielt oppbygd øre ved basis av bakkroppen (!). Dette vises ikke på bildene, men begge er karakteristiske på sitt vis. Ospehalvspinneren er som navnet sier knyttet til osp/poppel, og er en forholdsvis vanlig art. Det siste bildet viser en flekkhalvspinner, som sitter hjemme akkurat i skrivende stund. En flott tegnet art, og det foreligger kun et funn i Trøndelag fra før (Velvangen/Stjørdal 1981). Det ser ikke ut til at dette funnet er dokumentert, så «min» er da kanskje det første som er dokumentert i fylket. Kult.

Høstglimt ´21

Et knippe høstmotiver, stort sett fra Trondheim og nærområdene rundt. Variert vær (som vanlig på disse trakter..) og mange opplevelser fra naturens rikdom kan stå som en grov oppsummering. Blir muligens noe større aktivitet på denne blogg når vinteren er ankommet. Til nå er feltvirksomhet prioritert, bl.a mange turer i Midt-Norge, som har utrolig mye fint å by på…

22 grader kl. 22.22…

…og det til overmål den 2. juli. I går registrerte vi den første virkelig sommerdagen i Trondheim og Trøndelag. Vi tok en bytur utpå kvelden, bare for å nyte sommerkvelden. Aldeles nydelig kveld! Og sjelden vare, i hvert fall denne våren og sommeren, som stort sett har vært kald og fuktig så langt. Byturen var fin den, dog med en liten nedtur beskrevet i forrige innlegg. Her er imidlertid noen bildeglimt med positive fortegn fra gårdagen. Overskriften skriver seg for øvrig fra bilturen tilbake fra byen, da jeg tilfeldigvis kikket på displayet bak rattet. Der sto klokka på 22.22 og temperaturen var 22 grader. Og det var altså den 2. juni. Snedig.

Morgenen startet riktignok noe beskjedent med tåke, som her på Leinstrand.

Men tåka forsvant fort, og maxtempen nådde 27 grader på det meste. På Nidarø tok en gruppe med tjeld det med ro i varmen…

På Tilfredshet kirkegård var det stor aktivitet ved et humlebol i en bjørkestamme. En opptur å se så mye humler. Det har ellers vært lite av den sorten å se så langt i år…

Kveldsstemning på Bakkklandet – 1

Kveldsstemning på Bakklandet – 2

 

Feil på Trampe & ring på ugler

To ikke akkurat nært beslektede tema fra helga: Sykkelheisen Trampe ble gjenåpnet med brask og bram på Bakklandet lørdag 1. juni, og dagen etter fikk 4 nøster av noen kattugleunger i Klæbu ring på føttene sine. Men dette er jo en naturblogg «med nogo attåt», så da så…

Trampe først: Åpninga skjedde lørdag i 12- tiden, med masse mennesker til stede. Sykkelheisen er etter sigende verdens eneste i sitt slag, og det er en stor turistattraksjon, med mange besøk hvert år. Dessverre har heisen ofte vært i ustand, og det er vel ikke mange som har sett syklister på vei opp den bratte Brubakken ved hjelp av heisen. Altså slik det skal fungere. Vi avla et besøk noen få timer etter åpningen, og hadde håp om å få se og fotografere Trampe i aksjon. Men den gang ei – en rød lampe lyste iltert på panelet. Trampe sto i syv stener igjen. Det var som utgjort! Vi skriver 2013, med langt framtreden teknologisk kompetanse, og trøblete Trampe slår seg vrang igjen. Dermed ble det bare bilder av noen slukørede turister og syklister. Som en kompensasjon kan jeg imidlertid ta med et utsnitt fra danske «Politiken» fra oktober 2003, da en kjenning som er fotograf i denne avisa «beordret» meg opp sykkelheisen. Så altså – jeg har prøvd Trampe med suksess! Riktignok etter et par-tre mislykkede forsøk. Men jeg har da prøvd den…

En turist dirigerer en lokal syklist for å få et actionbilde fra oppstartsfasen, men Trampe ville ikke….

Flere frustrerte syklister kunne bare konstatere at Trampe nok en gang ikke virket…

Og her er beviset på at undertegnede en våt høstdag i 2003 ble fraktet til toppen av Brubakken med sykkelheisen Trampe. Autografjegere stiller seg i kø…

Og så til uglene i Klæbu – de virket i hvert fall! Og dermed fikk de ringer på føttene sine, slik at ringmerker Kjell og andre fugleinteresserte kan få vite mer om disse fuglenes liv og levned. Kattugla, for øvrig Kjells nærmeste nabo (!), har hekket på denne lokaliteten i mange år med stor suksess. Og i år kunne den gratuleres med rundt år – 10 år gammel begynner den å bli for en veteran å regne. Skjønt – ugler kan bli over 20 år gamle, så den har nok mange år på seg ennå til å produsere ugleunger. I år ble det 4, som må regnes som et middels stort kull. Moro med nærkontakt med disse små dunnøstene. Vi ønsker dem lykke til på livets vei!

En ugleunge måles, og en annen venter tålmodig på tur.

Og så er det ring på foten. Rutinert ringmerker Kjell har full kontroll.

Full kontroll over situasjonen har også uglemor, som følger nøye med fra et nærstående grantre.

To ugleunger som er «ferdigbehandlet» sitter tålmodig og venter på å få komme tilbake i reiret, og gjenforenes med uglemor.