Et kvarters opphold ved kraftverket nedenfor Øvre Leirfoss sist søndag formiddag resulterte i en noe spesiell naturopplevelse. 
sss
 
En sangsvane kom flyvende oppover elva mellom fossene, åpenbart med formål å komme over den øvre dammen, og til andre og kanskje bedre beiteområder ovenfor fossen. Ved det første av to forsøk kom den for lavt, men klarte å snu, og fløy så nedover elva igjen. Etter en stund kom den tilbake, og gjorde et nytt forsøk på å få nok høyde til å komme over fossen. Det gikk ikke denne gangen heller, og den krasjlandet på et isdekt område øverst i selve fossen. Der ble den stående en stund og ta seg igjen, før den gjorde et forsøk på å komme seg nedover til elva. Svanen hadde nok skadet den ene foten i den harde landingen, og strevde litt med å gå. Og det bratte og isete berget gjorde det ikke akkurat enklere det heller. Normal «take-off» for svaner krever vanligvis store flater på land eller på vann, og en lang spurt, før de får nok luft under vingene til å fly. Den gjorde da heller ingen forsøk på å lette fra det bratte og glatte berget.
Den uheldige svanen stabbet seg nedover fossen, avsats for avsats, og hvilte seg i små vannspeil underveis. Under hele ferden fulgte den et åpent «vannsikkel», og klarte til slutt, med en del strev og harde mellomlandinger, å komme ned til elva.
Det gikk altså tilsynelatende bra til slutt, og så får en håpe at den ikke tok mer skade av nødlandingen enn at den kan slutte seg til sine artsfrender på tur mot hekkeplassene etter hvert.
S
 
 
Reklamer