Tag Archive: sangsvane


Frosset nebb og matauk i kloakk

Sangsvane-nebbfrost-1-red

Svane med gjenfrosset nebb.

Kvartbekkasin-jan10-5-red

Matleting med dopapir rundt føttene!

To bilder som hver på sin måte illustrerer at mange av vinterfuglene våre har tøffe tider nå, med langvarig kulde og lite tilgang på mat. Sangsvanene som er på plass ved Nedre Leirfoss for tiden, forsyner seg gladelig av brød som blir kastet til dem. En god anledning til å kombinere det å bistå med mat i knappe tider, og det å få oppleve de normalt sky fuglene på kloss hold. Legg for øvrig merke til nebbet på den bakerste av de to svanene på bildet. Det ser ut til å være helt gjenfrosset! Is på nebbet hadde for øvrig flere av svanene, men den forsvant stort sett i de de ristet på hodet. Vi får håpe denne svanen også klarte det til slutt.

Bildet av en kvartbekkasin er tatt for noen år siden, også en periode midtvinters med langvarig kulde. De fleste mindre elver og bekker var gjenfrosset, men her var det en bekk hvor det tydeligvis var en kloakklekkasje, og dermed litt varmere i vannet (…). Ordtaket «i nøden spiser Fanden fluer» passer godt i dette tilfellet. Bekkasinen fant tydligvis noe den kunne ete innimellom sjitruser og dopapir. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, passer vel også bra her…

Bekkasiner er vel arter som ikke kan fores i den forstand (annet enn indirekte ved å besørge kloakkutslipp, men det skal man vel ikke). Ender og svaner derimot kan gjerne forsynes med brødmat i disse tider. Og småfuglene selvfølgelig. Bare som en aldri så liten oppfordring…

Reklame

Sangsvane med nødlanding!

 
Et kvarters opphold ved kraftverket nedenfor Øvre Leirfoss sist søndag formiddag resulterte i en noe spesiell naturopplevelse. 
sss
 
En sangsvane kom flyvende oppover elva mellom fossene, åpenbart med formål å komme over den øvre dammen, og til andre og kanskje bedre beiteområder ovenfor fossen. Ved det første av to forsøk kom den for lavt, men klarte å snu, og fløy så nedover elva igjen. Etter en stund kom den tilbake, og gjorde et nytt forsøk på å få nok høyde til å komme over fossen. Det gikk ikke denne gangen heller, og den krasjlandet på et isdekt område øverst i selve fossen. Der ble den stående en stund og ta seg igjen, før den gjorde et forsøk på å komme seg nedover til elva. Svanen hadde nok skadet den ene foten i den harde landingen, og strevde litt med å gå. Og det bratte og isete berget gjorde det ikke akkurat enklere det heller. Normal «take-off» for svaner krever vanligvis store flater på land eller på vann, og en lang spurt, før de får nok luft under vingene til å fly. Den gjorde da heller ingen forsøk på å lette fra det bratte og glatte berget.
Den uheldige svanen stabbet seg nedover fossen, avsats for avsats, og hvilte seg i små vannspeil underveis. Under hele ferden fulgte den et åpent «vannsikkel», og klarte til slutt, med en del strev og harde mellomlandinger, å komme ned til elva.
Det gikk altså tilsynelatende bra til slutt, og så får en håpe at den ikke tok mer skade av nødlandingen enn at den kan slutte seg til sine artsfrender på tur mot hekkeplassene etter hvert.
S