Kantskog-hoget-NedreLeirfoss-red

Verdifull kantskog hogget ved Nedre Leirfoss

Det er gjerne et stort engasjement og mye mediefokus når større naturområder står i fare for å gå tapt som følge av f.eks industriutbygging, boligbygging, kraftutbygging, veibygging etc etc.

Men hva med de mange småbiotopene som ødelegges rundt om i landet? Og som skjer i et stadig større omfang, kanskje særlig i byer og bynære områder. Og som oftest skjer uten at det blir gjennomført noen vurderinger av miljøkonsekvenser på forhånd. Plutselig en dag så er de bare borte. Nærnaturen er blitt fattigere, og insekter, dyre- og fuglearterarter har mistet viktige deler av sine leveområder.

Jeg tar med to eksempler i dette innlegget. Bildet over viser snauhogde elvebredder ved Nidelva, like ovenfor Nedre Leirfoss. Et område som før det ble hogget besto av et tett kratt av selje og gråor, delvis gamle trær hvor stammer og greiner hang ut over elva og skapte skjul for f.eks matletende fugl. Ikke noe stort areal – vi snakker vel om et dekar til sammen kanskje. Men, til tross for sin beskjedne størrelse var et svært viktig område for mange fuglearter. Jeg har vært der mye de senere årene, og sett bl.a sjeldne arter som sothøne, sivhøne og lappfiskand på matleting. Både fossekall og vintererle hekker i/ved Leirfossen, og begge har i stor grad benyttet akkurat dette området i hekketiden. Og så kan man jo selvfølgelig fremheve at lokaliteten er liten, og at det er andre tilsvarende områder ellers langs Nidelva. Men jeg tror at akkurat her var det en opphopning av næringsmateriale som kom seilende nedover elva, stuket mot fossedammen, og ble værende som lett tilgjengelig mat på et lite areal. Og godt med vegetasjon å gjemme seg i. Ellers har ei grovvokst or ved elvebredden nærmest, i flere år nå vært hekkeplass for et spettmeispar. Og en dvergspett har også hatt fast «trommeplass» på trær og telefonstolper de siste vårene. I det hele tatt – dette har vært et lite område av stor betydning for mange fuglearter. Nå er det borte. Trolig er det også for godt, for jeg regner med at hogsten har sammenheng med kraftverket. At det muligens har vært problemer med kvist og kvas i turbinene. Eller at det har noe med beredskap og tilgjengelighet ved dammen å gjøre. Jeg vet ikke. Men nok et tap for naturen er det.  En liten biotop, ja – men det føyer seg inn i det store bildet med tap av naturmangfold…

Sivhøne-NL-apr10-3-red

Blant andre sivhøna har mistet en liten, men viktig biotop for matsøk.

Under et annet eksempel på en liten men viktig biotop som nå er blitt historie. En liten ravinedal i mitt nærområde, med et bekkeløp i bunnen, og med en «urskog» av gammel gråor og storvokste seljer, ble i løpet av kort tid sanert og fylt igjen med jordmasser. Her var det vår/sommer en stabil og stor trostekoloni, og både gulsanger og munk hørtes syngende hver vår. Flere sjeldne sopparter, og sikkert mye mere av interessant biologisk mangfold…. Synd jeg ikke har et bilde av den opprinnnelige biotopen, men slik ser den ut i dag. Ikke mer hekkende trost og jublende sangfugler her.

Leirravine-ødelagt-Skjetlein-red

Den triste rest av nok en liten men viktig biotop for mange arter.

Gråtrost-reirunger-2-red

Gråtrosten må finne seg et annet sted for å fostre opp unger når våren kommer…

I tillegg til tap av natur i større skala, mister vi altså også småbiotoper i et stadig større omfang. Jeg kunne nevnt i fleng flere områder som jeg kjenner til fra nærområdet, bl.a buskvegetasjonen som ble fjernet fra strandsonen ved Nidelva/Nidarosdomen,  flere andre gjenfylte små ravinedaler, trær og busker som ofres i fortettingens navn og mye mer. Men jeg blir bare deppa. Og bildet er sikkert det samme i andre deler av landet også. Mange av tiltakene har for så vidt legitime begrunnelser, f.eks sikkerhet og stabilisering av leirgrunn, deponering av overskuddsmasser etc. Men okkesom – naturen blir den tapende part.

Min oppfordring til lokale myndigheter, og til naturvernorganisasjoner og ellers naturengasjerte mennesker, blir å rette fokus også på verdien av de små biotopene. Først og fremst av hensyn til artsmangfoldet som er knyttet til disse områdene, men også av hensyn til oss mennesker. Tap av natur og biologisk mangfold slår til sist ubønnhørlig tilbake på oss selv…..

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements